Storbritannias problem med «kveggalskap»
Av Våkn opp!s medarbeider i Storbritannia
I NOVEMBER 1986 rammet en urovekkende sykdom for første gang kveg i Storbritannia. Siden da er over 11 000 dyr blitt smittet, med opptil 200 nye rapporterte tilfelle hver uke. Mens sykdommen formelt heter bovin spongiøs encefalopati, som forkortes BSE, kalte massemedia raskt sykdommen for «kveggalskap» på grunn av dens alarmerende symptomer.
Hva er BSE, hvordan oppstår denne sykdommen, og hvorfor er den gjenstand for en slik bekymring?
BSE er et slags sløvsinn der deler av hjernen blir ødelagt av unormale proteiner som kalles «ukonvensjonelle infeksiøse agenser». Sett gjennom et mikroskop har det affiserte organ et svampaktig, hullete utseende. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, blir dyret irritert og går ned i vekt, og når det ikke lenger er i stand til å kontrollere lemmene, kollapser det og dør, eller det må avlives.
Kveg utviklet BSE fra traversyke, en nær beslektet sinnssykdom som er vanlig hos britiske sauer. Hvordan skjedde det?
Moderne kvegfôr
Kyr er gressende dyr som tygger drøv, og som vanligvis lever på en diett av vegetabilsk føde, hovedsakelig gress. I de senere år har britiske fabrikanter av kvegfôr imidlertid tilsatt et unaturlig proteintilskudd til det vanlige fôret. Dette tilskuddet består av avfallsprodukter fra slakterier, inkludert saueskrotter som er infisert med traversyke. Dette blir knust, kokt og tørket. Det er ikke bare kveg som er blitt rammet; også dyr av fem antilopeslekter, deriblant en sjelden arabisk oryx, har dødd i britiske dyrehager på grunn av hjernesykdom. Alle var blitt fôret med dette kommersielle kvegfôret. Minkfarmer er blitt rammet av en beslektet sykdom, som man tror er et resultat av at minken har fått rå innmat fra sauer.
Undersøkelser viser at både BSE og traversyke er uvanlig motstandsdyktige mot høye temperaturer, ioniserende stråling og ultrafiolett lys. Vanlig koking og andre former for sterilisering er ikke nok til å drepe disse gåtefulle mikrobene. Selv om det ikke finnes bevis for at mennesker noen gang er blitt smittet av traversyke, stiller en seg nå bekymret spørsmålet: I hvilken grad utsetter mennesker seg for å få BSE når de spiser oksekjøtt?
Farlig for mennesker?
«Ingen trenger å være bekymret for BSE her i landet eller noen andre steder,» er den britiske regjerings offisielle syn, uttrykt av landbruksminister John Gummer. Men ikke alle er like sikre. Richard Lacey, som er professor i klinisk mikrobiologi ved Leeds universitet i England, skriver i avisen The Independent: «Hvis kua fikk sykdommen fra fôret, kom smitten, i det minste i utgangspunktet, via munnen. Det åpner muligheten for overføring via munnen også til mennesker.»
I tråd med en slik tankegang har Tyskland forbudt all import av britisk oksekjøtt fordi de ikke kan få forsikringer om at det ikke kommer fra BSE-fri buskap. USA har forbudt import av kveg, foster og kvegsæd fra Storbritannia. Sovjetunionen har gått enda lenger, idet de på grunn av BSE også har forbudt import av britisk fåre- og geitekjøtt og dessuten meieriprodukter. Noen skoler i England har begynt kun å servere oksekjøtt som kommer fra buskaper som er garantert fri for denne sykdommen.
Myndighetene har i tillegg til andre forholdsregler forbudt salg av visse typer okseinnmat. Britene bruker omkring 20 milliarder kroner i året på oksekjøtt og matretter med oksekjøtt i, slik som hamburgere og kjøttpaier, og de trenger forsikringer om at deres helse ikke står på spill. «Det kan gå minst ti år før en full forsikring kan gis» om at BSE ikke kan smitte fra kveg til mennesker, innrømmer en offisiell rapport fra myndighetene. Dr. Richard Kimberlin, tidligere direktør for nevropatogenesegruppen i Edinburgh, forklarer: «Problemet er varigheten av inkubasjonsperioden. Hvis BSE er en fare for folkehelsen, vil det, når dette har kommet til uttrykk i et økt antall pasienter med CJD, være for sent å gjøre noe for dem som allerede er rammet.»a
Imens forsøker forskere ivrig å finne nye, positive bevis som kan dempe frykten, og den britiske regjering har satt til side 120 millioner kroner for å støtte denne forskningen. Men som British Medical Journal nøkternt påpeker: «Det er ennå ikke blitt testet hvor trygt oksekjøtt er, og det er ikke sikkert at det vil kunne gå an å teste det.»
Ville du spise det?
Hva resultatet enn blir med hensyn til menneskenes helse, har debatten om BSE gjort folk oppmerksom på at det er vanlig å resirkulere slakteriavfall. Britisk kveg og fjærfe blir fortsatt fôret med bearbeidet hønseavfall, i handelen kjent som DPM (engelsk forkortelse for tørket fjærfegjødsel), en blanding av ekskrementer, fjær og døde fugler. Tørket svineblod tilsatt sjokolade for smakens skyld gis til kalver. Selv om hele sauehoder og saueinnmat har vært forbudt som fôr til kveg siden juli 1988, blir slikt fremdeles malt opp og gitt til svin og fjærfe. I en offisiell rapport fra myndighetene blir dette fordømt som «unaturlig». Noen prøver å rettferdiggjøre det ut fra formålstjenlige og økonomiske hensyn i fôrproduksjonen. Men kan slike hensyn oppveie de helsemessige?
[Fotnote]
a CJD (Creutzfeldt-Jakobs sykdom) er en BSE-lignende tilstand hos mennesket som skyldes en lignende mikrobe. Det utvikler seg raskt et sløvsinn hos pasienten, som kan være ute av stand til å klare seg selv innen et år etter at diagnosen er stilt. CJD kan overføres via blodtransfusjoner og vevstransplantasjoner. Nær 2000 i Storbritannia og 7000 i USA er bærere av sykdommen og står i fare for å utvikle den fordi de har fått injeksjoner med veksthormoner som er tatt fra hypofysen hos døde mennesker. Dr. Paul Brown, som er direktør for det amerikanske institutt for helse, sier: «Et hvilket som helst organ fra en pasient med Creutzfeldt-Jakobs sykdom er en potensiell tidsinnstilt bombe.»
[Bilde på side 17]
Vakuoler (hull) i hjernen til en BSE-rammet ku
[Rettigheter]
J.A.H. Wells, Crown Copyright Material