De unge spør . . .

Foreldrene mine går fra hverandre. Hva skal jeg gjøre?

«En kveld tok far med seg oss fire barna for å kjøpe is til oss. Plutselig ble han veldig høytidelig i stemmen. Han sa: ’Mor og jeg ser forskjellig på saker og ting, så jeg skal flytte. Kanskje jeg kommer tilbake til sommeren.’ Ingen av oss sa noe. Han må ha pakket sakene sine allerede, for da han slapp oss av hjemme, gikk han ikke inn. Vi gikk ut av bilen og stod i oppkjørselen og storgråt da han drog av gårde.» — Tom.a

FORELDRENE til Tom flyttet aldri sammen igjen. Men den gangen kunne ikke Tom vite om de kom til å gjøre det eller ikke.

Foreldrene til Rune, derimot, gikk fra hverandre så ofte at han ikke har tall på det. «Pappa pleide å være borte i kanskje en måned eller to om gangen,» forteller han. «Så kom han tilbake, og situasjonen var bedre en stund. Men så kunne han plutselig være borte igjen.»

En skilsmisse er dessverre som regel noe endelig. Men hvis foreldrene dine bare har gått fra hverandre eller er separert, og du ennå ikke vet om de kommer til å skille seg eller ikke, kan usikkerheten være svært vond. Mange foreldre gjør som foreldrene til Rune og flytter sammen igjen, men går siden fra hverandre på nytt. Ifølge boken Divorced Families anslår man at halvparten av de foreldre som skiller lag, i hvert fall midlertidig forsones igjen. Men som skilsmisseforskerne Judith Wallerstein og Sandra Blakeslee sier: «Før foreldrene går til skilsmisse, har de ofte skilt lag flere ganger, og hver gang har det kanskje virket som om atskillelsen har vært endelig, mens det har vist seg at den ikke har vært det. Dette kan forvirre barna og få dem til å regne med at foreldrene blir forsont.»

Ordene ’kanskje jeg kommer tilbake’ virker så lovende. Men det henger spørsmål i luften som det gjør vondt å tenke på: ’Kommer foreldrene mine til å skille seg? Hvordan skal jeg mestre de følelsene som plager meg akkurat nå?’

Å navigere seg gjennom stormen

Til å begynne med er du kanskje deprimert eller sliten. Kanskje du ikke klarer å konsentrere deg, eller kanskje du eksploderer i sinne av og til. Eller det kan være at du bare føler deg helt nummen. Alle disse reaksjonene er vanlige når det oppstår en ekstrem situasjon — noe som skjer altfor ofte nå for tiden. Guds Ord oppfordrer ektepar til å holde sammen og arbeide seg gjennom problemene sine, men verdens holdning til ekteskapet er blitt mye dårligere enn den var før. (1. Korinter 7: 10—16, NW) I dag er det noen ganger ikke mer enn 50 prosents sjanse for at et ekteskap skal holde. Som Bibelen forutsa for lenge siden, er det blitt mye mindre av den ’naturlige hengivenhet’ som en gang var så vanlig i familien.b — 2. Timoteus 3: 3, NW.

Hvordan kan du mestre situasjonen? Det du gjennomgår, er som en storm i livet ditt. Hvis du ser det på den måten, kan det hjelpe deg på to måter. For det første er det ingen storm som varer evig. Den voldsomme og heftige uro du føler inni deg nå, vil gi seg etter hvert, akkurat som en storm alltid gjør. Og for det andre kan du navigere deg fram gjennom denne stormen. Du behøver ikke å gå under. Men et skip i storm må styre klar av skjærene, og du må også styre unna noen skjærlignende farer som kan bety store vanskeligheter for deg. Vi skal se på et par av dem.

Falske forhåpninger

Én slik fare er å være oppsatt på å gjenforene foreldrene. Anne forteller: «Etter at foreldrene mine ble separert, hendte det fortsatt at de tok oss med ut sammen. Søsteren min og jeg pleide å hviske til hverandre: ’Kom, så løper vi i forveien, så de får være sammen.’ Men det hjalp visst ikke,» sukker hun. «De flyttet aldri sammen igjen.»

Som Ordspråkene 13: 12 sier: «Langvarig venting gjør vondt i hjertet.» Husk at du ikke kan ha kontroll over det foreldrene dine gjør. Det var ikke du som fikk dem til å gå fra hverandre, og høyst sannsynlig kan du heller ikke gripe inn og lappe sammen ekteskapet deres. — Se også Ordspråkene 26: 17.

Hat er en fare

Sinne og hat er kanskje de farligste «skjærene» du vil møte i denne stormen. Tom husker hvordan han følte det da han var 12 år: «Jeg begynte å bli ordentlig sint på pappa. Jeg liker ikke å bruke ordet ’hat’, men jeg bar forferdelig nag til ham. Jeg kunne ikke skjønne hvordan han kunne bry seg om oss, når han hadde gått fra oss. Og jeg tror jeg sa til meg selv at nå var det min tur til å vise ham hvordan jeg følte det.»

Når ektefeller går fra hverandre, er det sjelden de er blitt enige om det, så det er forståelig hvis du synes det er mest den enes feil. Det kan til og med være at den ene av dem har brutt Guds lov om å være trofast mot sin ektefelle. (Hebreerne 13: 4) Men hvordan behandler du den av dem som du mener har størst skyld? Bør du hate ham eller henne eller prøve å hevne deg?

