Vi betrakter verden
GJENNOMBRUDD?
I stedet for å benytte seg av blodoverføring behandlet leger i Japan nylig et for tidlig født barn som hadde anemi, med erytropoetin, et hormonstoff som stimulerer dannelsen av røde blodlegemer. Barnet veide bare 800 gram ved fødselen, og «anemien utviklet seg til en tilstand hvor det vanligvis ville ha vært påkrevd med blodoverføring,» meldte avisen Asahi Shimbun. Barnets foreldre nektet imidlertid blodoverføring fordi de er Jehovas vitner. Legene foreskrev derfor erytropoetin da barnet var 39 dager gammelt. Innen en uke hadde mengden av røde blodlegemer begynt å øke. Senere økte også hemoglobinkonsentrasjonen. Den legen som ledet behandlingen, sa: «Selv om årsaken i dette tilfellet var av religiøs natur, er det høyst sannsynlig at behandlingsmåten vil bli brukt i stor utstrekning for å unngå slike faremomenter som infeksjoner som følge av blodoverføring.»
SVIKTENDE GRUNNLAG
Evolusjonistene antar at slangene har utviklet seg fra øgler, men det er vanskelig for dem å forklare hvorfor øglene mistet bena. I 1973 ble det hevdet i en avhandling som ble laget ved Harvard universitet, at slangene utviklet seg fra øgler for å spare energi ved å gli framover i stedet for å gå. Nylig har forskere ved California universitet i Irvine imidlertid utprøvd denne teorien. De utstyrte løpesnoker med små oksygenmasker, plasserte dem på tredemøller og målte hvor mye energi de bruker når de glir framover. Resultatet var at slangene enten brukte like mye energi som eller opptil sju ganger mer enn øgler som gikk den samme distansen.
FORURENSNING I STOR HØYDE
Fly som flyr i stor høyde, kan være svært store forurensningskilder, ifølge forskning som er foretatt i Vest-Tyskland. Det østerrikske tidsskriftet Profil melder at slike forurensende stoffer som karbonmonoksid, nitrogenoksid og sot kan være aktive i årevis når de slippes ut i over 10 000 meters høyde, mens de ville nedbrytes i løpet av få dager på bakken. Sivile fly slipper ut omkring 600 000 tonn salpetersyre hvert år; militære fly slipper ut enda mer. I store høyder fryser vannet som er igjen etter forbrenningen i jetmotorer, øyeblikkelig, og danner skyer av ispartikler og salpetersyre. Man antar at de er med på å ødelegge det viktige ozonlaget rundt jorden.
GULLKALV FUNNET
«En liten figur støtter opp om beretningen om Moses og de avgudsdyrkende israelittene,» sier tidsskriftet Time. Inntil nå er det ikke funnet religiøse bilder som forestiller kalver, i kanaaneiske ruiner i tiden før israelittenes utgang av Egypt. Men i ruinene av den gamle havnebyen Askalon i Israel avdekket en gruppe arkeologer i juni i år en 12,5 centimeter lang kalv laget av bronse, kobber og muligens bly og sølv. Bronsen var tydeligvis polert for at den skulle skinne som gull. Lawrence Stager, gruppens leder, mener at kalven skriver seg fra år 1550 f.Kr., før israelittene erobret Kanaan. Stager antyder at kalven kan ha blitt brukt i tilbedelsen av den hedenske guden El eller hans sønn Ba’al, og at den kan ha vært et forbilde for de gullkalvene som er nevnt i Bibelen.
FEIL I LÆREBØKENE
De lærebøkene i naturfag som brukes i grunnskolen i USA, er fulle av pinlige feil, påpeker stadig flere vitenskapsmenn. Ifølge Newsweek sa en fysiker: «Bøkene er fulle av faktiske feil og gir et helt galt bilde av vitenskapen.» Et par eksempler: Tyngdekraften påvirker ikke en astronaut i rommet. (Galt. Hvordan kan en astronaut gå i bane rundt jorden hvis det ikke finnes tyngdekraft der ute?) En mygg stikker med bakparten. (Dette er akkurat like galt, noe alle vet som har sett en mygg stikke.) Det ser ut til at bare få av lærebøkene blir gransket av eksperter før de utgis. Newsweek sier videre: «Feilene formelig yngler, ettersom så å si alle ’nye’ lærebøker er laget etter nøyaktig samme mønster som tidligere bøker som har solgt godt.»
NARKOTIKA I BRASIL
«Undersøkelser viser at bruken av narkotika blant brasilianske skoleelever har økt med 24 prosent de siste to årene,» melder det brasilianske tidsskriftet Veja. Det nedslående tallet er resultatet av en undersøkelse blant 30 000 elever i grunnskolen og i den videregående skolen. «Etter hvert som informasjonen fra samtalene med elevene ble samlet inn, vokste det fram et dystert bilde. . . . Økningen i bruken av narkotika var betydelig større blant ungdommer i aldersgruppen 13 til 15 år.» Undersøkelsen viser også at misbruk av beroligende midler og sniffing (av for eksempel lim og av parfyme på sprayflasker) er mest utbredt. Selv om dette er mindre kraftige stoffer, kan de føre til bruk av mer skadelige stoffer. Professor Elisaldo Carlini sier: «Opplysningene er alarmerende fordi de mest brukte narkotiske stoffene i landet ikke er ulovlige, men kan kjøpes overalt.»
