Hvordan voldtektsofre kan mestre sin situasjon

For 33 år siden ble Mary truet med kniv og voldtatt. Fremdeles får Mary hjertebank og blir klam på hendene når hun forsøker å beskrive hendelsen. «Det er det mest nedverdigende en kvinne kan gjennomgå,» sier hun, nesten på gråten. «Det er en stygg, grufull opplevelse.»

VOLDTEKT kan følelsesmessig sett være en av de mest knusende opplevelser i et menneskes liv, og virkningene kan vare livet ut. I forbindelse med en undersøkelse fortalte nesten en tredjedel av de intervjuede voldtektsofrene at de hadde tenkt på den muligheten å begå selvmord, og de aller fleste sa at opplevelsen hadde forandret dem for bestandig.

Virkningene kan være spesielt ødeleggende når kvinnen kjenner den som går løs på henne. En kvinne som er blitt voldtatt av en hun kjenner, får sjeldnere støtte fra andre, enten fordi hun ikke forteller noen hva som har skjedd, eller fordi ingen tror at det var voldtekt, selv om hun forteller det. Siden hun ble overfalt av en hun stolte på, er det også mer sannsynlig at hun laster seg selv og tviler på sin evne til å bedømme andre.

Ta imot hjelp

Mange som kommer fra en voldtekt med livet i behold, reagerer med sjokk og fortrengning. En kvinne ble voldtatt like før en viktig universitetseksamen. Hun fortrengte voldtekten til etter at hun hadde avlagt prøven. En annen voldtatt kvinne sier: «Jeg kunne ikke tillate meg selv å huske noe av det fordi vedkommende, som jeg kjente og stolte på, forvandlet seg til en overfallsmann like for øynene mine. Jeg visste ikke at man kunne bli voldtatt av en man kjente. Det lyder kanskje tåpelig, men denne oppfatningen førte til at jeg satt tilbake uten håp. Jeg følte meg så alene.»

Noen kvinner fortsetter å benekte det som skjedde, ved at de ikke forteller noen om voldtekten. De fortrenger overfallet i årevis, noe som forsinker helbredelsesprosessen og fører til andre følelsesmessige problemer som de kanskje ikke forbinder med voldtekten.

Hvis du er voldtatt, vil du sannsynligvis ikke bli bedre før du snakker med andre om det. En betrodd venn kan hjelpe deg til å innse at det som skjedde med deg, virkelig var voldtekt og ikke noe du kan lastes for. Et gammelt ordspråk lyder slik: «En venn viser alltid kjærlighet, og en frende er født til å hjelpe i nød.» (Ordspråkene 17: 17) Åndelige hyrder kan også vise seg å være «som et ly mot vinden og som et skjul mot styrtregn». (Jesaja 32: 2; 1. Tessaloniker 5: 14) For noen voldtektsofre kan det være nødvendig å ta kontakt med et krisesenter for voldtektsofre eller en profesjonell rådgiver for å få hjelp til å få orden på sine følelser.

Voldtektsofre er ofte redd for å snakke om voldtekten fordi de går med skyldfølelse, spesielt hvis de ble seksuelt opphisset under overgrepet. De føler seg kanskje skitne og unyttige og laster seg selv for voldtekten — til tross for at det er voldtektsmannen, og bare han, som har skylden.

«Det å ha en god venn å snakke med var en lettelse,» sier Mary, som betrodde seg til en medkristen. «Jeg kunne snakke med henne uten å føle meg skitten og uten å føle skam på grunn av voldtekten.»

Støtt opp om henne

Det vil derimot være upassende og ukjærlig hvis voldtektsofferets venner stiller seg tvilende til det hun sier, eller ser det som sin oppgave å finne ut om hun «virkelig ble voldtatt». Kom aldri med antydninger om at hun nøt det eller var umoralsk. Det viktigste en venn kan gjøre når hun ber om hjelp, er å tro på henne. Prøv å berolige henne. Vær tilgjengelig og lytt når hun ønsker å snakke, men press henne ikke til å komme med detaljer.

Hvis voldtekten har skjedd nylig, kan offerets venner skaffe henne legehjelp og tilby henne et trygt oppholdssted. De bør oppfordre henne til å anmelde voldtekten, men la henne treffe avgjørelsene selv. Hun har nettopp vært oppe i en situasjon hvor hun var fratatt all mulighet til å bestemme over det som skjedde. La henne få tilbake noe av denne muligheten til å bestemme ved å overlate til henne selv å velge hva hun nå skal foreta seg.

Familiene til voldtektsofre må motstå impulsen til å reagere følelsesmessig på situasjonen. De føler kanskje trang til å finne noen de kan gi skylden for voldtekten, eller til å hevne seg på voldtektsmannen, men ikke noe av dette hjelper offeret. (Romerne 12: 19) Det å legge skylden for det som skjedde, på noen annen enn voldtektsmannen er nytteløst, og det å søke hevn er farlig. Det vil få den voldtatte til å bekymre seg for sine pårørendes sikkerhet i stedet for å konsentrere seg om å komme seg etter det som har skjedd.

