Hjelp barna dine til å mestre stress

«For mange barn er det slik at når de har behov for å prate, er det ingen hjemme — verken i bokstavelig eller i følelsesmessig forstand.» — Depression—What Families Should Know.

FAMILIEN er treffende blitt kalt et følelsesmessig laboratorium. Det er et forskningssenter der et barn utprøver sine oppfatninger, iakttar resultatene og begynner å trekke visse slutninger angående livet. Hvordan kan foreldre forvisse seg om at barna foretar disse livsviktige eksperimentene i et sunt, og ikke i et stressfylt, miljø?

Lytt

Boken The Child in Crisis gir foreldrene denne oppfordringen: «Hold dialogen med barnet i gang.» Dialogen er som en livline mellom foreldre og barn, og den er spesielt viktig når det har inntruffet en traumatisk hendelse i familien. Trekk aldri den slutning at hvis barnet er stille, betyr det at han eller hun tar det fint eller er i ferd med å venne seg til situasjonen. Det kan godt hende at barnet rett og slett undertrykker sin angst og lider i stillhet, slik tilfellet var med en sju år gammel jente som la på seg 15 kilo i løpet av de første seks månedene etter at foreldrene hennes ble separert.

Ordet «dialog» viser at det er to eller flere som deltar i samtalen. Faren eller moren bør derfor ikke stå for all pratingen selv. Rick og Sue søkte profesjonell hjelp da deres seks år gamle sønn oppførte seg stadig mer viltert og uregjerlig hjemme. Da rådgiveren traff hele familien, la ha merke til noe. «Foreldrene analyserte alt intellektuelt og kom med lange og ofte omfattende forklaringer,» sa han. «Dessuten hadde foreldrene en tendens til å overta hele samtalen, og jeg kunne se at barna var i ferd med å bli utålmodige.» Det er en fordel å la et barn selv få uttrykke seg. (Jevnfør Job 32: 20.) Hvis barnet ikke kan få snakke ut om problemene når de oppstår, kommer det kanskje senere til å la dem få utløp gjennom sin oppførsel. — Jevnfør Ordspråkene 18: 1.

Dialog er viktig når det er behov for tukt. Hvordan stiller barnet seg til rettledningen? Forstår det hvorfor rettledningen blir gitt? I stedet for bare å fortelle barnet hvordan det bør se på saken, bør en finne ut hva som bor i dets hjerte. Resonner med barnet, slik at det kan bli ledet til å trekke den rette slutningen. «Tilby hjerneføde, men la barnet besørge tyggingen,» skriver Elaine Fantle Shimberg.

Å erkjenne følelser

Noen foreldre setter en stopper for dialogen med slike uttalelser som: «Slutt å gråte», «Du burde ikke føle det slik», og «Det er ikke så ille som du tror». Det er langt bedre å erkjenne barnets følelser. En kan for eksempel si: «Jeg ser at det er noe du er lei for», «Du ser virkelig oppbrakt ut», eller «Jeg vet at du sikkert er skuffet». Dette vil holde dialogen i gang.

Boken How to Talk so Kids Will Listen & Listen so Kids Will Talk har en viktig kommentar i denne forbindelse: «Jo mer du forsøker å skyve et barns ulykkelige følelser bort, jo vanskeligere vil det være for barnet å frigjøre seg fra dem. Jo lettere du kan akseptere de negative følelsene, jo lettere er det for barnet å bli kvitt dem. Jeg tror en kan si at hvis du ønsker å ha en lykkelig familie, bør du være innstilt på å tillate at det blir gitt uttrykk for en mengde negative følelser.» — Jevnfør Forkynneren 7: 3, NW.

Vis empati

«Fordi de fleste voksne betrakter barnets verden fra sin egen referanseramme, er det vanskelig for dem å forestille seg at andre enn de selv kan ha et stressfylt liv,» skriver Mary Susan Miller.

Ja, foreldre glemmer lett den smerte og angst som de selv følte da de vokste opp. Derfor bagatelliserer de ofte de påkjenninger som barna er utsatt for. Foreldre må huske hvordan det var å miste et kjæledyr, å oppleve at en venn døde, og å flytte til et nytt sted. De bør huske det som de selv var redd for da de var barn — også den irrasjonelle angsten. Evnen til å huske er en nøkkel til å kunne vise empati.

Vær et godt eksempel

Hvordan barnet ditt reagerer på stress, er i høy grad avhengig av hvordan du som far eller mor reagerer på det. Prøver du å redusere stresset ved å gripe til vold? I så fall bør du ikke bli overrasket hvis barnet lar sin angst få utløp på samme måte. Lider du i stillhet når du er svært foruroliget? Hvordan kan du da kreve at barnet skal være åpent og tillitsfullt? Er det slik hjemme hos dere at påkjenninger som skyldes stress, holdes så godt skjult at dere benekter dem i stedet for å erkjenne dem og arbeide med dem? Da bør du ikke bli overrasket over den virkning dette kan ha på barnet både fysisk og følelsesmessig, for ethvert forsøk på å undertrykke angst vil vanligvis bare bevirke at angsten gir seg enda sterkere utslag.

Det å oppdra barn i en stressfylt verden byr på spesielle utfordringer for foreldre. Studium av Bibelen har hjulpet mange til å møte disse utfordringene. Dette er hva vi kan vente, for Bibelens Forfatter er den samme som Han som har innstiftet familielivet. «Guds visdom har rett, det viser dens resultater,» sa Jesus Kristus. (Matteus 11: 19, The New English Bible) Når foreldre anvender Bibelens prinsipper i praksis, vil de oppdage at Skriften er «nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet». — 2. Timoteus 3: 16.

[Bilde på side 10]

God kommunikasjon fjerner stress

[Bilde på side 11]

En gutt spiller melk, broren hans gjør narr av ham, men faren viser forståelse og trøster ham