Et blikk på fremstillingen av parfymer
Av Våkn opp!s medarbeider i Frankrike
MORGENENS første stille lysskjær bærer bud om en strålende sommerdag. Blomsterplukkerne skynder seg til sjasminmarkene, hvor de spinkle, hvite blomstene, som fyller luften med vellukt, nærmest venter på å bli plukket.
Arbeiderne går i gang med sitt harde arbeid. Med ryggen bøyd strever de utrettelig i den stekende sommersolen. De bruker begge hender, og snart har de fylt de store forklelommene sine med blomster. En erfaren arbeider kan plukke opptil fire kilo (40 000 blomster) i løpet av morgentimene. Det han har plukket, legger han så i kasser, som sendes raskt av gårde til fabrikken før duften forsvinner.
Byen Grasse nær Nice i Sørøst-Frankrike er berømt for sin parfyme. I lang tid var sjasmin dronningen blant blomstene der. I de senere år har imidlertid Egypt produsert mer sjasmin enn Grasse.
Det skal mellom 650 og 750 kilo (om lag sju millioner sjasminblomster) til for å få ett kilo «absolutt», et sterkt duftkonsentrat, som i Frankrike er verdt omkring 140 000 kroner pr. kilo. Hvordan fremstiller man det?
Bearbeiding av blomster og planter
Flyktige, luktfrie løsemidler som benzen er vanlig brukte hjelpemidler i prosessen med å ekstrahere, trekke ut, essensielle oljer. Gjennomhullete metallkurver fylt med blomster senkes ned i løsemidlet. Blomstene blir gjennombløtt av løsemidler som deretter blir utdestillert. Prosessen gjentas til blomstene har gitt fra seg alle sine duftoljer sammen med en uløselig voks.
På denne måten får man et «konkret», et tykt, konsentrert produkt som består av en blanding av duftoljer og voks. Absoluttet blir fremstilt ved at duftoljene blir skilt fra voksen. Ekstraksjonsmetoden blir især benyttet for mer skjøre blomsterslag som sjasmin, rose, mimosa, fiol og tuberose.
Flyktige løsemidler blir også brukt til å ekstrahere de essensielle oljene fra for eksempel vanilje og kanelbark, til å løse opp harpikser som myrra og galban og til å bearbeide animalske stoffer som skal benyttes som fiksérmidler. Fiksérmidlene forhindrer til en viss grad at duftoljene fordamper, og bidrar således til at vellukten varer.
Blant de animalske stoffene som benyttes som fiksérmidler, er ambra fra spermasetthvalen, bevergjel fra beveren, moskus fra moskushjorten og sibet fra desmerkatten fra Etiopia. Disse sjeldne kostbare fiksérmidlene er imidlertid i ferd med å forsvinne fra markedet.
En annen mye brukt prosess er dampdestillasjon. Denne teknikken krever at man har et destillasjonsapparat og en kjølespiral, det vil si et spiralformet kondenseringsrør, for å få ekstrahert de essensielle oljene som er uunnværlige for parfymøren. Destillasjon er en velegnet metode for slike planter som lavendel og lemongress, som ikke blir ødelagt av damp.
Blomstene blir plassert i destillasjonsapparatet, nedsenket i vann og langsomt varmet opp til kokepunktet. Vanndampen, som bærer med seg de essensielle oljene, blir avkjølt når den går gjennom kjøleapparatet, og går da over i væskeform igjen. I denne prosessen blir det utskilt både essensielle oljer og «blomstervann». Eau de colognea inneholder sitron-, appelsin- eller bergamottolje. Disse oljene blir fremstilt ved at man presser skallet av frukten.
Parfymeindustrien bruker fremdeles hundrevis av slike naturråstoffer. Men i dag blir det også benyttet tusenvis av syntetiske erstatninger.
Syntetiske stoffer
I løpet av de siste 200 årene har man oppdaget den kjemiske oppbygningen av mange duftstoffer, noe som har tilført kunsten å lage parfyme mye kunnskap. I dag kjenner man til omkring 10 000 velluktende kjemiske stoffer.