Familiene bør også være klar over at mange som er blitt voldtatt, ser annerledes på det seksuelle samliv etter voldtekten. I deres sinn er sex blitt til et våpen, og de kan ha vanskeligheter med det seksuelle samliv i lengre tid, også sammen med en de er glad i og stoler på. En ektemann bør derfor ikke legge press på sin kone for å få henne til å gjenoppta det seksuelle samliv før hun er rede til det. (1. Peter 3: 7) Familiene kan være til hjelp ved å bygge opp en ung kvinnes selvaktelse og vise henne at hun fremdeles er elsket og respektert til tross for det som har skjedd med henne. Det vil være behov for vedvarende støtte i løpet av den ofte lange prosessen med å komme til hektene følelsesmessig sett.

Hvordan man kan overvinne frykt og depresjon

Voldtatte kvinner sier at deres mest overveldende reaksjon er frykt. Under voldtekten gikk de fleste av dem ut fra at de ikke ville komme fra overgrepet med livet i behold. Senere frykter de at de kan bli voldtatt på nytt, og de frykter kanskje til og med at de kan komme til å støte på voldtektsmannen igjen.

Den frykten de følte under voldtekten, kan dukke opp igjen når de støter på lyder, lukter og steder som minner om overgrepet. Hvis en kvinne ble voldtatt i en bakgate, vil hun kanskje være redd for å gå inn i en bakgate. Hvis hun ble voldtatt hjemme, vil hun kanskje aldri mer føle seg trygg der og er kanskje nødt til å flytte. Til og med duften av et etterbarberingsvann som ligner voldtektsmannens, kan vekke ubehagelige minner.

Det er sjelden voldtekt fører til svangerskap, men mange voldtatte kvinner er likevel skrekkslagne ved tanken på en slik mulighet. Mange er også med god grunn bekymret for at de kan ha pådratt seg en seksuelt overført sykdom. Omkring halvparten av alle som er blitt voldtatt, blir rammet av depresjon og en følelse av håpløshet og av at de ikke er noe verd, og dette kan vare fra noen uker til flere måneder. De får kanskje også angst, fobier og panikkanfall å kjempe med.

Kvinner som ikke var i stand til å avverge en voldtekt, kan likevel i tidens løp klare å få orden på sine tanker, følelser og reaksjoner etter overgrepet. De kan lære å erstatte negative tanker med positive tanker om seg selv.

I en bok som gir veiledning til voldtektsofre, sier Linda Ledray: «I stedet for å si til deg selv at du er svak, udugelig eller hjelpeløs, kan du lære å si til deg selv at du klarer deg bra og har kommet langt siden den forvirrende tiden like etter overgrepet. Hver dag du føler deg mindre overveldet av negative tanker og følelser, kan du si til deg selv: ’Jeg begynner å lære å gjenvinne kontrollen over tilværelsen.’» — Recovering From Rape.

Frykten kan også overvinnes ved at man lærer å påvise nøyaktig hva det er som framkaller den. Når en kvinne som er blitt voldtatt, blir klar over hva det er som utløser frykten, kan hun spørre seg selv: Hvor rimelig er denne frykten? Hvis hun for eksempel ser en som ligner voldtektsmannen, kan hun si til seg selv at han ikke er voldtektsmannen, og at han ikke kommer til å gjøre henne noe vondt.

En annen metode som anbefales som et middel mot frykt, er at den voldtatte kvinnen setter opp en liste over virksomheter eller situasjoner hun er redd for. Hun rangerer dem fra de minst skremmende til de mest skremmende. Deretter forestiller hun seg at hun befinner seg i den minst skremmende situasjonen til hun ikke lenger synes den virker skremmende. Så tar hun for seg punkt for punkt på listen til hun kan tenke på alle situasjonene uten ubehag.

Med hjelp av en venn kan hun deretter gå over til å ta for seg disse situasjonene i det virkelige liv, for eksempel å gå ut om kvelden eller å være alene. Hun kan da til slutt få frykten under kontroll, slik at den ikke lenger forstyrrer henne i hennes daglige gjøremål. Men fryktsomhet i forbindelse med visse handlinger — for eksempel det å ferdes i en mørk bakgate om kvelden — er helt normalt, og det ville ikke tjene til noe å forsøke å overvinne den utrygghet man føler i slike situasjoner.

Kanaliser harmen i riktig retning

De som har vært utsatt for voldtekt, føler ofte harme, og deres harme kan til å begynne med være rettet mot alle menn. Etter hvert som tiden går, blir den vanligvis konsentrert om voldtektsmannen. Sinte mennesker slår ofte om seg i blinde. Noen kvinner som er blitt voldtatt, reagerer kanskje på den måten at de undertrykker sine følelser. Men harme kan kanaliseres på en konstruktiv måte, og hvis en kvinne styrer sin harme riktig, kan det hjelpe henne til å komme ovenpå igjen. I Bibelen heter det: «Vær vrede, og synd likevel ikke.» — Efeserne 4: 26.

