Vi betrakter verden
Nedtrapping i våpenhandelen?
Ifølge FNs Disarmament Newsletter er det enkelte gode nyheter når det gjelder verdens våpenhandel. Det svenske fredsforskningsinstituttet i Stockholm skal ha funnet at «den globale verdien av handelen med større konvensjonelle våpen var 35 prosent lavere i 1990 enn i 1989, som selv var lavere enn de tallene man har for midten av 1980-årene». The Bulletin of the Atomic Scientists hadde imidlertid ikke noe større til overs for politisk snakk om våpenreduksjon. Det stod der: «I den virkelige verden er det faktiske våpensalget inne i en oppgangstid.» Som et eksempel ble nevnt Frankrike, som hadde «en økning på hele 70 prosent i våpeneksporten» i 1990. Siden krisen i Persiabukta begynte, har våpenprodusenter i USA inngått kontrakter om produksjon av våpen til en verdi av 15 milliarder dollar — bare til land i Midtøsten! Og USAs eksport av militært utstyr verden over beløp seg til sju milliarder dollar bare i juli 1991.
Hva kokainbarna koster
Et annet dystert tall som bare blir større, er tallet på gravide kvinner i USA som misbruker kokain. Ifølge bladet New Scientist anslår man at antall barn som blir utsatt for dette narkotiske stoffet mens de ennå befinner seg i mors liv, ligger på mellom 92 000 og 240 000 i året. Den amerikanske regjering anslår at det ble født 158 400 slike barn bare i 1990. Kokain trenger lett igjennom morkaken og inn til fosteret, og forskerne har bare så vidt begynt å forstå hvordan dette kan skade fosteret. Én undersøkelse viste at kokainbarn måtte bli lenger på sykehuset, løp en dobbelt så høy risiko for å få lav fødselsvekt og 50 prosent høyere risiko for å trenge intensivbehandling for en rekke forskjellige sykdommer. Hva koster all denne ekstra sykehuspleien? Anslagsvis 504 millioner dollar i året!
Dødelig comeback
Elgen stod en gang i fare for å bli utryddet i de nordamerikanske statene Maine, New Hampshire og Vermont. Elgbestanden har imidlertid økt sterkt de siste ti årene, og det har ført til en kraftig økning i antall kollisjoner mellom elger og biler. En voksen elg, som veier fra 400 til over 700 kilo, har en mankehøyde på godt over to meter. Ettersom elgens hode derfor befinner seg over frontlyset fra bilene, blir det ikke reflektert noe lys fra øynene som kan advare bilførere som kjører om natten. «Hvis du frontkolliderer med en elg, feier du bare bena dens til side, og du ser den ikke før den kommer gjennom frontruten,» sier villmarkseksperten Howard C. Nowell. Maine alene hadde 500 kollisjoner mellom elger og kjøretøyer i 1990. Et annet problem er at elgen er uberegnelig. Føreren av en liten bil trodde han kunne skremme bort en elg som stod på veien, ved å tute i hornet. Istedenfor å bli skremt angrep elgen bilen og rullet den inn i skogen!
Kvinneunderskudd
Ved å analysere omfattende statistikk og de mønstre som framgår av statistikken når det gjelder fødselshyppighet og dødelighet, har demografer gjort en foruroligende oppdagelse. Det ser ut til at det mangler hundre millioner kvinner i verdens befolkning. The New York Times melder at mens det blir født fem—seks prosent flere gutter enn jenter, er dødeligheten mye høyere blant gutter og menn. I slike industriland som Storbritannia og USA er det derfor omkring 105 kvinner for hver 100 menn. Men i mange mindre utviklede land, spesielt i Asia, er det betydelig færre kvinner — noen ganger bare 93 for hver 100 menn. Hva er grunnen? The New York Times skriver: «De titalls millioner kvinner som mangler, innbefatter jenter . . . som blir drept ved fødselen, eller som dør fordi de får mindre mat enn guttene, eller fordi familien betrakter en datter som har diaré, som noe som er til bry, men en sønn som har diaré, som en medisinsk krise som krever lege.»
Japanske ungdommers syn på tilværelsen
En fersk undersøkelse viste at Japans ungdom har et overraskende trist syn på det japanske samfunn og framtiden. Avisen Asahi Evening News melder: «Over 50 prosent av de elevene som ble spurt, sa seg enig i påstanden om at ’ettersom det nåværende samfunn legger vekt på penger og ting, blir åndelig rikdom forsømt’.» Nesten 70 prosent av elevene var misfornøyd med samfunnet. Da de ble bedt om å velge den fargen som best gav uttrykk for hvordan de så på sitt lands framtid, valgte 38,8 prosent grått, 15,7 prosent valgte svart, og bare 3,1 prosent valgte rosenrødt. Da de ble spurt om hva de ville at skolen skulle lære dem, svarte de fleste av dem at de ønsket seg rettledning i hvordan de kunne få karakterfasthet, for eksempel ved å lære hvordan de burde leve. «Dette er et fortvilt rop om hjelp,» konkluderer avisen.
