Vi betrakter verden
UNØYAKTIG DATERING
I flere tiår har historikere og paleontologer ofte benyttet seg av radiokarbondatering for å anslå alderen på fossiler. Men ifølge tidsskriftet Time «er disse anslagene, som riktignok er verdifulle, også kjent for å være noe usikre». Tidsskriftet sa videre at «mengden av karbon 14 i luften — og dermed også den mengden som organismer opptar — varierer over lengre tidsrom, og det kan påvirke resultatene av karbondatering». En gruppe geologer ved Lamont-Doherty Geological Laboratory i Palisades i staten New York sammenlignet resultatene av en karbon 14-prøve med en uran-thorium-prøve og fant at «aldersbestemmelsene ved hjelp av radiokarbonmetoden kan være opptil 3500 år feil. Dette kan være nok til å forandre den nåværende oppfatning av slike viktige spørsmål som når de første mennesker kom til det amerikanske kontinent».
ULOVLIG SLANKEMETODE
Avisen The Jerusalem Post kan fortelle om en ny tendens i Israel blant enkelte som ønsker å gå ned i vekt. For å skjære ned på matinntaket har noen bedt leger eller tannleger om å låse kjevene deres med ståltråd. Myndighetene ble oppmerksom på dette da «det dukket opp annonser for behandlingsmetoden i avisene». Metoden er ulovlig; Israels helsedepartement har grepet inn overfor 12 tannleger og satt en stopper for at de fortsetter å praktisere den. Ifølge avisen har dr. Moshe Kelman, som leder helsedepartementets avdeling for tannhelse, sagt at kontoret hans undersøker en sak der en 18 år gammel pike som hadde fått låst fast kjevene for å gå ned i vekt, begikk selvmord.
FORURENSNINGENS FØLGER
«Hver ny generasjon blir svakere etter hvert som forurensningen tiltar og bryter ned immunapparatet,» hevder allergispesialisten dr. Jean Monro ved Breakspear Hospital for Allergy and Environmental Medicine i Storbritannia. Miljøforurensning, det at spedbarn ikke får morsmelk, tilsetning av kjemiske stoffer i mat og drikkevann og uklok bruk av medikamenter nevnes som faktorer som bidrar til dette. Resultatet blir sykdommer som spenner fra astma til kreft og til og med atferdsproblemer hos barn. London-avisen The Times sier at anslagsvis 17 millioner mennesker, omkring 30 prosent av Storbritannias befolkning, muligens lider av sykdommer som skyldes miljøet, mange av dem uten å være klar over det.
VOLDELIGE SKILPADDER
Skolemyndighetene i Australia står overfor et stadig økende problem i form av vold blant barn. Ifølge The New York Times setter noen skylden på manien med «Teen-Age Mutant Ninja Turtles», noen skilpaddelignende figurer som opptrer i tegneserier, TV og film. En ekspert sa at barn «lærer at vold, slik den blir brukt av de snille, er løsningen på alle problemer, og dette gir seg så utslag i deres oppførsel». Mange australske skoler har nedlagt forbud mot leketøysvåpen og bedt elevene ’la ninja-sverdene og -stokkene være igjen hjemme’. Avisen sier videre at «til tross for utbredt bekymring om skilpaddenes virkning på barn har både filmen og TV-serien rekordartet seeroppslutning».
HEMMELIGHETEN VED ET LANGT LIV
Japanerne har satt ny verdensrekord i lang levetid med en gjennomsnittlig forventet levealder på 81,77 år for kvinner og 75,91 år for menn. Ekspertene mener at dette skyldes «nedgang i dødeligheten blant spedbarn og middelaldrende,» sier avisen Mainichi Daily News. Den 112 år gamle Waka Shirahama, Japans eldste person og en av de 3298 japanere som er over 100 år gamle, sier at hemmeligheten ved hennes lange liv er at hun har «levd et flittig, moderat og ærlig liv», ifølge avisen The Daily Yomiuri. I et annet intervju sa hun: «Spis all slags mat uten å være kresen, få nok søvn og glem ikke å smile.»
FORURENSEDE KANALER
Klongene, Bangkoks maleriske, travle kanaler med hus på påler på begge sider, har bidratt til å gjøre Thailands hovedstad berømt. Men bladet Asiaweek sier at «noen av kanalene er blitt suppeaktige, stinkende septiktanker med søppel og kloakk». De fleste av husene som ligger langs kanalene, er ikke tilkoblet Bangkoks kloakksystem og kan ikke nås med søppelbiler. Følgen er at det hver dag havner 140 tonn med kloakk og søppel i den store elven Menam, som kanalene er knyttet til. Noen av kanalene er tilstoppet av søppel og mangler oksygen og avgir derfor en stank som er uutholdelig for dem som bor langs elven. Det er derfor blitt igangsatt en kampanje for å rense kanalene. Asiaweek sier at «store skarer av frivillige har reagert positivt på kampanjen».