Voldtektsofre behøver for det første ikke å være redd for å gi uttrykk for harme. De kan snakke med andre om det de har opplevd. Det kan også være en hjelp å engasjere seg i den etterfølgende rettssaken eller å skrive ned det som skjer. De kan også få avløp for sin harme ved å drive med fysiske aktiviteter, for eksempel spille tennis eller håndball eller gå, jogge, sykle eller svømme, noe som også har den fordel at det er en hjelp til å motvirke depresjon.

Du kan gjenvinne kontrollen over ditt liv.

Hvordan vil det bli slutt på voldtekt?

Det å gjøre slutt på voldtekt innebærer noe mer enn at kvinner unngår voldtektsmenn eller klarer å riste dem av seg. «Det er menn som voldtar, og menn som kollektivt sett har makt til å gjøre slutt på voldtekt,» sier forfatteren Timothy Beneke i sin bok Men on Rape.

Det vil ikke bli slutt på voldtekt før menn slutter å behandle kvinner som rene kjønnsobjekter og innser at et godt forhold ikke oppstår som en følge av at menn skaffer seg overtaket ved å benytte vold. På det individuelle plan kan menn ta bladet fra munnen og påvirke andre menn. Både menn og kvinner kan nekte å la seg underholde av vittigheter om sex, se på filmer med seksuell aggresjon eller støtte annonsører som spiller på sex for å selge sine produkter. Bibelen gir oss følgende råd: «Utukt og urenhet av ethvert slag eller griskhet må ikke engang nevnes blant dere, slik som det sømmer seg for hellige; heller ikke skammelig oppførsel eller tåpelig snakk eller grove vittigheter, ting som ikke er passende, men heller takksigelse.» — Efeserne 5: 3, 4.

Foreldre kan ved sitt eksempel lære barna sine å ha respekt for kvinner. De kan lære sine sønner å ha det samme syn på kvinner som Jehova Gud har. Gud er ikke partisk. (Apostlenes gjerninger 10: 34) Foreldre kan lære sine sønner å være venner med kvinner og føle seg vel i deres nærvær, slik Jesus gjorde. De kan lære sine sønner at seksuelt samkvem er en øm kjærlighetshandling som utelukkende er forbeholdt ens ektefelle. Foreldre kan gi tydelig uttrykk for at vold ikke vil bli tolerert, og at de heller ikke liker at noen opptrer dominerende. (Salme 11: 5) De kan oppfordre barna sine til å drøfte seksuelle spørsmål åpent med dem og til å motstå seksuelt press.

Et problem som snart skal opphøre

Det vil imidlertid ikke bli slutt på voldtekt uten at det skjer revolusjonerende forandringer i verdenssamfunnet. «Voldtekt er ikke bare et individuelt problem; det er også et familieproblem, et sosialt problem og et nasjonalt problem,» sier forskeren Linda Ledray.

Bibelen lover at det skal opprettes et verdensomfattende samfunn som er fritt for vold, et samfunn hvor menneskene ikke lenger skal utøve ’makt over andre og volde dem skade’. (Forkynneren 8: 9; Jesaja 60: 18) Den tid vil snart komme da Jehova Gud ikke vil tolerere noen form for maktmisbruk, heller ikke voldtekt. — Salme 37: 9, 20.

I dette nye verdensomfattende samfunn vil alle mennesker bli opplært til å være fredsommelige, og de vil elske hverandre uten å gjøre forskjell på grunn av kjønn, rase eller nasjonalitet. (Jesaja 54: 13) Når den tid kommer, vil ydmyke mennesker leve uten frykt for venner eller fremmede, og de vil «glede seg over lykke og fred». — Salme 37: 11.

[Ramme/bilde på side 9]

Hvis du blir voldtatt:

□ Søk legehjelp.

□ Hvis du ønsker det, og hvis det er mulig, bør du be om at en profesjonell støttekontakt for voldtatte følger deg til medisinske undersøkelser og rettsmøter.

□ Tilkall politiet så snart du er i stand til det. Rådgivere anbefaler at politiet blir informert av hensyn til din egen og andre kvinners sikkerhet. Det å melde fra til politiet er ikke det samme som å gå til rettssak, men hvis du senere velger å gå til rettssak, vil saken din stå svakere hvis du har ventet med å melde fra.

□ Ta vare på bevis. Ikke bad, skift klær, vask eller gre håret eller ødelegg fingeravtrykk eller fotavtrykk.

□ Medisinsk personale vil samle inn beviser og ta prøver med henblikk på seksuelt overførte sykdommer og svangerskap. Hvis de tilbyr svangerskapsforebyggende medikamenter, såkalte dagen-derpå-piller, bør kristne være klar over at slike medikamenter kan føre til at kroppen aborterer et befruktet egg.

□ Gjør det du må, for å føle deg trygg — skift låser, bo hos en venninne, barrikader døren — enten det kan virke som om du overreagerer eller ikke.

□ Hent framfor alt støtte i Bibelen og be til Jehova, uttal hans navn høyt, både under og etter overgrepet. Hent støtte hos de eldste og andre nære venner i menigheten. Gå på møtene så sant det er mulig, og søk fellesskap med medkristne i tjenesten.