Niagarafossen — en strålende juvel
Av Våkn opp!s medarbeider i Canada
«NOE av det vakreste, mest forunderlige og storslåtte naturens krefter noensinne har konstruert!» utbrøt Canadas generalguvernør lord Dufferin i en tale til Ontarios kunstnerforening i Toronto. Året var 1878, og han sa dette til støtte for opprettelsen av en offentlig park i den hensikt å beskytte og bevare Niagarafossens «ærefryktinngytende særpreg».
Dette naturens under er så majestetisk at det nesten ikke kan beskrives. For et imponerende syn! Folk fra alle deler av verden kommer for å beskue denne strålende juvelen.
Historien forteller at europeerne første gang fikk kjennskap til dette «vannets torden», Niagarafossen, for over 300 år siden. I 1644 nevnte den franske legen Le Sieur Gendron dette imponerende synet i brev som han sendte til venner i Frankrike. Senere stimulerte misjonærer og handels- og oppdagelsesreisende andres interesse og fantasi ved sine fortellinger om en tordnende foss mellom Eriesjøen og Ontariosjøen.
Niagarafossen består egentlig av to fosser som ligger på grensen mellom Canada og De forente stater. Den ene, Horseshoe Falls (Hesteskofossen) ligger på den kanadiske siden, og den andre, den amerikanske fossen, ligger på den amerikanske siden. For å kunne nyte synet av denne strålende juvelen måtte de første reisende klatre gjennom myrlendte kløfter og ta seg fram langs uframkommelige indianerstier som var hogd ut i det bratte, steinete juvet som elven hadde gravd ut i løpet av tusener av år.
Oppriktige bekymringer
Så begynte forretningsmenn å satse på en mengde turistattraksjoner. Mange ble foruroliget over å se en slik ukontrollert handelsvirksomhet rundt dette imponerende underverket i naturen. De ønsket å treffe tiltak for å bevare denne kostelige juvelen, Niagarafossen. Landskapsmaleren F. E. Church mente at handelsvirksomheten var distraherende og derfor ikke var velkommen. I 1847 uttalte en besøkende bedrøvet: «Nå er området omkring det store underverket overgrodd av all slags avskyelig sopp — en vegetasjon av en skrikende mangel på dømmekraft.»
I 1832 følte E. T. Coke seg ansporet til å skrive: «Det er en skam at et slikt område ikke ble betraktet som hellig for bestandig, at skogens trær ikke fikk lov til å vokse frodig i all sin ville og brutale skjønnhet på et sted hvor menneskelagde ting alltid vil virke ynkelige i forhold.» Forutseende menn skjønte at handelsvirksomheten kunne slå rot og ødelegge det vakre naturlandskapet som omgir dette underet i Jehovas skaperverk.
På grunn av de anstrengelsene som lord Dufferin og andre forutseende personer gjorde seg, pryder i dag vakre parker begge sider av elven Niagara, fra fossefallene og nedover til strykene Whirlpool Rapids. Dette skaperverkets under og dets maleriske skjønnhet har vært beskyttet mot den lite tiltalende handelsvirksomheten. Salget av suvenirer er blitt flyttet bort fra fossen og inn i gatene i grensebyene. Men nå har miljøvernarbeidere fått en ny bekymring. Det ser ut til at denne severdigheten er dømt til å bli visket bort på grunn av den ubarmhjertige erosjonen. — Se rammen om erosjon.
Vi utforsker den strålende juvelen
Vi oppdaget at dette underet uten vanskelighet kan utforskes og beskues fra alle mulige vinkler. Fra et av de høye observasjonstårnene eller fra et helikopter som svever over fallene, kan du for eksempel få en luftig utsikt som helt kan ta pusten fra deg. Eller kanskje en hyggelig spasertur eller en ridetur langs Niagara Parkway appellerer mer til deg? Strykene Whirlpool Rapids ligger dessuten bare et kort stykke lenger nedover elven og er vel verd et besøk.