Du bør huske at en separasjon sjelden dreier seg om noe så enkelt som at den ene av foreldrene har all skyld, mens den andre ikke har noe skyld i det hele tatt. Foreldrene dine har sannsynligvis ikke fortalt deg alt om ekteskapet sitt eller om oppløsningen av det; kanskje de ikke forstår det selv engang. Unngå derfor å bedømme en situasjon som du ikke har full oversikt over. (Ordspråkene 18: 13) Heldigvis er det Gud som er den som dømmer i alle slike saker. Han utnevner deg verken til å dømme eller straffe foreldrene dine. Og godt er det! Hvem av oss kunne ha klart den slags ansvar? — Romerne 12: 19.

Det skal innrømmes at det kan være vanskelig å la være å bli sint, og det er naturlig at du er helt ute av deg akkurat i øyeblikket. Men hvis du gir næring til sinne og hevnlyst, kan du gradvis forgifte din personlighet. Bibelen sier at «sinnets ro gir kroppen liv». Et rolig sinn er ikke fullt av bitterhet. Det er ikke noe rart at Bibelen sier at vi skal «oppgi vreden» og «la harmen fare». (Ordspråkene 14: 30; Salme 37: 8) Bibelens påbud om at du skal hedre dine foreldre, gjelder også om foreldrene dine har skuffet deg. — Lukas 18: 20.

Tom har derfor arbeidet med å bli kvitt sitt sinne. Han sier nå: «Det er lett å bære nag og si med seg selv: ’Det var hans feil. Det er riktig av meg å hate ham.’ Men jeg begynte å spørre meg selv: ’Er det egentlig riktig?’ Og jeg kom til at det ikke er det. Som kristen kan du ikke bære nag.»

Når Bibelen sier at du skal oppgi vreden, så menes det selvfølgelig ikke med det at du skal late som om ditt sinne ikke eksisterer. Hvis det foreldrene dine har gjort, har såret deg, hvorfor ikke da prøve å snakke med dem om det og på en respektfull måte åpne øynene deres for hvordan du ser det? — Se Ordspråkene 15: 22, 23; se NW; 16: 21.

Mellom barken og veden

Du lurer kanskje på hva du kan gjøre med den følelsen du har av å bli dratt mellom foreldrene dine. Dette kan være et spesielt vanskelig «skjær» å komme utenom. Rune forteller: «Det verste med å besøke pappa var at mamma forhørte meg inngående hver gang jeg hadde vært hos ham. Og hun rakket ned på ham. Jeg sa: ’Gi deg nå, mamma. Hvorfor gjør du dette? La meg være i fred!’ Da pleide hun å bli rasende og tvinge meg til å svare på spørsmålene hennes.»

Noen ganger bruker foreldre barna sine til å sende sinte beskjeder til hverandre eller til og med spionere på hverandre! En kvinne ville finne ut hvor mye penger mannen hennes, som ikke bodde sammen med henne lenger, hadde. Så hun og den ti år gamle sønnen hennes brøt opp et vindu i farens hus, og gutten klatret inn for å lete etter farens sjekkhefte. «Vi skal ta ham!» sa gutten, og det var tydelig at han frydet seg.

Det er urettferdig av foreldrene dine å prøve å bruke deg som et middel til å oppnå hevn. Men husk at de gjennomgår en følelsesmessig vanskelig tid. Vær derfor så tålmodig med dem som du kan. Snakk med dem. Kanskje du gjerne vil si noe sånt som: ’Mor og far, jeg er glad i dere begge to. Så vær så snill ikke å bruke meg for å såre hverandre.’ Det er ikke dermed sagt at du skal være lite samarbeidsvillig og la være å overbringe noen som helst beskjeder fra den ene til den andre. Men hvis foreldrene dine blir hevngjerrige, er det på tide at du kommer deg ut av denne mellomstillingen. — Ordspråkene 26: 17.

Du bør også la være å spille den ene av foreldrene ut mot den andre til egen fordel ved å si slike ting som: «Jeg vil bo hos mamma. Hun lar meg bestandig få gjøre som jeg vil.» Foreldre som har gått fra hverandre, har kanskje stor skyldfølelse på grunn av de påkjenningene de har utsatt barna sine for, og klamrer seg til dem. Ungdommer som er klar over den makt de derfor har over foreldrene sine, kan bli fristet til å bruke den. Men du har sikkert ikke lyst til å manipulere foreldrene dine.

For å komme velberget gjennom en storm er det mer en må gjøre enn bare å unngå skjærene. En senere artikkel vil ta for seg noen positive skritt du kan ta som vil gjøre situasjonen lettere for deg.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 11]

Det du gjennomgår, er som en storm i livet ditt. Hvis du ser det på den måten, kan det hjelpe deg gjennom det hele, for ingen storm varer evig

[Uthevet tekst på side 12]

Det kan være vanskelig å la være å bli sint, og det er naturlig at du er helt ute av deg akkurat i øyeblikket. Men hvis du gir næring til sinne og hevnlyst, kan du gradvis forgifte din personlighet