Fakta og myter om julen

«HVIS du spør troende katolikker hvorfor julen blir feiret den 25. desember, vil minst ni av ti svare forbauset eller med et smil om munnen: ’Jesus ble jo født den dagen!’ Hvis du imidlertid spør et av Jehovas vitner hvorfor han ikke feirer denne høytiden, vil han alltid svare: ’Fordi det ikke står noe om den i Bibelen.’»

Slik begynte en artikkel om julen i Napoli-avisen Il Mattino. Hvilket syn er riktig? Avisen fortsatte: «Alt du trenger å gjøre for å se at det andre svaret er det korrekte, er å bla raskt igjennom Matteus’ evangelium og Lukas’ evangelium (de to evangeliene som forteller om Jesu fødsel).»

Slike artikler er ikke lenger uvanlige. Nyhetsmediene avslører ofte at forskjellige vanlige oppfatninger om julen bare er myter. I desember 1990 inneholdt for eksempel avisen The Press i Christchurch i New Zealand artikkelen «Seks myter omkring julen». Den sa:

«MYTE nr. 1. Julenissen bor på Nordpolen og reiser jorden rundt på julaften for å gi presanger til snille, små jenter og gutter. Vel, ingen liker å være gledesdreper, men dette stemmer bare ikke, gjør det vel? Hvordan kan han besøke så mange hjem på bare én natt, og hvordan kan han spise så mye fruktkake og drikke så mye portvin som folk mange steder setter fram til ham? Og hva gjør nissen når han ikke finner noen skorstein å klatre inn i huset igjennom? Nei, dette holder ikke mål . . .

MYTE nr. 2. Kristus ble født den 25. desember. Slett ikke. Lukas’ evangelium sier at gjeterne var ute og holdt vakt over hjordene sine om natten. I det området av Palestina er gjennomsnittstemperaturen om dagen i desember sju grader celsius, og det er enda kaldere om natten. Det regner ofte, og noen ganger er det snø i høylandet. Gjeterne ville ha vært der hvor sauene deres alltid pleide å være på den tiden av året — innendørs. . . .

MYTE nr. 3. Den første julen var i Betlehem, da Jesus ble født. Faktisk ser det ut til at julen har sin opprinnelse i Roma, hvor den første kjente feiringen fant sted i 336. Skikken spredte seg østover og vestover før den ble tatt opp av kirken i Jerusalem i midten av det femte århundre.

På en måte begynte julefeiringen i virkeligheten gradvis, og det var bare snakk om et navneskifte: Identiske hedenske fester og høytider var blitt holdt i slutten av desember i flere hundre år før Kristus ble født, som en del av feiringen av vintersolverv på den nordlige halvkule . . .

Det at Kristi fødsel ble blandet inn i denne hedenske festen, ble tydeligvis ikke møtt med protester fra kirkelederne, som virket mindre interessert i sannheten og teologisk renhet enn i muligheten til å øke hjorden og dermed også sin egen makt. . . .

Det er ikke rart at puritanerne i Skottland, England og New England på 1600-tallet forsøkte å avskaffe julefeiringen og sa at den var en fortsettelse av ’hedningenes tomhet og utskeielser’.

Det er følgelig meningsløst når folk hvert år tar til orde for at ’Kristus igjen må bli en del av julen’; sannheten er at det aldri har vært meningen at han skulle være en del av den.

MYTE nr. 4. Tradisjonen med å gi gaver i julen har sitt opphav i at Jesus fikk gull, røkelse og myrra. Folk hadde faktisk som en del av solvervsfeiringen gitt hverandre gaver den 25. og 26. desember i flere hundre år før Kristus ble født. De gamle romerne utvekslet gaver under solfesten sin, som ble kalt Saturnalia.

Uansett gav vismennene fra Østen gaver til Jesus, ikke til hverandre, og det var i samsvar med hva som var skikk og bruk når en besøkte betydningsfulle mennesker. Matteus’ evangelium viser nemlig at de var opptatt av Jesus på grunn av at han var jødenes framtidige konge.

MYTE nr. 5. ’De tre vismennene’ og gjeterne viste alle Jesus ærbødighet da han lå i krybben. Hvem det nå enn er som lager disse søte bildene av gjeterne og vismennene sammen i stallen hos Jesusbarnet, så kan de ikke ha lest Bibelen særlig grundig.

Matteus’ evangelium sier klart at Jesus var i et hus da ’vismennene’ fant ham — og det var bra, for det hadde sannsynligvis gått omkring to år siden han var blitt født.

Dessuten omtaler Matteus Jesus som et barn, ikke som en baby, når han forteller om vismennenes besøk. Jesus hadde vokst ifra barnesvøpet på dette tidspunktet, og det var lenge siden gjeterne hadde vendt tilbake til dyrene sine.

Tenk også over at da Herodes prøvde å ta livet av Messias, benyttet han seg av den tidsangivelsen vismennene hadde kommet med, og gav ordre om at alle guttebarn som var to år eller yngre, skulle drepes.

Ville han ha gitt en slik redselsfull — og svært upopulær — ordre hvis han visste at det barnet han var ute etter, bare var noen uker gammelt? . . .

Bibelen antyder faktisk ikke noe sted hvor mange vismenn det var snakk om. Det greske ordet som blir brukt i Bibelen, er magoi, som ordet ’magi’ er avledet fra. . . .

MYTE nr. 6. Julen er en tid med fred på jorden da menneskene har Guds velbehag. Dette er virkelig en edel tanke, men det er ikke det Bibelen sier. . . .

Interlineære oversettelser av den greske grunnteksten til Lukas’ evangelium viser at den hærskaren av engler som viste seg for gjeterne, sa: ’Og på jorden fred blant velviljens mennesker.’

Dette er forskjellen. En dag som er preget av drikking, fråtsing og kommersialisme, gjør ikke folk kristne; Bibelen sier ikke at det er de som feirer Jesu såkalte fødselsdag, som vil få erfare fred, men at det er de som følger Jesu lære hele året, som vil gjøre det.»