Vi betrakter verden

Den mest innflytelsesrike boken

Hvilken bok har hatt størst betydning i folks liv? Bibelen. Den står på førsteplassen over bøker som har hatt stor innflytelse på folk, ifølge en undersøkelse om lesevaner som ble gjort for det amerikanske Kongressbiblioteket og en bokklubb. Resultatene av undersøkelsen blant 2032 medlemmer i bokklubben ble offentliggjort i november i fjor, og de viste at intervjuobjektene brukte gjennomsnittlig ni timer i uken på å lese bøker, mot 12 timer TV-titting. Men en kan spørre seg: Hvor mye av denne tiden blir egentlig brukt til å lese Bibelen?

Alkoholisme — en dobbel byrde

Alkoholisme er like katastrofalt for økonomien i u-landene som inflasjon, gjeld og dårlig forvaltning. Det er konklusjonen i en undersøkelse som er gjort av Worldwatch Institute, ifølge det nederlandske tidsskriftet Onze Wereld. I Papua Ny-Guinea går for eksempel 30 prosent av en gjennomsnittsfamilies inntekt til alkohol, og menn i Burkina Faso i Afrika bruker 44 prosent av inntekten sin på øl. Ute av stand til å dyrke jorden blir alkoholikerne «en viktig medvirkende årsak til matmangelen». Av alle dem det går ut over, er det tristest med barna. I en by i Guatemala lider en tredjedel av alle barna av underernæring på grunn av foreldrenes alkoholmisbruk. Onze Wereld bemerker at situasjonen forverres fordi alkoholisme er en dobbel byrde: Den senker landets inntekt og øker helseomkostningene. For eksempel lider 47 prosent av alle menn som blir innlagt på det største sykehuset i Trinidad, av plager som har sammenheng med alkoholmisbruk.

Rasefordommer i Europa

Europas største undersøkelse noensinne om rasefølelser avdekket foruroligende holdninger. «Mange av de 13 000 intervjuobjektene i 12 europeiske land er fiendtlig innstilt overfor raseminoriteter i landet sitt,» melder bladet The European. Fordommene skyldes hudfarge, antisemittisme, økonomiske faktorer og gamle grensestrider. Undersøkelsen viste at tyskerne er mislikt i Polen, akkurat som polakkene er i Tyskland. Ungarerne liker ikke rumenerne, og bulgarerne liker ikke tyrkerne, som en gang hersket over Bulgaria. Religion er en annen årsak til gnisninger. «Nordafrikanerne vil tvinge islam på Frankrike,» klaget en fransk drosjesjåfør. Det er tydelig at ønsket om å samle Europa til en fredelig enhet ikke lar seg gjennomføre så lett.

Ny vri på butikktyveri

I Sør-Afrika fører den stadige strømmen av folk som flytter fra landet og inn til byene, til økende arbeidsledighet. Stigende inflasjonen forverrer problemet, og mange tyr til en uvanlig form for butikktyveri for å berge livet. Det er «flere åpnede pakker i hyllene enn før,» melder tidsskriftet Security Focus. «Det er nå stadig flere mennesker som er sultne nok til å gå inn og rett og slett spise av det de finner i butikken. Det er liten risiko for å bli tatt, og de kan stille den verste sulten.»

Levende tro — noe som hører fortiden til?

På en konferanse om religion blant europeere, som ble holdt i Torino i oktober i fjor, kom det fram at to av tre europeere hevder at de tror på Gud. Italienerne og spanierne er de mest religiøse. Men hvorfor er de fleste europeere troende? Avisen La Stampa siterer forskere som sier at «dagens religiøsitet er svak, ikke for restriktiv og svært individualistisk, og alle kan gjøre som de selv vil». Denne religiøsiteten kommer imidlertid til uttrykk på forskjellige måter. Selv om mindre enn 60 prosent av tyskerne betrakter seg som religiøse, var det 92 prosent av dem som lot barna sine bli døpt. Men i Italia, hvor 83 prosent kaller seg religiøse, er det 53 prosent som ikke overværer religiøse seremonier. Ekspertene sier at religiøsiteten har gjennomgått store forandringer. «Det siste tiåret har vært kjennetegnet av en stadig større avstand mellom tro og gjerninger, eller — som sosiologene ville ha sagt det — ’mellom religiøs tro og religiøs tilhørighet’,» melder La Stampa. «Den levende tro er nærmest blitt noe som hører fortiden til.»