MINDRE MEDMENNESKELIGHET?
Sist sommer ble mange italienere bekymret over tilstandene i landet. Bakgrunnen var det som skjedde med en seks år gammel jente. Lille Vanessa Moretti og faren hennes kjørte av gårde til stranden. Idet de kjørte gjennom en tunnel, ble faren plutselig rammet av et hjerteanfall. Før han døde, sa han til datteren at hun måtte prøve å komme seg hjem. Hun kom seg ut av tunnelen etter å ha blitt blåst over ende flere ganger av dragsuget fra biler som suste forbi uten å senke farten. Oppskrapt, blødende og gråtende gikk hun langs veien i en halv time, oversett av hundrevis av biler fulle av glade ferierende. Til slutt var det en bil som stoppet. Lederartikler i aviser landet over stilte granskende spørsmål, for eksempel om velstanden i landet har berøvet det noe av den medmenneskelighet og medfølelse det lenge har vært kjent for.
NEDERLAGET INNRØMMES
Et senter for forkjølelsesforskning i Salisbury i England ble nedlagt i sommer etter 44 års forgjeves leting etter en kur mot forkjølelse. Det viste seg at denne oppgaven ikke var så enkel som man en gang forestilte seg. Lederen for sentret sier: «Før trodde vi at det bare fantes ett forkjølelsesvirus. Nå vet vi at det finnes nesten 200, så det er ikke mulig å finne fram til en vaksine.» I årenes løp har omkring 18 000 frivillige kommet til sentret for å bli utsatt for forskjellige virus i løpet av tidagers karanteneprogrammer. Selv om de frivillige måtte holde seg minst ti meter unna andre bortsett fra romkameraten og det medisinske personale, var det enkelte av dem som lot til å like seg. Det var et par som traff hverandre der, og som kom tilbake året etter på bryllupsreisen. En mann kom tilbake 26 ganger. Lederen for sentret beskriver ham imidlertid som «litt rar».
USKARPT UNIVERS
Mange astronomer hadde store forventninger til det nylig oppskutte Hubble-teleskopet til 1,6 milliarder dollar, men deres forventninger ble ikke helt innfridd. Romteleskopet med sine store, nøyaktige speil skulle benytte seg av den krystallklare utsikten som finnes utenfor jordens atmosfære, og man håpet at det ville utvide det observerbare univers like mye som Galileis teleskop i sin tid gjorde. Men da astronomene på bakken skulle til å ta teleskopet i bruk, oppdaget de den dystre sannhet: Teleskopet kan ikke stilles ordentlig skarpt. Et av speilene hadde tydeligvis en produksjonsfeil som ikke var blitt oppdaget fordi speilene ikke var blitt sjekket fullt ut. Ved hjelp av avanserte dataprogrammer er man imidlertid nå i stand til delvis å kompensere for feilen. Man planlegger også å sende opp en romferje for å reparere teleskopet.
SMITTEFRI BLODBANK?
En vesttysk lege står overfor en stor oppgave i et sentralafrikansk land; han er blitt bedt om å opprette en AIDS-fri blodbank. I landets hovedstad er seks prosent av giverblodet infisert med AIDS-viruset. Blodbanken legger derfor stor vekt på å sjekke blodet. Likevel skjer det feiltagelser. Månedsskriftet New African sier: «Ved ett tilfelle viste det seg at en blodprøve inneholdt AIDS-viruset, men dette var ukjent for blodbanken. Blodet ble gitt til to nyfødte.» Blodbanken hevder at blodet deres er AIDS-fritt, men de undersøker det ikke med tanke på malaria og syfilis, som man vet finnes i 18 prosent av blodet.
TILTAGENDE FENGSELSPROBLEMER
En ny rapport fra det australske institutt for kriminologi påpeker at fengslene i Australia er sterkt overfylt. Det sies at fengslene bør ha et belegg på 85 prosent, mens det vanlige i Australia er et gjennomsnitt på 103 prosent. Enkelte delstater har et langt høyere tall enn andre. Det er bare i øystaten Tasmania at hver fange har sin egen celle. Et annet problem er at 23 av landets 88 fengsler er fra før århundreskiftet. I mange av disse fengslene er forholdene primitive og omtales av enkelte som «inhumane». Det ser ut til å være lite håp om bedring, for statistikken forteller om urovekkende tendenser. For eksempel økte antallet av kvinner som ble satt i fengsel mellom 1982 og 1986, med 65 prosent.