En blomsterduft er en spesiell blanding av mange kjemiske komponenter. For eksempel har forskere isolert 200 forskjellige stoffer som til sammen utgjør den naturlige sjasminduften. I begynnelsen av dette århundret var det imidlertid bare fem—seks av disse stoffene som var kjent.
Forskere forsøkte så å gjenskape de komponentene som de isolerte. Noen ganger fant de opp helt nye duftstoffer som ikke hadde naturlige ekvivalenter. Visse nye stoffer har gitt opphav til noen av verdens mest berømte parfymer.
Det krever ofte flere års forskning å skape et syntetisk stoff, og det er slett ingen billig prosess. I noen tilfelle har man lykkes å gjenskape duften av en blomst nøyaktig slik den var før blomsten ble plukket. Naturlige oljer, derimot, er ekstrahert fra plukkede blomster som ikke lenger er helt friske.
Jean de Lestrange, direktør i Parfumerie Fragonard i Frankrike, forklarer: «Dagens parfymeindustri kan ikke klare seg uten syntetiske stoffer. All verdens naturlige essensielle oljer er ikke nok til å dekke etterspørselen fra det internasjonale marked.» Det er imidlertid ikke alle blomster som er blitt avlurt sine hemmeligheter. For eksempel har ingen ennå oppdaget en syntetisk erstatning for naturlig liljekonvallduft.
«Parfymekomponister»
En parfyme er en blanding av 30, 50 eller til og med 100 forskjellige komponenter — absolutter, essensielle oljer eller syntetiske duftstoffer. Men dette er ikke alt.
Parfymøren, parfymeskaperen, må ikke bare kjenne alle komponenter — han må også vite hvordan han skal blande dem i henhold til deres tilbøyelighet til å forbinde seg med hverandre. Han må være svært omhyggelig med blandingsforhold og ta i betraktning hvorvidt enkelte stoffer er holdbare og andre flyktige. Han må ha en usedvanlig fin nese, så han kan kjenne igjen de om lag 3500 forskjellige duftene som benyttes i et nesten uendelig stort utvalg av parfymer.
Selvsagt må enhver dyktig parfymør ha god utdannelse. Det er lett å forstå det når vi tenker på at menneskets lukteorgan består av ti millioner nervefibrer. Hver fiber kan overføre informasjon uavhengig av andre. I sin bok Le Parfum skriver Edmond Roudnitska: «Det store antall mulige kombinasjoner av impulser fra millioner av fibrer . . . gjør at luktinformasjoner kan formidles på en svært nyansert måte, og gjør det mulig . . . å skjelne de minste nyanseforskjeller.»
En dyktig parfymør kan sammenlignes med en komponist som nettopp har kommet på et nytt tema; han «hører» tonene inne i seg før han skriver dem ned for at de skal kunne spilles på et instrument. På samme måten «hører» parfymøren sine «toner» inne i seg før han skriver dem ned i form av en oppskrift, som han kan prøve ut i laboratoriet.
Når parfymøren sitter foran sitt spesielle «orgel» — også kalt paletten eller tastaturet — med hundrevis av små flasker med essensielle oljer, stenker han noen få milligram store dråper av de komponentene han har valgt, på smale trekkpapirstrimler. Som «parfymekomponist» velger han ut disse «tonene» for å slå an «en akkord», omtrent som om han skulle komponere en symfoni.
De ulike komponentene er forskjellige når det gjelder flyktighet, og når en flaske med parfyme blir åpnet, er det de letteste, de mest flyktige duftene, de lyse tonene, som frigjøres først. Disse forlokkende, men kortvarige tonene kan være sitrusdufter, for eksempel duften av sitron eller pomerans. Jean de Lestrange forklarer videre: «Dette er det viktigste og mest følsomme stadium når man skal komponere en parfyme. Hvis de fineste tonene ikke er noen suksess, vil heller ikke parfymen bli det. Duften må ha en umiddelbar appell.»