Sveisere i fare

Undersøkelser som er blitt gjort om de langtidsvirkningene sveisegasser har på mennesker, avslører alarmerende kjensgjerninger. Det rapporteres blant annet at antall sveisere som får lungekreft, er over gjennomsnittet blant resten av befolkningen. En artikkel i det sørafrikanske bladet Safety Management tar for seg sveisingens mørke side og lister opp minst ti forskjellige metaller og gasser som er vanlige ved sveising, og som kan være skadelige for mennesker. Tidsskriftet melder at høye konsentrasjoner av kadmiumdamp kan forårsake «irritasjon i luftveiene og lungeødem», og at «langvarig eksponering ved små doser kan føre til emfysem og kan skade nyrene». Safety Management sier at det beste vern mot skadevirkningene ved sveising, er ordentlige vernemasker og god ventilasjon, deriblant effektive avsug.

Ikke hjemme

De største kirkesamfunnene i Australia foretok nylig en spørreundersøkelse blant kirkegjengere. En medarbeider i avisen The Weekend Australian så alvorlige mangler ved undersøkelsen og skrev: «I løpet av de siste 20 årene har jeg bare fått besøk av de lokale kirkesamfunnene tre ganger. Hver gang var det for å finne ut hva slags kristen jeg var, i undersøkelser som ble foretatt for å skille sauene fra geitene. . . . Hyrdebesøk i hjemmene er selvfølgelig noe som hører fortiden til i de fleste kirkesamfunnene, noe de forsvarer med å si at det aldri er noen hjemme, eller at presten har det for travelt. . . . I dag er det mye mer sannsynlig at de som banker på døren, er mormoner eller Jehovas vitner eller fra en annen ’sekt’. Andre kristne betrakter dem vanligvis som uortodokse, eller verre enn uortodokse. . . . Uheldigvis gjør disse sektene det mye bedre når det gjelder evangelisering, siden de faktisk snakker om sin tro.»

Tvungne tilhørere

Folk som ringer og blir nødt til å vente, er tvungne tilhørere. Firmaer benytter seg ofte av dette og bombarderer dem med reklame. Enkelte har mistanke om at de gjør dette selv om den som ringer, kunne ha blitt satt direkte over. For å tilfredsstille kundene har et amerikansk firma nå byttet ut de innspilte budskapene med «levende». Ettersom firmaet får over 13 000 telefoner pr. dag, må kundene ofte vente i ti minutter eller mer. Ifølge bladet The Economist snakker «ventepraterne» med tilhørerne sine omtrent som en plateprater gjør, spiller beroligende musikk, forteller hva klokken er, og gir trafikkopplysninger i tillegg til å komme med reklame. Innimellom forteller de dem også hvor lang tid det vil ta før de får svar. Firmaet hevder at det ikke bare har fått færre sinte kunder, men at det har et konkurransefortrinn når det gjelder kundeservice, og at det til og med kan skreddersy reklamen til forskjellige kundetyper.

Bedre barneomsorg

Ved å følge anbefalinger fra UNICEF (FNs internasjonale hjelpefond for barn) har delstaten Ceará i Brasil «senket spedbarnsdødeligheten fra 95 til 65 dødsfall pr. 1000 spedbarn,» melder bladet Newsweek. En representant for UNICEF sier: «Ikke noen stat eller delstat har oppnådd så oppsiktsvekkende resultater på like kort tid som delstaten Ceará.» Newsweek sier at etter 80 timers opplæring har 4000 helsearbeidere dratt ut på landsbygda til fots, på sykkel, med hest, esel og kano for å lære mødre grunnleggende spedbarnsomsorg, for eksempel amming. Da en trebarnsmor lærte å lage en livreddende rehydreringsdrikk der oppskriften er sukker, salt og vann, sa hun overrasket: «Jeg trodde at den måtte være mye mer innviklet.»

Indianernes rettigheter

I mange hundre år har ianomami-indianerne bodd i et vidstrakt område langs grensen mellom Brasil og Venezuela. Området ligger i regnskogene i Amazonas og er seks ganger større enn Belgia. Det er rikt på gull- og tinnmalm — fristende for gullgravere og industrimagnater. Det brasilianske bladet Veja melder at Venezuelas president, Carlos Andrés Pérez, nylig undertegnet to dekreter som gjorde området på den venezuelanske siden av grensen om til naturreservat og nasjonalpark. Dermed beskyttet han ianomamienes rett til landområdet. Han utestengte også «visse hvite som i flere tiår har prøvd å erobre sjelene deres — misjonærene — og mineralrikdommene deres — gullgraverne». Noen økologer hyllet dette som «en fantastisk avgjørelse».