Vi betrakter verden

Barnemishandling i Hellas

Spesialister anslår at 7000 barn i Hellas blir mishandlet av medlemmer av sin egen familie hvert år, melder avisen Kathimerini. Av disse utsettes omkring 4000 for seksuelle overgrep. Det er imidlertid bare en brøkdel av tilfellene som blir anmeldt. Kathimerini sier: «Det anslås at mellom 40 og 60 prosent av de mishandlede barna vil bli mishandlet igjen hvis ingen griper inn. I mellom 20 og 70 prosent av tilfellene risikerer også søsknene til disse barna å bli mishandlet.» Avisen viser til et anslag som en advokat har gjort, og som går ut på at 58,8 prosent av selvmordsforsøkene blant barn skyldes at barna er blitt mishandlet.

Korallrev blekes

En gruppe vitenskapsmenn advarte nylig mot en mystisk prosess som bleker korallrev. Den ble først oppdaget for ti år siden i det store barriererev ved Australia, og den truer nå rev verden over. Korallene blekes når de mister en bestemt type alger som de er avhengige av for å få mat, oksygen og beskyttelse mot sollys og for å få fjernet avfallsstoffer. Mange forskere tror at selv en liten temperaturøkning kan utløse blekingen, og de legger derfor skylden på den verdensomfattende oppvarmingen som noen mener skyldes drivhuseffekten. Vitenskapsmannen Thomas Goreau ved University of the West Indies kaller korallrevene «havenes tropiske regnskoger». Han sier at disse viktige økosystemene i havet er blitt mer forringet de siste fire årene på grunn av bleking enn de er blitt de siste 40 årene av alle andre årsaker til sammen.

Strutser som «vakthunder»

Strutsefarmeren Johann Stegmann i Cradock i Sør-Afrika har funnet en ny oppgave til fuglene sine — de skal være «vakthunder»! Ifølge det sørafrikanske bladet Farmer’s Weekly sier Stegmann: «De er effektive til å skremme bort tyver, for når de får øye på en fremmed, . . . blåser de seg opp, flakser med vingene og glor olmt på ham.» De nysgjerrige, to og en halv meter høye fuglene angriper vanligvis ikke mennesker, men det ser ut til at de liker å leke en lek som inntrengere nok ikke er så begeistret for. «Hvis du . . . løper din vei, kommer de settende etter deg,» sier Stegmann, «og når du stanser, står de med utbredte vinger og ser forventningsfullt på deg, som om de vil ha deg til å begynne å løpe igjen.» Men i hekketiden blir de svært aggressive og «angriper alle som trenger seg inn» på deres område. Boken Birds of the World sier at strutser «slåss med føttene ved å sparke framover og bruke . . . de kraftige klørne, som lett kan sprette opp en løve eller et menneske».

Fram for buddhistisk opplæring?

Kvaliteten av den buddhistiske opplæringen i skolene i Thailand har nylig stått i sentrum for en opphetet debatt, melder Bangkok Post. Landets undervisningsdepartement har lagt fram et forslag til nytt pensum for skolen, som skal tas i bruk neste år. I pensumet er mengden av undervisning i buddhisme vesentlig redusert. En spesiell buddhistisk gruppe som er imot denne forandringen, har startet en landsomfattende aksjon for å få økt og forbedret den buddhistiske opplæringen i skolene. Gruppen, som mener at skoleelevene allerede får lære for lite om buddhismen, sier dette om det nye pensumet: «Vi har mistanke om at det er en del av et forsøk på gradvis å utslette buddhismen i Thailand.»

Sjalu gudinne?

Da det nylig ble avholdt en seremoni for å markere fullføringen av en tunnel i den nordlige delen av Japan, var pressen invitert, men likevel ble en kvinnelig journalist nektet adgang. Nestlederen for prosjektet forklarte: «Det er en forbannelse inne i bildet. Fjellets guddom er en kvinne, og hun vil bli sint og forårsake ulykker hvis andre kvinner kommer inn på området. Mennene sier at de ikke vil fullføre gravearbeidet hvis en kvinne får komme inn.» Myten er basert på den kjønnsdiskriminerende oppfatning at kvinner er urene, sa en mannlig psykologiprofessor som er rystet over episoden. En representant for myndighetene innrømmet at dette er «diskriminerende», men likevel «bør ikke anleggsarbeidernes oppfatninger ignoreres».

Tårn for fritt fall

Forskere har ofte behov for å utføre eksperimenter i vektløshet, men de har sjelden råd til å dra ut i verdensrommet for å gjøre det. I Bremen i Tyskland bygges det derfor nå et enestående tårn som vil gjøre det mulig for forskere å observere gjenstander som er i fritt fall. Tårnet er 146 meter høyt og inneholder et 110 meter høyt rør med en diameter på 3,5 meter. Gjenstander som blir plassert i en to meter lang kapsel inne i røret, bruker 4,74 sekunder på nedturen, og hastigheten i fritt fall kommer opp i opptil 167 kilometer i timen. Et kamera som kan ta 6000 bilder pr. sekund, er blant de instrumentene som skal brukes til å samle inn data i løpet av fallet.

