Hva er det som skjer med moralnormene?

I MANGE land var Bibelen i hundrevis av år den ubestridte norm når det gjaldt moral. Selv om ikke alle levde opp til dens opphøyde prinsipper, gav Bibelen det samfunnet som godtok den, et felles moralsk språk og tjente som en prøvestein når en skulle avgjøre hva som var rett, og hva som var galt. Men Joseph O’Hare, som er rektor ved et jesuittisk universitet, sa beklagende: «Vi har hatt et sett tradisjonelle normer som er blitt utfordret, og som er blitt funnet utilfredsstillende eller gammeldags. Nå ser det ikke ut til at det finnes noen moralnormer i det hele tatt.»

Hva var det som gjorde at de moralnormene som var basert på Bibelen, ble upopulære? Én mulig faktor er det at utviklingsteorien ble godtatt i vide kretser. Boken American Values: Opposing Viewpoints sier: «I alle sivilisasjoner en kjenner til, trodde folk på to verdener: en synlig og en usynlig. . . . Den usynlige verden dannet grunnlag for oppfatninger og verdier. . . . Det var den som holdt samfunnet sammen. Men i midten av forrige århundre begynte folk å få vite at det ikke fantes noen usynlig verden. Den eksisterte ikke og hadde aldri gjort det.» Spesielt fra da av ble Bibelen og dens moralnormer utsatt for angrep uten sidestykke. Blant disse filosofiske angrepene var den såkalte historisk-kritiske bibelforskning og utgivelsen av Darwins bok Origin of Species (Artenes opprinnelse).a

Utviklingslæren har svekket manges tro på Bibelens autoritet. Som en artikkel i Harvard Magazine uttrykker det, ble Bibelen nå bare betraktet som «en vakker allegori». Dette fikk katastrofale følger for moralfølelsen. Som den kjente vitenskapsmannen Fred Hoyle sa, er utviklingslæren blitt «et carte blanche til å følge en hvilken som helst opportunistisk atferd».

Utviklingslæren er naturligvis bare en del av bildet. To verdenskriger har bidratt til å gjøre folk enda mer desillusjonert når det gjelder religion. Den industrielle revolusjon har medført store forandringer i samfunnet, ikke minst på det moralske område. Dessuten har massemediene, som øver sterk påvirkning, raskt fått stor utbredelse og dermed gjort det mulig å utsette folk for umoralsk påvirkning i stor målestokk.

Alt er relativt, eller?

Det er derfor ikke så rart at mange mennesker ikke har noen moralsk referanseramme. De driver rundt uten mål og med, akkurat som et skip uten ror. Mange har for eksempel latt seg påvirke av en av tidens strømninger, moralsk relativisme, og har antatt det syn at «etiske sannheter varierer med de ulike individer og grupper som framholder dem». Ifølge denne filosofien finnes det ingen absolutte verdier — alt er relativt. ’Det som er galt for deg, kan være riktig for en annen,’ hevder relativistene. Fordi deres moralske kompass peker i en hvilken som helst retning, er de snare til å akseptere nesten en hvilken som helst slags oppførsel.

Derfor er en handling som tidligere ville ha blitt beskrevet som «syndig» eller «gal», nå bare «tåpelig». Handlingen blir kanskje unnskyldt som «syk», men ikke fordømt som «umoralsk». Dette får en til å tenke på forholdene på profeten Jesajas’ tid, da det var noen ’som kalte det onde godt og det gode ondt’, og ’som gjorde mørke til lys og lys til mørke’. — Jesaja 5: 20.

Å legge skylden på andre

En annen av tidens moralske strømninger dreier seg om å legge skylden på andre. Adam la skylden på Eva, og deretter la Eva skylden på slangen. Dagens lovovertredere spiller det samme spillet, som går ut på å unndra seg ansvar, og de får ofte hjelp av jurister og psykiatere til å gjøre det. I en artikkel i U.S.News & World Report ble psykiaterne beskyldt for å ha «oppfunnet nye sykdommer som framstiller lovbrytere som hjelpeløse ofre». Den amerikanske psykiaterforening overveide seriøst å betegne voldtektsforbrytere som ofre for en sykdom med det fantasifulle navnet ’psykoseksuell forstyrrelse som gir seg utslag i trang til å voldta’. Noen mente at dette ville ha vært ensbetydende med å gi menn rett til ustraffet å begå voldtekt. «Kvinnene protesterte så kraftig at en raskt fant ut at trangen til å voldta ikke var en sykdom likevel.»

