Et bibliotek som får plass på skrivebordet

TENK deg at du sitter ved skrivebordet og har foran deg en litteratursamling som vil kunne måle seg med verdens største biblioteker. Tenk deg at millioner av artikler og annet stoff fra tusener av bøker, blad, aviser og andre kilder får plass på skrivebordet ditt.

’Hvordan kan det være mulig?’ lurer du kanskje på. Svaret består av tre ting som er et resultat av moderne teknologi: En personlig datamaskin, et modem og en telefonlinje. (Et modem er en enhet som overfører og mottar informasjon fra en datamaskin via en telefonlinje.) Dette utstyret kan gi deg adgang til et stort bibliotek.

I et vanlig bibliotek blir tusener på tusener av bøker og blad omhyggelig ordnet, men man må fremdeles bruke tid på å gå igjennom omhyggelig katalogisert, skrevet materiale. Og selv etter at man har sett igjennom en slik katalog, har man ingen garanti for at den boken man ser etter, finnes i hyllen.

En ny tidsalder

Ved hjelp av en personlig datamaskin og et modem er det mulig å få tilgang til langt større datasystemer som bokstavelig talt inneholder millioner av artikler og annet stoff fra bøker, blad, nyhetsbyråer og andre kilder. All denne informasjonen er katalogisert i bestemte «datafiler» (også kalt en database), som man kan få tilgang til ved hjelp av enkle kommandoer.

Hvis for eksempel en forretningsmann ønsker informasjon om betydningsfulle aksjetransaksjoner som er omtalt i forskjellige tidsskrifter, kan han, etter å ha skrevet et passord for å komme inn i systemet, be om opplysninger fra «tidsskrifter». Etter at han så er blitt knyttet til tidsskriftdelen, kan han gå videre med å søke etter de opplysninger han ønsker, ved å skrive: «Finn betydningsfulle aksjetransaksjoner.» Straks søker maskinen igjennom mer enn 1,4 millioner bladtitler fra over 16 år tilbake og fram til i dag i løpet av sekunder!

Alle artikler om betydningsfulle aksjetransaksjoner blir så funnet, og det totale antall artikler blir vist på skjermen. Deretter kan du få opplysninger om artiklene på skjermen. Det begynner med den nyeste artikkelen og viser tittel, dato og forfatter i tillegg til en kort oversikt med tilleggsopplysninger — alt sammen i løpet av sekunder.

Ved hjelp av dette systemet kan en husmor få nye ideer til matlaging ved å lese oppskrifter fra forskjellige land i hele verden. Interiørmessige forslag og opplysninger om nyheter på motefronten er også tilgjengelige. Medisinsk personale kan hente fram de nyeste forskningsresultater innen mikrobiologien og kan holde seg à jour med de nyeste lovene som gjelder legemiddelindustrien. Advokater kan finne fram til rettssaker som ligner de sakene de for tiden arbeider med, og granske den behandlingen den aktuelle saken har fått av domstolen.

En skoleelev kan skaffe seg opplysninger om praktisk talt hvert eneste fag som det undervises i på skolen. En elev kan gjøre nøyaktig det samme med for eksempel temaet «sorte hull» som forretningsmannen gjorde med «betydningsfulle aksjetransaksjoner». En slik hjelp til å foreta undersøkelser vil også være av interesse for skolefolk, skribenter, forskere og ansatte i ulike bedrifter.

Mer om utgiftene

Selv om det er forholdsvis billig, avhenger prisen for en stor del av hvilke datafiler man bruker. Som tilfellet er med all annen industri, varierer prisen fra selskap til selskap.

Men vanligvis betaler du bare for den tiden du er tilknyttet datamaskinen, og for resultatene av undersøkelsene. Et amerikansk byrå som tilbyr slik informasjonstjeneste, tar gjennomsnittlig én dollar pr. minutt, og gjennomsnittlig søketid er ti minutter. Tidspunktet på dagen er en av de få faktorene som har betydning for hva det koster. Hvis søkingen etter informasjon skjer utenom vanlig arbeidstid, kan prisen bli halvert.

For ytterligere å minske utgiftene tilbyr slike selskaper hjelp i form av kundekontakter eller emnespesialister. Disse «høyteknologiske» bibliotekarene tilbyr hjelp til å legge opp en søkeprosedyre før den egentlige søkingen begynner. Dermed sparer man tid, som i sin tur reduserer kostnadene. Enkelte selskaper som driver informasjonstjeneste for næringslivet, spesielt for advokater, tar ofte et månedlig honorar. Enkelte små advokatfirmaer unngår større utgifter ved å kjøpe tid hos store firmaer som abonnerer på slike informasjonstjenester, og som har ansatt personer på heltid til å skaffe informasjon.

Men hva om du i likhet med mange andre ikke er fortrolig med datamaskiner? Hva om du ikke har råd til en personlig datamaskin, et modem og en ny telefonlinje? Og hva om du har råd til utstyret, men ikke har tid til å gjøre undersøkelsene?

Siden denne informasjonstjenesten så dagens lys, har biblioteker og skoler vist stor interesse for den. I sin streben etter å skaffe seg ytterligere opplysninger om denne tjenesten fant de ut at de og informasjonstjenesten hadde felles interesser. De som stod bak informasjonstjenesten, så på vanlige biblioteker og skolebiblioteker som en mulighet til å nå offentligheten med sine tjenester, mens bibliotekene så på disse tjenestene som attraktive og viktige. Etter at de hadde oppdaget hvilke muligheter det gav, begynte de å samarbeide.

Organisasjonene som står bak informasjonstjenestene, tilbød sine tjenester til reduserte priser til disse institusjonene, som igjen lot det komme låntagerne til gode. Nå kan du som låntager eller elev få andre til å gjøre undersøkelser for deg, selv om du ikke har eget datautstyr.

Akkurat som med andre produkter som er et resultat av moderne teknologi, for eksempel mikrobølgeovner og digitalur, er også prisen på slike tjenester på vei nedover. Det gjør at stadig flere har råd til et slikt bibliotek som får plass på et skrivebord.

[Ramme på side 27]

Den nye bibliotekaren

Det er kommet en ny bibliotekar i byen, og du behøver ikke engang forlate skrivebordet for å besøke ham. Du kan ganske enkelt ringe ham opp. Han kalles en informasjonsmegler. Du finner ham ikke i det vanlige biblioteket. Han sitter ved et skrivebord på et kontor, og for en viss sum vil han lete opp de opplysningene du ønsker, ved hjelp av den spesielle telefonforbindelsen som er beskrevet på disse sidene.

Jobben hans er ikke så enkel som det kan se ut til. Han må ikke bare vite hvilken av datafilene (databasene) han skal søke igjennom, men også hvordan han enklest mulig kan søke igjennom en bestemt database, og hvilke nøkkelord han må bruke når han skal søke.