Vi betrakter verden

En tvilsom utmerkelse

I 1990 ble USA den største leverandøren av krigsmateriell til utviklingsland, og landet passerte dermed Sovjetunionen for første gang siden 1983. Ifølge en rapport som ble utarbeidet for den amerikanske kongressen, er USA også den største leverandøren av krigsmateriell til Midtøsten, som har mottatt halvparten av alle våpen som er blitt solgt i løpet av de siste åtte årene. I perioden fra 1983 til 1990 kjøpte utviklingslandene våpen for omkring to billioner kroner. I fjor ble det kjøpt våpen for 280 milliarder kroner, og av dette solgte USA materiell for et rekordstort beløp på 125 milliarder kroner — mer enn dobbelt så mye som i 1989 — mens den sovjetiske våpenomsetningen sank til 82 milliarder kroner. Undersøkelsen forutsa at etterspørselen etter amerikanske våpen ville fortsette å øke på grunn av at de viste seg å være så effektive under krigen i Persiabukta. Kina og Frankrike er de største våpenleverandørene etter De forente stater og Sovjetunionen.

Flere land ber: Stopp våpentrafikken

The New York Times skriver: «Regjeringer i latinamerikanske og karibiske land ber De forente stater om å stoppe [våpen]trafikken, som i det siste tiåret er blitt så utbredt og velorganisert at gjenger som smugler krigsmateriell, nå kan tilby markedets kraftigste våpen til kunder overalt på jorden.» Våpnene er blitt brukt i kuppforsøk, til å forstyrre valg, til å myrde politiske kandidater og til kidnapping. Fortjenesten fra ulovlig våpensalg overgås visstnok bare av fortjenesten fra narkotikatrafikken. Stephen E. Higgins, som er direktør for det amerikanske byrået for alkohol, tobakk og skytevåpen, sier: «Vi sies å være den fremste våpenleverandør på den vestlige halvkule, og det ryktet er sannsynligvis høyst fortjent. Min erfaring har vært at de landene vi handler med, fører mye strengere kontroll med skytevåpen enn USA gjør.»

Motivasjon til å slutte å røyke

Bladet Science News skriver: «Lungekreft, hjerteanfall, slag — forskning har vist at slike dødbringende farer ved røyking faktisk øker sigarettens tiltrekningskraft overfor noen mennesker som oppsøker farer. Men to nye rapporter som retter søkelyset mot enkelte mindre alvorlige virkninger av røyking, kan kanskje gi disse våghalsene sterk nok motivasjon til å kutte ut denne vanen.» Den første rapporten viser at en tredjedel av alle kvinner som lider av det pinlige problemet som ufrivillig vannlating utgjør, muligens kan finne årsaken til denne tilstanden i det at de røyker eller har røykt. Den andre undersøkelsen viste at både mannlige og kvinnelige røykere lettere får rynker i ansiktet, og at de lettere får rynker før tiden jo lenger de har røykt, og jo flere sigaretter de røyker. Det var nesten fem ganger større sannsynlighet for at folk som røykte mye, skulle få mange rynker, enn at folk som ikke røykte, skulle få det. «For mange røykere, spesielt de unge, teller bevisene for at røyking er årsak til slike ting som rynker, dårlig ånde og gule tenner, mye mer enn bevisene for at røyking dreper,» sier Thomas E. Kottke ved Mayo sykehus i Rochester i Minnesota.

Verdier i Europa

Ukeavisen The European i London utførte en undersøkelse i seks europeiske land for å prøve å slå fast hva som betyr mest for folk. «To begreper, familien og menneskerettighetene, er blant de tre viktigste tingene i hvert av landene,» forteller avisen. «Frihet og likhet blir også satt høyt nesten overalt.» Selv om europeerne er glad i familien sin, er de «ikke så begeistret for ekteskapet», og «de er mindre opptatt av ekteskapsordningen jo yngre de er». De som var med i undersøkelsen, er opptatt av arbeidet sitt og redde for å bli arbeidsløse, men samtidig prioriterer de penger lavt. Avisen skriver at det er et «slående trekk» at religion havner på sisteplass «blant de verdiene europeerne setter høyest».

Å drepe eller ikke drepe

’Det kan være kristent å drepe,’ mener den romersk-katolske kardinalen Giacomo Biffi. Da en gruppe italienske militærnektere fikk foretrede for ham nylig, sa han til dem: «Du kan være kristen, drepe [og] føre krig hvis det bidrar til å redde andre liv,» ifølge Madrid-avisen El País. Selv om han er en bestemt motstander av abort, hevdet han at «fred og ikkevold ikke er absolutte verdier» og heller ikke «kristne verdier». Prelaten fortalte sine forbausede tilhørere at militærnekting i virkeligheten er «meningsløst» fordi «fred er noe overjordisk som det ville være utopisk å tro skal bli en realitet i denne verden».