Bedre IQ
Er din IQ — din intelligenskvotient målt etter en standardisert prøve — et mål på din stabile, generelle intelligens? Eller er din IQ også berørt av ytre påvirkning? Slike spørsmål blir heftig debattert blant eksperter innen intelligensmåling. Nyere resultater tyder sterkt på at ettersom skolen lærer barna hvordan de skal tenke og løse problemer, spiller den en viktig rolle i formingen av IQ-en. Ifølge bladet Science News gjennomgikk psykologen Stephen J. Ceci ved Cornell universitet i USA omkring 200 forskjellige undersøkelser som gav en oversikt over IQ-utviklingen. Han fant at barns IQ konsekvent ble litt lavere etter en lang skoleferie. Og hos barn som bare går på skolen en gang imellom, er tendensen den at IQ-en hele tiden blir lavere. Cecis undersøkelser tyder på at for hvert skoleår et barn går glipp av, kan dets IQ bli redusert med mellom et kvart poeng og seks poeng.
Kriminalitetens epidemiske omfang i Sør-Afrika
De to siste årene har det vært «et katastrofalt sprang i antall alvorlige forbrytelser» i Sør-Afrika, melder Johannesburg-avisen The Star. I 1990 ble det begått 15 109 drap — 28 prosent flere enn i 1989; i løpet av de åtte første månedene i 1991 økte hyppigheten med ytterligere to prosent. Tallet på andre voldsforbrytelser har også økt drastisk. Avisen Witness Echo, som kommer ut i Pietermaritzburg, sier at «hvert tredje minutt blir en kvinne voldtatt i Sør-Afrika» — hele 300 000 i året ifølge en annen beregning. Avisen siterer en besøkende sosiolog, som trekker den slutning at Sør-Afrika har verdens høyeste voldtektshyppighet. Det er blitt anslått at én av fire sørafrikanske kvinner vil bli voldtatt i løpet av sitt liv. For bare ti år siden var tallet én av ti.
Prest og tyrefekter
Den spanske avisen El País skrev om Ángel Rodríguez Tejedor, en 55 år gammel sogneprest i Titulcia (Madrid), som kjempet mot en ung tyr for øynene på 1500 tilskuere for å skaffe penger til kirken sin. (De pengene han hadde skaffet ved tyrefekting en gang tidligere, var gått til et varmeanlegg i et nonnekloster.) På veien bort til arenaen stoppet han foran kirken for å be, og med skjelvende stemme ropte han ut til statuen av rosenkransens jomfru: «¡Guapa, ayúdame!» (Du vakre, hjelp meg!) Da øyeblikket kom da tyren skulle drepes, sendte presten inn kirketjeneren for at han skulle gjøre det av med dyret. Avisen skrev at presten og hans lag fikk den døde tyrens ører som trofé, og at prestens ettermiddagsarbeid «ble satt større pris på enn den messen han holdt på søndag, i hvert fall etter antall til stede å dømme».
Familieliv i Europa
Den franske boken Euroscopie sier at skilsmissehyppigheten i Europa er blitt tredoblet (fra 171 000 til 530 000) de siste 20 årene. Boken nevner spesielt Storbritannia, hvor skilsmissehyppigheten ble seksdoblet mellom 1960 og 1988. I Danmark ender nå ett av to ekteskap i skilsmisse — omtrent som i USA. Det franske bladet L’Express sier i en kommentar til denne delen av boken: «Selv om europeerne fortsatt setter [familien] øverst på listen over verdier, er den eldgamle institusjonen ubønnhørlig i ferd med å smuldre bort.»
Nakne fakta?
En artikkel som nylig stod i The Wall Street Journal, satte spørsmålstegn ved påliteligheten av mange av de «vitenskapelige» undersøkelsene som produsenter bruker for å annonsere eller forsvare sine produkter. Hvis undersøkelsene omfatter et begrenset utvalg mennesker som ikke er representative, hvis det blir stilt villedende spørsmål, eller hvis det framholdes påstander som tjener egne interesser, kan en få undersøkelsene til å støtte så å si ethvert standpunkt. Ofte blir undersøkelsene betalt av firmaer som har økonomisk interesse av utfallet. Nylig sponset for eksempel tøybleieindustrien to undersøkelser som konkluderte at papirbleier skader miljøet. Samtidig sponset papirbleieindustrien to undersøkelser som «beviste» det stikk motsatte! Eric Miller, redaktøren av et informasjonsblad som gjennomgår rundt 2000 slike undersøkelser hvert år, sa til The Wall Street Journal: «Det er langsomt gått nedover med etikken.» Han tilføyde: «Det som er skremmende, er at folk treffer avgjørelser på grunnlag av dette materialet. Forbrytelsen er kanskje usynlig, men den er ikke uten ofre.»