Kommersialismens oppkomst og fall

Del 6: Økonomiske bekymringer — når vil de ta slutt?

SÅ LENGE den grådige kommersialismen bevarer et fast grep på massene, vil mange fortsatt ha økonomiske bekymringer. Det er de dårlige nyhetene. De gode nyhetene er at dette grepet snart vil løsne fullstendig, noe som vil gjøre slutt på økonomiske bekymringer én gang for alle. For tiden kunngjør over fire millioner Jehovas vitner disse gode nyhetene for andre over hele verden. — Se rammen på side 14.

Et svært effektivt instrument

I den kommersielle verden er hensikten med informasjon — eller reklame — å fremme salget av varer og tjenester. For at det skal bli fart i salget av et produkt, må folk påvirkes til å kjøpe det. Plakater, aviser, tidsskrifter, radio og TV, for ikke å snakke om de irriterende trykksakene som kommer i posten, inneholder reklame som er ment å skulle stimulere kjøpelysten.

Den utspekulerte reklamen i moderne TV-sendinger har fjernet seg langt fra de offentlige utropernes kunngjøringer i det gamle Hellas. Men hensikten med reklamen — å påvirke folk — er ikke blitt forandret. Da Johann Gutenberg gjorde den oppfinnelse som bestod i å trykke med løse typer, skapte det slike muligheter for reklamevirksomhet at den kjente engelske forfatteren Samuel Johnson i 1758 kunne skrive: «Reklamen er nå så omfattende at den blir lest med stor likegyldighet, og det er derfor blitt nødvendig å tiltrekke seg folks oppmerksomhet ved hjelp av fagre løfter og talekunst som noen ganger er opphøyd og andre ganger ynkelig.» Hvis vi ikke visste bedre, kunne vi ha innbilt oss at dette var blitt skrevet i dag, i 1992.

Reklamen fikk vind i seilene under den industrielle revolusjon. De mange nye produktene som ble tilgjengelige, trengte kjøpere, som nå kunne nås gjennom et voksende nettverk av aviser og tidsskrifter. Med tiden nådde man enda flere gjennom radio og TV. Reklamevirksomheten ble en egen bransje. Så tidlig som i 1812 ble det startet reklamebyråer; først ute var Reynell og sønn i London.

Hvis reklamen er sannferdig og informerer oss om varer eller tjenester som dekker reelle behov, tjener den en god hensikt. Men slik er det ikke når den går over streken og overtaler oss til å kjøpe noe vi ikke trenger, og forleder oss til å stifte tyngende gjeld for den øyeblikkelige tilfredsstillelses skyld. «Den lokker, bønnfaller, argumenterer og roper,» sier en skribent om reklamen, og han tilføyer: «Enten bevisst eller ubevisst blir vi alle påvirket av reklamen, i god eller dårlig retning.»

Eventuelle kjøpere lar seg ofte bevege av faktorer som egentlig er helt uten betydning. Reklamemakerne appellerer til egoet; de spiller på følelsene. De presenterer kanskje halve sannheter. Og enda verre er det når de kanskje skjuler negative eller farlige sider ved sitt produkt, og dermed viser alvorlig mangel på omtanke for andres ve og vel — alt i den økonomiske konkurransens navn.

Er det nødvendig med økonomisk konkurranse?

Du mener kanskje, i likhet med mange andre, at konkurranse er en forutsetning for framskritt. Og under de nåværende forhold kan ærlig økonomisk konkurranse virkelig beskytte forbrukerne i visse henseender. Men læreboken Psychology and Life betviler at konkurransementaliteten «er et uunngåelig karaktertrekk ved den menneskelige natur» og spør: «Er vi nødt til å sette foten på nakken av de beseirede for å være lykkelige?»

Denne læreboken medgir at folk som har vokst opp i et konkurransesamfunn, «gjerne tar imot den utfordringen som består i å vinne over andre», men den fastholder at konkurransementaliteten ikke er et medfødt psykologisk trekk. I det lange løp blir man i virkeligheten mindre produktiv av å konkurrere. Forsøk har vist at konkurranse «skaper en vinne-for-enhver-pris-holdning som sjelden stimulerer folk til å utføre førsteklasses arbeid».

Konkurranse kan for eksempel få noen til å frykte for at de ikke skal lykkes. Men frykt vil ikke stimulere dem til å yte sitt beste, enten det nå er på skolen, på arbeidsplassen eller i andre sammenhenger. Konkurranse kan dessuten føre til uærlighet og svindel. Elever som er overdrevent opptatt av å konkurrere om gode karakterer, kan miste av syne det egentlige formålet med en utdannelse: at de skal få hjelp til å bli bedre og mer produktive samfunnsborgere.

Da læreboken Psychology and Life ble skrevet i 1930-årene, henviste den til Samoa som et eksempel på et samfunn hvor konkurranse nesten ikke forekom. «Folk arbeider og overlater produktene av sin innsats til et felles lager; herfra kan alle få det de har behov for,» forklarer boken og tilføyer: «Antropologene melder at slike mennesker er vel så lykkelige som deres mer individualistiske medmennesker i andre deler av verden.»