BLODIGE FILMER
«Hvis du har inntrykk av at filmene i dag er blodigere og mer brutale enn noen gang før, og at antall lik pr. film stiger mot nye høyder, har du helt rett,» sier The New York Times. Moderne teknologi og nye plastiske stoffer gjør det mulig for filmskaperne å gjøre voldsscenene sjokkerende realistiske. Noen av de mer populære filmene inneholder hundrevis av voldsomme dødsfall. Avisen nevner som et eksempel filmen Die Hard 2, der over 260 mennesker lider en voldsom død. Blant annet blir en mann stukket i hjernen gjennom øyehulen, og en annen blir sugd inn i en jetmotor. Ifølge den samme artikkelen er mange av disse filmene «den slags action-eventyrfilmer som er blitt dominerende på dagens marked».
SELSLAKT?
Den foreslåtte slaktingen av 30 500 seler på vestkysten av Sør-Afrika har vakt så sterke følelsesmessige reaksjoner blant folk at planen er blitt lagt på hyllen. Noen naturvernforkjempere mener imidlertid at det er nødvendig å kontrollere selbestanden av hensyn til havmiljøet. Ifølge avisen The Star, som kommer ut i Johannesburg i Sør-Afrika, er de 1,3 millioner seler som finnes rundt Kapp det gode håp og langs Namibia-kysten altfor mange, og de utgjør en trussel mot annet liv i havet. Miljøvernforkjemperen Vic Kabalin sier: «For mange år siden var Seal Island . . . kjent for sørafrikapelssel og for sine yngleplasser for brillepingviner. Nå er det bare seler å se.» Hva er årsaken til denne økologiske ubalansen? Avisen sier: «Sørafrikapelsselens største naturlige fiende, de store haiene, er blitt færre på grunn av hainett og fisking. De omkring 1,3 millioner selene . . . har lite som kan kontrollere antallet av dem, unntatt menneskene.»
UVANLIG SPRÅK
Hvis du besøker Gomera, en av de sju Kanariøyene, vil du sannsynligvis få høre noe som lyder som kanarifugler med megafoner. Avisen The Hawke’s Bay Herald-Tribune på New Zealand forteller om silbo eller plystrespråket, som i flere hundre år er blitt brukt som et hjelpespråk blant øyboerne. Det tar fem år å lære språket og det krever stor dyktighet, men det ble mye brukt blant fjellbønder i innlandet, ettersom det kan høres på mye større avstand enn vanlig tale. «Du kan si hva som helst ved hjelp av plystring, og under gunstige værforhold kan du høre det tre kilometer unna,» sier en som bruker språket. Fordi hver av alfabetets bokstaver har en tilsvarende plystrelyd, kan også nye ord plystres.
FLYULYKKER
En stor flyfabrikant, Boeing, har studert hyppigheten av flyulykker og årsakene til dem. Ifølge The Wall Street Journal har flyfabrikanten undersøkt omkring 850 større ulykker som har inntruffet siden slutten av 1950-tallet. Boeing hevder at «feil begått av mannskapet har vært årsaken til mer enn 72 prosent av ulykkene de siste ti årene». Rapporten sier at hvis antall flygninger fortsetter å øke i samme tempo som nå, og hvis antall ulykker ikke viser en større nedgang enn nå, vil vi i midten av det neste tiåret «ha gjennomsnittlig 20 større ulykker i året for hvert passasjerflymerke . . . mot 15 nå».
GRUVEULYKKER
«For hvert tonn gull som blir utvunnet, blir en gruvearbeider drept,» sier Johannesburg-avisen The Star. Ifølge statistikk fra gruveindustrien har det hvert år skjedd gjennomsnittlig over 560 dødsulykker i sørafrikanske gullgruver de siste sju årene. Selv om dødsulykkene har gått noe ned, sier Reinoud Boers, en talsmann for gruveindustrien: «Faktum er at gruvedrift er en farlig virksomhet. Vi hadde foretrukket ikke å ha noen dødsulykker, men ulykkene er en realitet i gruvedriften verden over.» Halvparten av dødsulykkene skyldes at fjellet gir etter på grunn av trykket, og sammenstyrtninger. Boers sier at «sørafrikanske gruver er de dypeste i verden (opptil 4000 meter dype), og derfor må vi kjempe både med varme og ekstremt høyt trykk i fjellet. Vi graver også i de hardeste bergartene som finnes noe sted i verden».