Ikke-jøder innvandrer til Israel

«Vi fyller Israel med ikke-jøder,» sier den israelske innvandringsminister, rabbi Yitzhak Peretz. Han anslår at 35 prosent av de 186 000 innvandrerne som kom fra Sovjetunionen i fjor, og mange av de over 300 000 som ventes å komme i år, faktisk er hedninger, og de vil gjøre den jødiske staten mindre jødisk. Da rabbien nylig var på besøk i Moskva, ble han rystet over å se at en del av dem som søkte om å få komme til Israel, bar kors. Ifølge innenriksminister Arye Deri benyttet mange hedninger seg av muligheten til å immigrere til Israel (slektninger av jøder får tilbud om statsborgerskap, og blant innvandrerne fra Sovjetunionen er det mange blandede ekteskap) for å komme bort fra de økonomiske vanskelighetene i Sovjetunionen og for å nyte godt av beløpet på 30 000 dollar (200 000 kroner) som den israelske staten vil bruke til å hjelpe en sovjetisk innvandrer til å etablere seg i landet. Han spår at de vil reise når tilskuddet tar slutt. «Selv ikke alle ekte sovjetiske jøder som kommer til Israel, er like gudfryktige,» forteller bladet Newsweek. «De fleste — én undersøkelse sier 72 prosent — ser på seg selv som verdslige, og de beklager det ikke.»

En utydelig jord

Astronautene som gikk i bane rundt jorden med romferjen «Atlantis» i august, rapporterte at det var en tykk dis rundt jorden, og det gjorde at de ikke kunne se jorden tydelig fra verdensrommet. De trodde dette skyldtes både asken fra de vulkanutbruddene som nylig fant sted på Filippinene og i Japan, og den tykke røyken fra de brennende oljekildene i Kuwait. Astronautene sa at det var tydelig forskjell på hvordan jordatmosfæren så ut nå, og hvordan den så ut på tidligere ferder. Da sjefen om bord i romferjen, oberst John E. Blaha, så ned fra rommet på oljebrannene i Kuwait, sa han: «Dette er virkelig et trist syn.»

Nye arter funnet

Bladet National Geographic forteller: «Kathryn Fuller, som er president for Verdens Naturfond, behøvde ikke lete lenger borte enn på sitt eget kontor i Washington, D.C., for å finne noen blekgule maur som viste seg å være ukjente for vitenskapen.» Maurene, som ble lokket til skrivebordet hennes av brødsmuler fra matpakken, viste seg å komme fra en potteplante. Maureksperten Edward O. Wilson fra Harvard universitet så på noen av maurene, og han fant ut at de tilhørte en slekt som het Pheidole. Han har tenkt å navngi den nye arten etter Kathryn Fuller. «Hvis du kan finne en ny dyreart på et kontor i Washington,» sier Fuller, «må det virkelig være usedvanlig mange arter ute i naturen som venter på å bli oppdaget.»

En hittil ukjent hvalart som nylig er blitt funnet, stiller derimot i en helt annen vektklasse i dyreriket. Den ble oppdaget i Stillehavet, utenfor kysten av Peru, og den er den første nye hvalart som er blitt funnet på 28 år. Den er det minste medlemmet i en familie som kalles nebbhvaler. En voksen hannhval er omkring 3,5 meter lang. Den er blitt observert så sjelden at det tok vitenskapsmenn 15 år å finne mange nok dyr til å kunne slå fast at det dreide seg om en ny art. Den har nå fått navnet Mesoplodon peruvianus. Hvalen lever tydeligvis av tiarmet blekksprut. «Hvordan en hvalart, selv om den består av relativt små dyr, kunne unngå vår oppmerksomhet så lenge, er en gåte,» skriver The New York Times.

Arameisk dør ut

Arameisk var øyensynlig et av de språkene Jesus Kristus talte da han var på jorden for 2000 år siden. Nyhetsmagasinet Der Spiegel i Hamburg forteller at «Herrens språk» nå er i ferd med å dø ut. Selv om språket fremdeles blir snakket av folk i noen få avsidesliggende fjellandsbyer i Syria, blir det sakte byttet ut med arabisk etter hvert som ungdommene på disse stedene får en utdannelse og begynner å utføre militærtjeneste. Arameisk har ikke vært i skriftlig bruk på flere hundre år. For å veie opp for dette prøver erkebiskop François Abu Mukh av Damaskus, som kommer fra en av disse landsbyene, å etablere en skriftlig form av språket, og han ordner også med arameiskundervisning for landsbyboerne.

Lønnsomt søppel

«Brasil kaster hvert år 596 146 869 dollar [omkring fire milliarder kroner],» ifølge João Tinoco Pereira Neto, som er koordinator ved et senter for biologisk behandling av organisk avfall ved Viçosa føderale universitet i delstaten Minas Gerais. Han anslår at ’2,2 milliarder tonn papir, plast, glass og metall og betydelige mengder klær, gummi, lær og trelast kan gjenvinnes’. Hvis en resirkulerte søplet, kunne en dessuten skaffe til veie «15 millioner tonn organisk gjødsel», og det ville redusere de høye utgiftene til kunstgjødsel. Likevel sier professor Pereira til avisen Journal da Tarde: «Det er frustrerende å vite at det ville være fordelaktig å gjenvinne søppel, men samtidig å komme til at dette ikke blir ansett som en særlig viktig offentlig tjeneste.»