Et tilfredsstillende og vellykket økonomisk system behøver derfor ikke nødvendigvis å være basert på konkurranse. En ledende forretningsmann hevder at mens konkurranse kan være nødvendig for å motivere umodne personer, burde ikke modne mennesker ha noen vanskeligheter med å bli motivert av arbeidet i seg selv. Man kan oppnå glede ved å lære, være kreativ, gjøre andre glade, foreta forbedringer og gjøre nye oppdagelser.

Det er derfor forståelig at Bibelen gir følgende kloke råd: «La oss ikke bli selvopptatte, så vi egger hverandre til konkurranse og misunner hverandre.» — Galaterne 5: 26; Forkynneren 4: 4.

Riv deg løs og sats på noe bedre

Det er tydelig at Satan bruker den grådige kommersialismen som et instrument i sine bestrebelser for å nå de mål han har satt seg. Ved å skape økonomiske bekymringer får han et enda fastere grep på menneskene. Når folk engster seg for hvordan de skal få tilfredsstilt sine materielle lengsler, blir de mindre opptatt av å få dekket sine grunnleggende åndelige behov. Bruk-og-kast-mentaliteten, som kommersialismen er opphav til, har en negativ innvirkning på miljøet. Dens ’Jeg vil ha alt, og jeg vil ha det nå’-holdning står i veien for tilfredshet og lykke. Når rettmessige økonomiske interesser ikke holdes innenfor rammen av guddommelige prinsipper, vil de med tiden utarte til selviskhet og, i sin tur, til griskhet.

Griskhet og selviskhet er imidlertid former for avgudsdyrkelse, som mishager Gud. (Kolosserne 3: 5) Folk som lar sin personlighet bli formet i negativ retning av kommersialismen, befinner seg i en farlig situasjon, i likhet med dem som fremmer falsk religion, og dem som forsvarer det menneskelige herredømme. De risikerer å bli gjenstand for Guds vrede. Jesus advarte: «Gi akt på dere selv, så deres hjerter aldri blir nedtynget av fråtsing og drukkenskap og livets bekymringer [deriblant økonomiske bekymringer] og den dagen [da Jehova fullbyrder sin dom] plutselig, på et øyeblikk, kommer over dere.» — Lukas 21: 34.

De som ønsker å bli kristne, må rive seg løs fra de ufullkomne økonomiske systemers grep ved å forkaste den ånd de er opphav til, og ved å skrinlegge selviske økonomiske mål. Et menneskes personlighet må formes av den allmektige Skaper og ikke av pengenes mektige innflytelse. Det er under alle forhold nødvendig å legge vinn på ærlighet. Man må lære seg å være tilfreds med det en har, og ikke mene at lykken er avhengig av at man stadig karer til seg mer. — Efeserne 5: 5; 1. Timoteus 6: 6—11; Hebreerne 13: 18.

For å kunne prioritere riktig må de kristne med jevne mellomrom granske seg selv for å finne ut hvilke mål de har i livet. (Filipperne 1: 9, 10) Dette gjenspeiler seg i hva slags arbeid de velger, og hva slags utdannelse de vil at barna deres skal få. De har i tankene at «alt i verden — kjødets begjær og øynenes begjær og den iøynefallende framvisning av de midler en har å leve av — . . . ikke [er] av Faderen, men . . . av verden. Og verden forsvinner, og det gjør også dens begjær, men den som gjør Guds vilje, blir for evig». De minner hele tiden seg selv om at når verden forsvinner, vil kommersialismen oppleve et ’Wall Street-krakk’ så kraftig at den og dens tilhengere aldri vil komme seg igjen. — 1. Johannes 2: 16, 17.

[Ramme på side 14]

Ingen økonomiske bekymringer under Guds rikes styre

Ingen skyhøye priser på grunn av knapphet på mat: «Landet har gitt sin grøde, Herren, vår Gud, har signet oss.» «La det være overflod av korn i landet, så det bølger over åsene.» — Salme 67: 7; 72: 16.

Ingen ubetalte legeregninger: «Ingen borger skal si: ’Jeg er syk.’» «Da skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp. Da skal den lamme springe som hjorten, og den stumme skal juble med sin tunge.» — Jesaja 33: 24; 35: 5, 6.

Ingen ublu husleier eller pantelånsrenter: «De skal bygge hus som de selv får bo i, plante vingårder og spise frukten selv. De skal ikke bygge så andre får bo, og ikke plante så andre får spise.» — Jesaja 65: 21, 22.

Ingen inndeling i fattige og rike klasser: «Han skal skifte rett mellom mange folk, felle dom for mektige folkeslag langt borte . . . alle skal sitte trygt, hver under sitt vintre og fikentre, og ingen skal skremme dem.» — Mika 4: 3, 4.

Ingen flere udekkede behov av noe slag: «De som frykter ham [Jehova], lider ingen nød.» «Du åpner din hånd og metter alt som lever, med det som godt er.» — Salme 34: 10; 145: 16.

[Bilde på side 15]

Under Guds rikes styre vil økonomiske bekymringer endelig være borte