Det er naturligvis ikke til å komme bort fra at traumatiske opplevelser i barndommen kan ha skadelig innvirkning på en person også etter at han er blitt voksen. Men det er galt å hevde at slike opplevelser kan unnskylde en voldelig eller umoralsk atferd i voksen alder.

De unge — uten moralsk kompass

Forvirringen på det moralske område har satt spor etter seg, spesielt hos de unge, som er mottagelige for inntrykk. Forskeren Robert Coles ved Harvard universitet oppdaget at det ikke finnes et enkelt sett grunnleggende verdier som amerikanske barn lar seg lede av i moralske spørsmål. De lar seg lede av en rekke forskjellige kompasser og verdinormer. Nesten 60 prosent av en gruppe skoleelever som ble intervjuet, sa at de lot seg lede av det som gjør at de kommer seg fram, eller av det som får dem til å føle seg vel.

Noen ganger bidrar skolene til å øke den moralske forvirringen. Tenk på et program som ble innført på amerikanske skoler for noen år siden, og som øver stor påvirkning. Programmet kalles «avklaring av verdier». Hva går de grunnleggende læresetningene ut på? At barn bør få frihet til å velge sine egne moralnormer.

Den moralske tomhet som preger en slik holdning, framgår av noe som en skoleelev i New York opplevde. Hun bestemte seg for å innlevere en veske hun hadde funnet, som inneholdt 1000 dollar i kontanter. Hvordan reagerte de andre elevene som var blitt undervist i etikk og moral? Hun ble ertet og hånt for det hun gjorde! Noe som var enda verre, var at ikke én av lærerne og heller ikke skolens rektor roste henne for hennes ærlighet. En lærer unnskyldte denne fullstendige tausheten ved å si: «Hvis jeg uttaler meg om hva jeg mener er rett og galt, da er jeg ikke lenger en nøytral rådgiver.»

Kan kirkene forhindre det moralske forfallet?

Det er ikke overraskende at den sørgelige tilstand som verden befinner seg i når det gjelder moral, har gitt tilbakeslag. Mange roper nå på en tilbakevending til tradisjonelle verdier, noe som for enkelte betyr en tilbakevending til religion. Kirkesamfunnene har imidlertid ikke mye å skryte av når det gjelder å sørge for moralsk veiledning. I USA innrømmet den presbyterianske kirkes generalforsamling: «Vi står overfor en krise som har skremmende dimensjoner og følger.» Hva består denne krisen i? «Mellom 10 og 23 prosent av landets prester har gjort seksuelle tilnærmelser til sognebarn, ansatte og andre eller har hatt seksuell kontakt med dem.»

Over hele verden er det derfor mange som er desillusjonert når det gjelder religion. Direktøren for U.S. Business and Industrial Council uttalte seg på vegne av disse da han sa: «Religiøse institusjoner har unnlatt å overbringe sine historiske verdier og er i mange tilfelle blitt en del av [det moralske] problemet ved å fremme frigjøringsteologien og liberale synspunkter på den menneskelige atferd.»

Det er derfor tydelig at det ikke er nok at mennesker følger sin samvittighet, som ikke er oppøvd. Dagens moralske utglidning kommer ikke til å resultere i noe annet enn et fullstendig moralsk sammenbrudd. Vi trenger veiledning fra en som er høyere enn oss selv. — Jevnfør Ordspråkene 14: 12; Jeremia 10: 23.

Det finnes en slik veiledning. Den er tilgjengelig for alle som er interessert.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 5]

Troen på utviklingslæren var blant de faktorene som bevirket at Bibelens moralnormer ble upopulære

[Uthevet tekst på side 6]

’Mellom 10 og 23 prosent av prestene i USA har hatt seksuell kontakt med sognebarn, ansatte og andre’

[Bilde på side 7]

Presteskapet har fremmet verdinormer som er basert på menneskelig visdom i stedet for på Bibelen