Glad for å være i live!

«SÅ GLAD jeg er for å være i live!» utbrøt Bernice, en frisk, ni år gammel jente som bor i den sørlige delen av Tyskland. Hun har en spesiell grunn til å være glad.

En dag mens Bernice ennå bare var et foster, ble søsteren hennes syk. Hun fikk røde hunder. Moren ble skrekkslagen, ettersom denne smittsomme sykdommen kan overføres til et ufødt barn under svangerskapet og kan føre til at det får alvorlige misdannelser.

Da legen hadde undersøkt blodprøvene, anbefalte han sterkt å avbryte svangerskapet. Ut fra det blodprøvene viste, var han ikke i tvil om at både moren og det ufødte barnet hadde røde hunder. Prøvene tydet også på at barnet høyst sannsynlig ville bli født med store misdannelser.

Foreldrene betraktet imidlertid det å framkalle abort som noe som er i strid med Guds lover. Som Jehovas vitner nektet de å gå med på dette. Ikke desto mindre insisterte legen på at det var nødvendig med abort, og tegnet et dystert bilde av hva det kunne føre til hvis de nektet. Han pekte på de problemene det ville medføre å måtte oppdra et barn som var alvorlig handikappet. Men foreldrene var fast bestemt og forklarte sitt syn på abort ut fra Bibelen. De var rede til å møte en hvilken som helst situasjon som kunne oppstå, og ville være glad i barnet uansett hva som skjedde.

Dette gjorde dypt inntrykk på legen. Han innrømmet at han ikke selv var tilhenger av abort, ettersom han syntes at det var moralsk galt. Men han var forpliktet til å legge fram sakens fakta og konsekvenser klart og tydelig.

Ni år senere måtte Bernice, et sunt og friskt barn, til legen. Hun fikk tatt en blodprøve, som ble analysert, og som utelukket at hun noen gang hadde hatt røde hunder. Diagnosen som ble stilt før hun ble født, var åpenbart feil. Så bra at foreldrene hadde holdt fast ved sin overbevisning! Bernice har god grunn til å si: «Så glad jeg er for å være i live!»