Nødt til å stemme

Brasilianerne er ved lov forpliktet til å stemme, men under et valg nylig var det mange som fant en måte å vise sin likegyldighet eller forakt på. Bladet Veja sier: «Noen liker å stemme og velge kandidater, og andre liker det ikke. På grunn av loven kan de ikke holde seg hjemme, så de velger å stemme blankt eller avgi ugyldige stemmer.» Veja forklarer hvorfor noen tydeligvis ikke er interessert i å stemme: «Når stemmegiveren med vilje avgir en ugyldig stemme, kan han på den måten vise sin avsky for hele systemet med å velge kandidater.»

Skilsmisse på grunn av Alzheimers sykdom

En japansk domstol har innvilget en mann skilsmisse fordi hans 59 år gamle hustru lider av Alzheimers sykdom. I premissene het det at «ekteskapet slo sprekker, og at paret ikke kunne ha et normalt samliv,» sier Asahi Evening News. Mannens advokat skal ha uttalt at avgjørelsen «dreier seg om et spesielt tilfelle der ektemannen bare er 42 år gammel og fortsatt i sin beste alder». Sosiologen Chizuko Ueno skriver imidlertid i Yomiuri Shimbun at denne saken underbygger den oppfatning at dagens familier i mange tilfelle bare holder sammen på grunn av det hvert enkelt familiemedlem kan få ut av forholdet. Hun frykter at denne dommen vil åpne for juridisk anerkjennelse av at «familier bare holder sammen så lenge ingenting får ekteskapet til å slå sprekker», slik at faktorer som helse, arbeid og til og med bekvemmelighetshensyn blir avgjørende for ekteskapet.

Britiske bilfeller

De 378 000 biltyveriene i Storbritannia i fjor kostet forsikringsselskapene over tre milliarder kroner. I sin jakt på tyvene tar politiet mange steder nå i bruk ombygde biler som ofte blir kalt rottefeller. Bilene, som det kan koste over 10 000 kroner å bygge om, blir satt igjen med nøklene i for å friste biltyver. Men når bilen har kjørt omkring 15 meter, stopper motoren, dørene låser seg, og vinduene av uknuselig glass eller plast lar seg ikke åpne. Samtidig varsler radioalarmer politiet, som straks dukker opp og arresterer biltyven. Et nasjonalt borgerrettighetsråd har gitt uttrykk for en viss bekymring over metoden, men lederen for innenriksdepartementets senter for forebygging av kriminalitet sier at disse bilene er «et verdifullt våpen i kampen mot biltyver,» melder London-avisen The Sunday Times.

Bedring etter sur nedbør

Den skade sur nedbør påfører innsjøer verden over, kan rettes opp igjen, hevder to kanadiske biologer. De begynte sitt ti år lange studium av innsjøen Whitepine Lake i Ontario i Canada akkurat da sur nedbør begynte å forurense innsjøen. Etter hvert som vannet ble surere, gikk bestanden av ørret og annen fisk i sjøen tilbake. Men seks år etter at det ble satt en stopper for forurensningen, var vannets surhetsgrad nesten normal igjen, og innsjøen fikk tilbake to tredjedeler av sin opprinnelige ørretbestand. Både ørret og annet liv i innsjøen er fortsatt i fremgang. Det ser altså ut til at i det minste noen innsjøer som er blitt ødelagt av sur nedbør, kan bli normale igjen uten menneskelig inngripen — hvis bare forurensningskilden fjernes.

Flytende øy

Tenk deg en stor øy, omkring 155 kilometer lang, 35 kilometer bred og 230 meter tykk, som flyter omkring i havet. Så stort var det isfjellet som forskerne kaller B-9. Det løsnet fra Ross-isen i Antarktis i 1987. Det var ved hjelp av satellitt man først oppdaget B-9, og forskerne kunne senere holde øye med isfjellets bevegelser ved hjelp av en radiosender som ble sluppet ned på det. Etter at B-9 løsnet og dermed forandret et kjent geografisk trekk i Antarktis, Hvalbukta, har isfjellet forflyttet seg cirka 2000 kilometer. På veien har det delt seg i tre store deler og lært forskerne mye om de kompliserte havstrømmene omkring Antarktis, som er vanskelige å utforske. Da isfjellet var helt, inneholdt det omkring 1195 kubikkilometer ferskvann i form av is — ifølge ett anslag nok til at alle mennesker på jorden kunne få to glass vann daglig de neste 2000 årene.