En tur nedover fjellskrenten og gjennom noen tunneler vil føre oss «bak kulissene», inn under fossen. Herfra kan vi se gjennom vannsløret som gjør Horseshoe Falls så attraktiv og har gjort fossen så berømt. Bulderet fra fossen er øredøvende. De mest hardføre og eventyrlystne kan gå om bord i en av turistbåtene som regelmessig krysser de urolige vannmassene nær foten av fossen. Derfra er utsikten uforglemmelig. Når det tordnende vannet styrter ned i elven nedenfor, stiger det opp et duskregn som framkaller nydelige, fargesprakende regnbuer. For hvert nytt sett av dråper blir nye regnbuer dannet. Fra dette ypperlige utsiktspunktet kan vi smake på vannet og føle duskregnet mens det renner nedover de vanntette klærne våre.
I en brosjyre om parkanlegget ved Niagarafossen stod det: «Å se Niagarafossen om kvelden er som å være lys våken i drømmeland.» Derfor vil vi ikke gå glipp av å se fallene om kvelden når de er opplyst av forskjellige kombinasjoner av farget lys. I 1860, da prinsen av Wales for første gang så fossen opplyst, beskrev en journalist fra London-avisen The Times den praktfulle oppvisningen på følgende måte: «Plutselig var det som om hele vannmassen, som strålte klart, nærmest hvitglødende i det intense lyset, ble forvandlet til smeltet sølv. Bak fossen skinte lyset så blendende at vannmassene så ut som et dekke av krystall, som en kaskade av diamanter hvor hver dråpe og strøm sprutet og gnistret og spredte et blendende lysskjær over hele scenen, som en elv av fosfor.»
Et eventyrland om vinteren
Den fuktige luften vi kan fornemme om sommeren, stiger opp fra fossen og bidrar til at den er omgitt av en frisk og sunn forekomst av blomster, busker og trær. Men om vinteren, når en frisk bris stryker gjennom den fuktige luften, blir trær og planter langs elven dekket med is. De glinser og funkler i sine gjennomsiktige isdrakter. På en solrik dag reflekterer de sollyset og danner sammen med det snødekte landskapet en glitrende ramme om den praktfulle fossen.
Om vinteren blir også store isflak ført inn i den trange kløften i Niagaraelven. Tidligere ble kløften tettpakket med isflak fra Eriesjøen. Isen på sjøen brøt opp og fløt nedover Niagaraelven og over kanten av fossen. Til slutt stablet isflakene seg oppå hverandre i den trange kløften. Denne opphopingen av isflak skapte fjell av is og snø, som til slutt dannet isbroer som blokkerte elven fullstendig. I de senere årene er det blitt satt opp en sperring av stålkabler og tømmer ved Eriesjøens utløp i Niagaraelven for å hindre at isflak flyter nedover elven.
Niagara-halvøya
Mellom Ontariosjøen, Eriesjøen og åsryggen Niagara Escarpment ligger den fruktbare Niagara-halvøya, et smalt landområde ved fossen. Kombinasjonen av en skjermende åsrygg og innsjøer skaper et mikroklima som er enestående for halvøya.
Luftstrømmer som sirkulerer mellom åsryggen og innsjøene, modererer klimaet både vinter og sommer. Frukthager med delikate epler, kirsebær, pærer, plommer og ferskener og vingårder med forskjellige slags druesorter trives godt på denne beskyttede, maleriske halvøya. Et annet karakteristisk trekk ved denne delen av Ontario er produksjonen av vin og druejuice som foregår i bedrifter i sjarmerende, små byer i området. Du kan derfor ha en hyggelig tur gjennom traktene, spesielt om våren, når trærne står i full blomst, og om høsten, når det er sesong for innhøsting.
En juvel til alle årstider
Denne berømte juvelen i Nord-Amerika er en storslått gave fra Gud. (Jevnfør Salme 115: 16.) Den er til glede for alle som ser den.
