Hva Bibelen sier
Hva sier Bibelen om tukt?
«Dumhet hører unggutten til; et tuktende ris kan drive den bort.» — Ordspråkene 22: 15.
«Enhver fysisk straff er følelsesmessig mishandling og bør ikke godkjennes.» — Parents Anonymous.
DET at Bibelen snakker om det «tuktende ris», har ført til heftig strid. Det er forståelig, for hvert år er det tusenvis av barn som dør som en direkte følge av at moren eller faren har mishandlet dem fysisk. Det er kanskje grunnen til at en bibelkommentar sier at Bibelens godkjennelse av fysisk straff bare er en «kulturelt betinget oppfatning».
Men det var ikke kulturelle oppfatninger som inspirerte Bibelen — det var Gud. (2. Timoteus 3: 16) Er det den sier om det «tuktende ris», urimelig? Det er viktig at vi ser det som sies om «ris», i sammenheng med andre uttalelser i Bibelen. Vi kan illustrere det med et eksempel: De enkelte brikkene i et puslespill sier oss ikke stort. Det er først når vi har satt brikkene sammen, at vi kan se hele bildet. Slik er det også med ’riset’, som bare er én brikke i puslespillet. For å kunne se hele bildet må vi se ’riset’ i sammenheng med andre bibelske prinsipper som har med tukt å gjøre. Vi skal her ta for oss hva Bibelen egentlig sier om tukt.
Et likevektig syn
Snakker Bibelen om hardhendt fysisk straff? Tenk over disse rådene:
• «Vekk ikke sinne og trass hos barna.»
• «Ikke overkorriger barna deres, ellers tar dere alt motet fra dem.»
’Dette er mye rimeligere enn Bibelens råd,’ er det kanskje noen som sier. Men dette er Bibelens råd. Dette står i Efeserne 6: 4 (NO) og Kolosserne 3: 21 (Phillips’ oversettelse).
Ja, Bibelens syn er rimelig. Den viser at tukt innebærer muntlig tilrettevisning. Ordspråkene 8: 33 (NW) sier: «Hør på tukt», ikke: «Føl tukt.» Og Ordspråkene 17: 10 peker på at «skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren». Dessuten anbefaler 5. Mosebok 11: 19 forebyggende tukt, at en benytter seg av stunder som byr seg, til å gi barna moralske verdier. Bibelen har altså et likevektig syn på tukt.
Hva med ’riset’?
Men Bibelen snakker jo også om det tuktende «ris». (Ordspråkene 13: 24; 22: 15; 23: 13, 14; 29: 15) Hvordan skal vi forstå det?
Ordet «ris» er oversatt fra det hebraiske ordet sheʹvet. For hebreerne betydde sheʹvet en kjepp eller en stav, for eksempel en hyrdestav. Når det er tale om tukt, får staven, som representerer foreldrenes myndighet, oss til å tenke på kjærlig rettledning, ikke rå brutalitet. — Salme 23: 4.
Bibelen bruker ofte sheʹvet symbolsk, som et bilde på myndighet. (2. Samuelsbok 7: 14; Jesaja 14: 5) Når det er snakk om foreldrenes myndighet, kan staven eller ’riset’ innbefatte alle former for tukt, og de trenger ikke å være av fysisk art. Ifølge norsk lov er det ikke tillatt å bruke fysisk avstraffelse i barneoppdragelsen, men lette klaps kan brukes for å markere at noe ikke tolereres.
Hvordan skal tukten gis?
I Bibelen blir tukt alltid knyttet til kjærlighet og mildhet, ikke til sinne og brutalitet. En dyktig rådgiver bør være «mild mot alle, . . . [en som] behersker seg under onde forhold og med mildhet veileder dem som ikke er velvillig innstilt». — 2. Timoteus 2: 24, 25.
Tukt er følgelig ikke et middel foreldrene kan benytte seg av for å få utløp for sine følelser, men er en undervisningsmetode. Som sådan skal tukten lære barnet noe når det har gjort noe galt. Tukt som blir gitt i sinne, lærer barnet noe annet enn det det skal lære. Tukten tjener da morens eller farens behov, ikke barnets.
Virkningsfull tukt har dessuten grenser. «Jeg tukter deg bare med måte,» sier Jehova til sitt folk i Jeremia 46: 28. Å slå eller riste et lite barn kan føre til hjerneskade eller til og med døden.a Hvis en går ut over hensikten med tukten — å tilrettevise og undervise — kan det føre til barnemishandling.b
Bibelen fremmer ikke barnemishandling
Før Jehova irettesatte sitt folk, sa han: «Frykt ikke, . . . for jeg er med deg.» (Jeremia 46: 28) Tukt bør ikke få barnet til å føle seg sviktet og forlatt. Nei, barnet bør føle at faren eller moren ’er med det’ og gir det kjærlig oppmuntring og hjelp. Når det blir tuktet, bør det forstå hvorfor. Ordspråkene 29: 15 sier at «refsing gir visdom».
Det er en trist kjensgjerning at mange i vår tid misbruker foreldremyndigheten. Men det er ikke noe i veien med Bibelens likevektige prinsipper. (Jevnfør 5. Mosebok 32: 5, NW.) Når vi ser hva Bibelen sier om tukt, forstår vi at det siktes til å undervise barn, ikke mishandle dem. Som i andre spørsmål viser Bibelen seg å være «nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet». — 2. Timoteus 3: 16.
[Fotnoter]
a Boken Outgrowing the Pain: A Book for and About Adults Abused as Children kommer med denne advarselen: «Ris kan bli til barnemishandling når det blir gitt på en ukontrollert måte og med så stor kraft at det påfører barnet skade. Å slå med gjenstander, å slå med knyttet neve, å slå helt små barn og å slå på sårbare steder (ansikt, hode, mage, rygg, kjønnsorganer) kan øke sannsynligheten for at korporlig straff går over til å bli barnemishandling.»
b Boken Father Power av dr. Henry Biller og Dennis Meredith sier: «Fysisk straff trenger bare å være svært mild for å virke. Hvis straffen blir gitt av en som barnet er glad i, og som det vet er glad i det, vil den følelsesmessige virkningen være tilstrekkelig til å få barnet til å tenke over hva det har gjort.»
[Bilderettigheter på side 26]
The Bettmann Archive