Brukte Moses ønskekvist?

«MOSES, som skaffet vann ved å slå på et berg med en stav (4. Mosebok 20: 9—11), er blitt kalt den første vannfinner.» (The Encyclopedia Americana) Dette er en forestilling som ofte dukker opp når det snakkes om ønskekvisten. Nylig kalte bladet National Wildlife på en selvfølgelig måte Moses’ stav en spådomsstav, «en ønskekvist». Og noen vannfinnere tror at kraften deres kommer fra Moses.

Men stikk i strid med dette var Moses den som skrev ned forbudet mot å drive med spådomskunster! (5. Mosebok 18: 10) Og miraklet ved Meriba ble slett ikke utført ved hjelp av en ønskekvist. Mange vannfinnere er avhengige av en kvist når de leter etter skjult vann; de går med den og venter på at den skal riste eller rykke. Men Moses gikk aldri omkring med staven og ventet på at den skulle riste; han lette faktisk ikke etter vannet i det hele tatt. Jehova, Skaperen av jorden og dens skjulte vannkilder, fortalte Moses nøyaktig hvor og hvordan han skulle få fram vannet: ’Dere skal tale til berget,’ befalte Gud. «Da skal det gi fra seg vann.» — 4. Mosebok 20: 8.

Dessuten forteller vanligvis vannfinnerne bare folk hvor de skal grave. Da Moses’ stav traff berget, kom det ut en strøm av vann — nok til at en hel nasjon kunne slukke tørsten. Moses pådrog seg Jehovas vrede da han tok noe av æren for dette miraklet. Hvor mye verre er det ikke å gi staven æren — et stykke tre som er uten fornuft!