Dagens ungdom — de utfordringer den står overfor

«FORSKNING viser at tenårene uten tvil er blant de mest forvirrende og stressende periodene i livet.» Det skrev dr. Bettie B. Youngs i sin bok Helping Your Teenager Deal With Stress. Før i tiden hadde de unge sin fulle hyre med bare å være unge. Men nå må de klare både ungdomstidens strabaser og det enorme voksne press som hører livet i 1990-årene til.

Dr. Herbert Friedman skrev i bladet World Health: «Overgangen fra barn til voksen har aldri før funnet sted i en periode med slike dramatiske forandringer, verken når det gjelder den ekstraordinære økningen i verdens befolkning, den akselererende urbaniseringen som har ledsaget den, eller de tekniske revolusjoner når det gjelder kommunikasjoner og reise, som nesten over natten har skapt forhold som vi aldri før har sett.»

En tenåring som heter Kathy, sier derfor: «Det er så vanskelig å vokse opp i en tid som denne.» Noen ungdommer reagerer på påkjenningene i disse «vanskelige tider» ved å begynne med narkotika, begå selvmord eller misbruke alkohol. — 2. Timoteus 3: 1.

Revolusjon i familien

Dr. Youngs forteller: «Våre foreldre hadde tid til oss. Mange av oss hadde mødre som hadde barneoppdragelse som heltidsarbeid.» Men i dag er det «mange kvinner som ikke kan være hjemme og oppdra barna sine på heltid, eller som velger ikke å gjøre det. De arbeider ute og må få tid til både karriere og familie. Døgnet har ikke mange nok timer; noe må ofres. Det som ofres, er altfor ofte den tid og støtte en mor kan gi sitt barn. I den mest sårbare tiden i livet blir en tenåring overlatt til seg selv for å takle de fysiske, mentale og følelsesmessige forandringene». — Helping Your Teenager Deal With Stress.

Nå i 1990-årene vil vi utvilsomt fortsatt se at familiestrukturer blir drastisk forandret på grunn av skilsmisse (50 prosent av ekteskapene i USA ender med skilsmisse; i Norge omkring hvert tredje ekteskap), barn født utenfor ekteskap og stadig flere samboerforhold. Hver fjerde familie i USA er allerede en aleneforeldrefamilie. Et voksende antall familier er stefamilier som dannes ved gjengifte.

Risikerer barna i slike familier følelsesmessig eller psykisk skade? Noen hevder jo at barn i aleneforeldrefamilier er mer tilbøyelig til å føle seg ensomme, bli triste og føle seg usikre enn unge som vokser opp i tradisjonelle familier. Det er riktignok mange aleneforeldrefamilier og stefamilier som fungerer såpass bra at det er lite som tyder på at barna tar skade av det. Men Bibelen viser at Guds hensikt var at barn skulle vokse opp hos begge foreldrene. (Efeserne 6: 1, 2) Avvik fra denne ideelle situasjonen vil helt sikkert medføre ekstra stress og påkjenninger.

En revolusjon i familielivet pågår også i mange utviklingsland. Der var den tradisjonelle familien storfamilien, hvor alle voksne familiemedlemmer var med på å oppdra barna. Urbaniseringen og industrialiseringen avskjærer raskt familiebånd i storfamiliene — og strømmen av nødvendig hjelp til de unge.

En ung afrikansk kvinne skriver: «Det er ingen tanter eller noen annen slektning som kan gi meg råd når det gjelder hva det vil si å vokse opp. Foreldre regner med at dette blir tatt opp på skolen — og skolen overlater det til foreldrene. Den oppfatning at barn tilhører fellesskapet, finnes ikke lenger.»a

Økonomiske bekymringer

Unge mennesker er også bekymret for verdensøkonomien, som stadig blir verre. Fire av fem ungdommer bor i utviklingsland og risikerer livslang fattigdom og arbeidsløshet. Luv, som er 17 år og bor i India, sier: «Blant de unge i vårt land er det for tiden stor arbeidsløshet. Er det da overraskende at unge mennesker blir syke og ulykkelige, ligger under for laster, rømmer hjemmefra eller til og med begår selvmord?»