Først senere vil de midlere tonene komme fram, mer vedvarende dufter som rose og sjasmin. Til slutt vil man legge merke til de underliggende grunntonene. De fikserer duften og sørger for at den varer hele dagen. Tidligere pleide de å være av animalsk opprinnelse; nå er de for det meste syntetiske.
Så snart komponentene er valgt, må man utføre hundrevis av eksperimenter for å finne fram til den best mulige kombinasjon av dem; på en omhyggelig måte må man veie og blande komponentene i de forhold som mesterparfymøren fastsetter. Det duftekstrakt man på den måten oppnår, kan også blandes med alkohol, og da får man det som vanligvis kalles parfyme, og også eau de toilette.
Etter filtrering, merking og til slutt pakking er produktet klart for salg. Det at hele fremstillingsprosessen er så komplisert, er en av grunnene til at parfymer er dyre. Til en viss grad skyldes den høye prisen også at det i mange land er høye avgifter på parfymer.
I nær framtid vil parfymeindustrien ta i bruk datastyrte programmer og bioteknologi for å øke takten i utviklingen av velluktende planteceller. Dermed vil man være uavhengig av utsprungne blomster, noe som selvsagt vil forandre parfymeindustrien.
Det å skape en berømt parfyme vil imidlertid fortsatt først og fremst være en kunstnerisk prosess hvor mesterparfymørens talent er uunnværlig. Vi kan bare se på parfymeindustriens historie det siste århundret for å bli overbevist om at det er talent som har gjort at visse parfymer som ble skapt for over 50 år siden, ennå er så etterspurt!
Parfyme i bibelsk tid
Første Mosebok forteller at Josef ble solgt til en karavane av ismaelitter som var på vei til Egypt med «gummi [ladanum, NW], balsam og harpiks», råstoffer som ble brukt til å fremstille parfyme. — 1. Mosebok 37: 25.
Senere åpenbarte Gud for Moses bestanddelene i en duftende salvingsolje som skulle brukes til å salve prester og tilbedelsens hellige kar. Gud gav også Moses oppskriften på den velluktende røkelsen som skulle brennes morgen og kveld i helligdommen. — 2. Mosebok 30: 7, 8, 22—30, 34—36.
På den tid da det var konger som styrte Israel, benyttet rikfolk parfymer for å skape vellukt i hus, i klær og på bærestoler. (Nehemja 3: 8; Salme 45: 9; Høysangen 3: 6, 7) Og den ekte nardussalven som Maria, Lasarus’ søster, brukte til å salve Jesu føtter med, var verd nesten like mye som det en gårdsarbeider tjente på et helt år. (Johannes 12: 3—5) Ja, kostbare parfymer har vært i bruk fra gammel tid.
[Fotnote]
a Fransk for ’vann fra Köln’ i Tyskland, hvor denne parfymerte spriten ble oppfunnet.
[Ramme på side 17]
Å velge sin egen parfyme
Spray litt parfyme på håndbaken uten å gni den inn i huden.
La alkoholen fordampe noen sekunder.
Kjenn deretter på duften. Nå kan du merke de lyse tonene.
Du må vente litt lenger for å merke grunntonene.
Hvis du mener at denne parfymen ikke passer til deg, bør du vente en liten stund før du prøver en annen. Glem aldri at en parfyme er som en «symfoni». Hvem ville finne på å lytte til to symfonier samtidig?
[Bilder på side 15]
Gammelt destillasjonsapparat som tidligere ble brukt til destillering
En dyktig parfymørs ’tastatur’ av essenser som brukes til å komponere mange forskjellige slags parfymer
[Rettigheter]
Foto: Med velvillig tillatelse av Musée de la Parfumerie Fragonard, Paris
[Bilder på side 16]
Noen blomster som benyttes til å fremstille parfymer
Lavendel
Sjasmin
Mimosa