Besøkende kan komme på en hvilken som helst årstid og beundre variasjonen i dette kunstverket, som Jehova har skapt. De kan kjenne den friske duften av vårblomster fra frukthagene, smake forskjellige frukter som får tennene til å løpe i vann, og fryde seg over Skaperens mesterhånd når de ser et vell av fargerike sommerblomster, som blir godt vætet av den mektige fossen. Eller de kan se strålende høstfarger i rødt, gyllent og oransje som skriver seg fra lønnetrærne og de mange andre trærne som vokser i det sørlige Ontario.
Andre gleder seg over Niagarafossens prakt om vinteren, når fjell av is og snø bygger seg opp ved foten av fossen og trær og busker er smykket med ren, hvit snø eller dekket av is som glitrer som krystall i vintersolen.
Niagara-halvøya og den imponerende fossen framhever de aller beste sidene ved de fire årstidene og øker vår takknemlighet mot Jehova, som for tusener av år siden kom med dette løftet: «Så lenge jorden står, skal sæd og høst, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri mer ta slutt.» — 1. Mosebok 8: 22.
[Ramme på side 16]
Erosjon av fossen — hvor kontrollert er den?
I tidens løp er en foss dømt til å forsvinne på grunn av erosjon. I de senere år er erosjonen blitt redusert til åtte centimeter i året når det gjelder Horseshoe Falls, og til bare to og en halv centimeter i året når det gjelder de amerikanske fallene. Dette er blitt utrettet på hovedsakelig to måter: (1) ved å gjøre elveleiet dypere og regulere vannstrømmens retning bort fra hovedkanalen og (2) ved å lede store mengder vann gjennom vannkraftgeneratorer, slik at den vannmengden som renner over kanten av fossen, reduseres. Dette blir regulert av en demning som består av 18 sluseporter, lenger oppe i elven. Det er bare i de månedene det kommer flest turister, at vannføringen er på topp.
Det er beregnet at Horseshoe Falls er omkring 53 meter høy og 792 meter bred. Mens fossen på den amerikanske siden av elven er 55 meter høy og 305 meter bred. Det er blitt anslått at den totale vannføringen i begge fossene er omkring 7,6 millioner liter i sekundet når vannet ikke er regulert.
[Ramme/bilde på side 18]
Linedansere og stuntmenn
De to mest berømte linedansere som en rekke ganger har krysset Niagaraelvens stup, er Blondin og Farini.
Blondins mest imponerende oppvisning var da han bar en jernovn ut på linen, satte den ned, fyrte opp i ovnen og stekte en omelett. Han skar omeletten opp i små stykker som han firte ned til passasjerene som stod og ventet om bord i turistbåten «Maid of the Mist» langt under.
Farini står ikke tilbake for dette. Han bar en vaskemaskin ut på linen, satte den ned, trakk vann opp fra elven med en bøtte og vasket flere damelommetørklær. Da vasketøyet var ferdig, hang han det ut til tørk på vaskemaskinens bærestenger og gikk så tilbake med lommetørklærne blafrende i vinden.
Stuntmenn utfordret Horseshoe Falls ved å stenge seg inne i tønner og andre beholdere som de satte utfor fossen i. Mens noen overlevde, men ble skadet, var det mange som druknet, eller som ble drept når de ble slengt mot kampesteinene ved foten av fossen. Slike vågestykker er det ikke lenger lovlig å utføre.
[Rettigheter]
H. Armstrong Roberts
[Bilder på side 17]
Den tordnende oppvisningen av Horseshoe Falls slik den oppleves fra en turistbåt (i forgrunnen), er uforglemmelig
De amerikanske fallene (nederst) og Horseshoe Falls (øverst) er så vakre at de kan ta pusten fra en
Et funklende lag av is og snø omgir fossen om vinteren
[Rettigheter]
Niagara Parks Commission
Et maleri av Frederic Church fra 1857 hvor han har fanget inn en regnbue
[Rettigheter]
Frederic Edwin Church: NIAGARA/Corcoran Gallery of Art, Museum Purchase, 76.15