Ungdommer i de velstående vestlige landene har sine egne økonomiske bekymringer. Tenk for eksempel på en undersøkelse blant tenåringer i USA som bladet Children Today skrev om: «Da tenåringene ble spurt om bestemte ting som opptok dem, var de tilbøyelig til å nevne spørsmål som hadde med penger og framtiden å gjøre.» Blant de ti tingene tenåringene var mest bekymret for, var «betalingen av collegeutdannelsen», at «landet går mot [en økonomisk] depresjon», og bekymringen for «ikke å tjene nok».

Ironisk nok mener noen eksperter at selv ungdommer som har det godt økonomisk, kommer til å lide i det lange løp. Bladet Newsweek skrev: «Ved begynnelsen av 80-årene arbeidet tre av fire som gikk siste år på high school [i USA], gjennomsnittlig 18 timer i uken og tjente ofte mer enn 200 dollar i måneden» — sannsynligvis mer lommepenger enn foreldrene deres hadde. Som man kunne forutsi, ble disse «pengene straks brukt til biler, klær, stereoanlegg og andre ting som hører ungdommens søte liv til».

Skribenten Bruce Baldwin skriver at slike ungdommer «vokser opp med forventninger . . . om at det søte liv alltid vil være tilgjengelig for dem som vil, enten de utvikler personlig ansvarlighet og prestasjonsmotivasjon eller ikke». Men de «våkner brått når de flytter hjemmefra. Det kunstige hjemmemiljøet kan i virkeligheten være så fjernt fra markedets forventninger og kravene til moden, voksen atferd at de kan komme til å oppleve et slags kultursjokk».

Skiftende normer

Dramatiske forandringer i moralnormer og andre verdinormer er også noe som gjør unge mennesker forvirret. «Sex . . . var et ord som det var uhørt å bruke da bestemor var ung,» sier Ramani, en ung kvinne på Sri Lanka. «Sex i ekteskapet snakket man ikke om, ikke engang i familien eller med legen, og sex utenfor ekteskapet eksisterte ikke.» Men gamle tabuer har nesten forsvunnet. «Sex blant tenåringer er nesten blitt en livsstil,» sier hun.

Det er ikke overraskende at 510 tenåringer i USA som var med i en meningsmåling, sa at det de var nest mest bekymret for, var faren for å få AIDS. Men nå som døren til den «nye moral» er blitt revet opp, ser det ut til at det er få ungdommer som er villig til å ta det alvorlig når det blir snakk om å lukke den. De vil ikke lukke den ved å holde seg til én partner — langt mindre vente til de gifter seg. Som en fransk ungdom spurte: «Kan vi i vår alder binde oss til å være trofaste hele livet?» AIDS og andre seksuelt overførte sykdommer vil derfor fortsette å true mange ungdommers liv og helse.

Hva slags framtid?

De unge har også en annen nagende bekymring. Utsiktene til å arve en ødelagt jord bekymrer mange unge. De tenker på atmosfæren, som blir tappet for ozon, på temperaturen, som stiger på grunn av en global drivhuseffekt, på de frodige skogene, som fjernes, og på luften og vannet, som det blir farligere å puste inn og drikke. Og selv om atomkrigstrusselen er mindre for tiden, får den noen til å lure på om menneskeheten har noen framtid i det hele tatt.

Det er derfor tydelig at de unge i vår tid står overfor enorme utfordringer. Uten hjelp, veiledning og rettledning står deres nåværende og framtidige lykke i alvorlig fare. Og uten et håp for framtiden kan de ikke få noen trygghetsfølelse. Heldigvis er det fullt mulig for dagens ungdom å få hjelp.

[Fotnote]

[Bilde på side 6]

Det at mange familier er blitt oppløst ved skilsmisse og separasjon, har berøvet mange unge nødvendig støtte fra foreldrene