Fortidens store krypdyr blir oppdaget

NÅR du står på kanten av Red Deer River-dalen, like sør for byen Drumheller i Alberta i Canada, står du på grensen mellom to verdener. Rundt deg i alle retninger har du de endeløse hveteåkrene på Albertas prærier. Men når du ser nedover fjellskrenten og ned i den tørre og ufruktbare dalen, kan du forestille deg en annen verden, fjernt fra vår egen — dinosaurenes verden.

I denne dalen, med dens dype, bratte kløfter med mangefargede sedimentære bergarter, er det blitt avdekket hundrevis av dinosaurknokler. Noen av dem som bor i dette området, kaller den golde dalen «the badlands» (egentlig «dårlig land», ørkenlignende område som er preget av bekkedaler). Men besøkende som kommer hit, unge som eldre, forundrer seg når de betrakter fossilene av noen av de mest utrolige dyr som noensinne har levd på jorden.

Dinosaurene blir oppdaget

Før 1824 kjente man ikke til dinosaurene. Det året ble det funnet knokler av forskjellige arter fossile krypdyr i England. Den britiske paleontologen Richard Owen kalte disse dyrene Dinosauria ut fra de greske ordene deinos og sauros, som betyr «skrekkøgle». Disse krypdyrene var riktignok ikke øgler, men dette navnet er fortsatt i vanlig bruk.

Siden 1824 er det blitt funnet fossiler av dinosaurer på alle kontinenter. Disse fossilene, som finnes i lag med sedimentære bergarter, avleiringsbergarter, viser at det fantes mange forskjellige slags dinosaurer i store mengder på en tid i jordens historie som noen kaller «dinosaurenes tidsalder». Noen av dem holdt til på land, mens andre levde i sumper. Noen levde kanskje også i vann, omtrent som flodhesten gjør nå.

I det indre lavlandet i Nord-Amerika er det blitt avdekket store mengder levninger etter dinosaurer — ikke bare skjeletter, men også slike ting som fotspor. På præriene i den midtre delen av Alberta har man funnet mange levninger av dinosaurer og nærmere 500 fullstendige skjeletter. I 1920-årene oppdaget ekspedisjoner dinosaurknokler i Gobi-ørkenen i Sentral-Asia. I 1940-årene fant en sovjetisk ekspedisjon i Mongolia et 12 meter langt dinosaurskjelett.

I 1986 fant argentinske vitenskapsmenn fossiler av en planteetende dinosaur i Antarktis. Inntil da hadde Antarktis vært det eneste større landområde hvor det ikke var blitt funnet dinosaurfossiler. Like før fant en amerikansk forsker dinosaurknokler i Alaska, i skråningen mot Ishavet. De siste 100 år er det funnet dinosaurknokler så mange steder at dinosaurene tydeligvis må ha vært svært vanlige i en fjern fortid.

Når levde de?

Dinosaurene spilte en dominerende rolle i livet på jorden i den tiden de levde. Men så døde de ut. De lagene i jorden som inneholder fossiler av mennesker, befinner seg alltid over de lagene som inneholder dinosaurfossiler. På grunn av dette trekker vitenskapsmennene vanligvis den slutning at menneskene først kom senere.

I denne forbindelse sier boken Palaeontology av James Scott: «Selv de tidligste arter av Homo sapiens (mennesket) levde lenge etter at dinosaurene forsvant. . . . Selv når man tar lagenes helning (som følge av bevegelse i jordskorpen) i betraktning, forekommer de lag som inneholder fossiler av mennesker, hele tiden over de lag hvor det finnes knokler av de store dinosaurkrypdyrene. De sistnevnte må derfor høre hjemme i en tidligere periode enn levningene av mennesker.»

I Red Deer River-dalen er det et lag av sedimentære bergarter som inneholder dinosaurknokler. Like over dette er det et blårødt-brunlig lag som følger konturen av fjellskråningen. På toppen av dette laget igjen er det et brunaktig lag av avleiret slam som inneholder fossiler av subtropiske bregner, noe som vitner om et varmt klima. Over dette er det flere lag med kull. Enda lenger opp i fjellskråningen er det lag med mer grovkornede jordarter. Det finnes ikke dinosaurknokler i noen av de øvre lagene.

Boken A Vanished World: The Dinosaurs of Western Canada sier at «alle de 11 viktigste dinosaurartene . . . opphørte å eksistere i den vestlige delen av innlandet omtrent samtidig». Dette, sammen med det faktum at det ikke er blitt funnet menneskeknokler sammen med dinosaurknokler, er grunnen til at de fleste forskere trekker den slutning at dinosaurenes tidsalder endte før menneskene stod fram.

Det bør imidlertid nevnes at noen hevder at dinosaurknokler og menneskeknokler ikke er funnet sammen fordi dinosaurene ikke holdt til i områder hvor det bodde mennesker. Slike motstridende oppfatninger viser at fossilmaterialet ikke så lett gir slipp på sine hemmeligheter, og at ingen som lever på jorden i dag, egentlig kjenner svarene på alle spørsmålene.

Tilholdssteder og atferd

Forskere har kommet til at det en gang fantes en stor, grunn sjø øst for Rocky Mountains i Nord-Amerika. Denne sjøen var mange hundre kilometer bred og strakte seg fra det nåværende Nordishavet til Mexico. Langs den flate bredden var det frodige, myrlendte skoger. Fossilene tyder på at det krydde av mange typer dinosaurer i dette økosystemet. Edmontosaurus, en cirka ni meter lang dinosaur med et andenebblignende munnparti, gikk tydeligvis omkring i sumpene og gresset i flokk, nesten som kuer. Paleontologene har kommet til dette på bakgrunn av godt bevarte, tretåete fotavtrykk og fossilt mageinnhold.

Annet materiale tyder på at noen dinosaurer var sosiale dyr. De holdt sannsynligvis sammen i flokker, kanskje på mange hundre eller flere. Funn av lag på lag med reir og egg på samme sted viser at noen dinosaurer vendte tilbake til de samme reirplassene år etter år. Tidsskriftet Scientific American sier at skjelettrester av dinosaurunger nær reirene ’tydelig peker i retning av sosial atferd blant unger i samme kull og også tyder på at foreldrene kan ha tatt seg av ungene etter at de var blitt klekt ut’.

Fossilmaterialet viser altså at dinosaurene fantes i stort antall og mange varieteter. Men hvordan så de ut? Var alle sammen skremmende, gigantiske uhyrer — «skrekkøgler»? Hvorfor ser det ut til at de forsvant så plutselig?

[Bilderettigheter på side 3]

Smithsonian Institution, Washington, D.C.: Foto nr. 43494