Står det i menneskelig makt å stanse våpenhandelen?

HVORFOR er det ingen som stanser våpenhandlerne når de i så uhyggelig høy grad berøver de fattige nødvendige varer og tjenester? Svaret er enkelt: Våpenindustrien har penger og makt. Nedenstående opplysninger om denne storindustriens omfang, interesser og metoder vil hjelpe deg til å finne ut hvorfor det ikke står i menneskelig makt å stanse den.

Mange mennesker har sitt levebrød av våpenindustrien. Siden begynnelsen av dette århundre har våpenindustrien vært verdens mest internasjonale industrigren. Den sysselsetter omkring 50 millioner mennesker rundt omkring i verden, direkte eller indirekte. Dessuten er fjerdeparten av alle verdens forskere og teknikere, cirka 500 000 mennesker, opptatt med militær forskning.

I dette ligger det enorme økonomiske interesser. Siden 1960 har verdens nasjoner brukt 15,2 billioner dollar (cirka 100 billioner kroner) på våpenkappløpet. Og etterspørselen etter våpen fortsetter. Militærutgiftene økte for eksempel i 1987 til hele 1,8 millioner dollar eller 12 millioner kroner i minuttet! I 1987 var det 22 kriger som resulterte i minst 2,2 millioner døde og sårede — det vil si flere kriger enn i noe annet år i historien.a Iran og Irak har i årevis tatt imot våpen fra hele verden for å utkjempe en av de blodigste og mest ressurskrevende kriger i verdenshistorien.

Samtidig med at det snakkes mye om fred, er verdens samlede militære forbruk kommet opp i en billion dollar. Verden bruker faktisk nærmere 3000 ganger så mye på militære styrker som på fredsbevarende arbeid.

Mange nasjoner er ivrige våpeneksportører. De to supermaktene er verdens største våpenleverandører. Frankrike, Storbritannia, Vest-Tyskland og Italia er de største våpenleverandørene i det vestlige Europa. Hellas, Spania og Østerrike har nylig sluttet seg til dem.

Også nøytrale land selger våpen og militær teknologi. Sverige, som nyter anseelse som opphavslandet til Nobels fredspris, har to av verdens mest avanserte våpenfabrikker. De produserer og eksporterer jet-kampfly, artilleri og sprengstoff. Sveits, som er kjent for sin støtte til Røde kors og humanitært arbeid, er også involvert i den internasjonale våpenindustri. Også en rekke land i den tredje verden kaster seg nå ut i denne store konkurransen og etablerer seg som våpenprodusenter.

Hensynsløs konkurranse

Alle som har noe å selge, ønsker ved reklamens hjelp å overbevise folk om at deres produkter (enten det dreier seg om biler, barbermaskiner eller feiekoster) er de beste. Også våpenleverandørene benytter seg av fargesprakende reklame i kommersielle tidsskrifter for å markedsføre sine dødbringende produkter og forsikre kjøperne om hvor effektive de er.

Hvordan ville du reagere hvis du i dagens avis kom over en annonse med følgende ordlyd: «På utkikk etter en drepende rakett? RBS 70 er utstyrt med et supereffektivt stridshode», eller følgende tilbud om et lett antitankvåpen: «Treffsikkert — og dødbringende! . . . Ikke noe kan stanse det»?

Slike annonser ville opprøre folk hvis de ble rykket inn i vanlige aviser. Men i våpenleverandørenes tidsskrifter vrimler det av dem. Og det opplyses aldri at motparten får tilbud om de samme våpnene, like dødelige, like treffsikre, like teknisk velutviklede. Det blir aldri antydet hvordan disse våpnene kommer til å bli brukt, hvordan sivile — de endelige «konsumentene» — vil bli berørt av disse skremmende våpnene.

Lyssky forretningsvirksomhet

De fleste våpentransaksjoner foregår mellom de forskjellige lands offisielle representanter, men virksomheten er likevel temmelig lyssky. I en privat rapport opplyses det: «Et omfattende kommersielt nettverk virker både i dølgsmål og gjennom godtatte kanaler. De forskjellige lands myndigheter fremmer sine egne interesser, ofte i all hemmelighet.»

Flere våpenproduserende land har strenge regler for å regulere eksporten av militært utstyr til krigførende land, men deres våpen fortsetter likevel å finne veien til slagmarkene. En rapport fra Det internasjonale fredsforskningsinstitutt i Stockholm forklarer hvorfor det skjer: «Det finnes ingen vanntette skott mellom lovlige, ’hvite’ våpensalg og de ’grå’ og ’svarte’ våpensalgene. Ingen stat som selger våpen, synes helt og fullt å kunne kontrollere hvordan, mot hvem eller av hvem disse våpnene kommer til å bli brukt.» En artikkel i bladet Newsweek kommer med følgende spådom: «Restriksjonene som gjelder for våpensalg, vil sannsynligvis bryte sammen etter hvert som stadig flere land kommer med i konkurransen om å få solgt våpen.»

I skyggen av denne internasjonale våpenhandel mellom de forskjellige lands offisielle myndigheter, opererer også en hær av private handelsreisende over hele verden. De sørger for å ha kontakter i høye politiske og militære kretser. Blant disse selgerne finner man representanter for de store våpenprodusentene, mellommenn som aldri selv tar i et våpen, smuglere som bytter narkotika mot våpen, og mindre kremmere.

Noen våpenprodusenter skyr tydeligvis ingen midler i sitt profittbegjær. Følgende oversikt viser noen av de metoder de er blitt beskyldt for å benytte seg av. Den er utarbeidet av Anthony Sampson, som har forsket i forskjellige sider ved våpenhandelen:

1. De har fremkalt krigsfrykt og påvirket sine egne land til å iverksette krisetiltak og ruste opp.

2. De har bestukket ledende politikere med høye beløp.

3. De har spredt falske rapporter om militære planer i forskjellige land for å øke bevilgningene til våpenkjøp.

4. De har påvirket den offentlige opinion gjennom sin makt over massemediene.

5. De har spilt forskjellige land ut mot hverandre.

6. De har organisert internasjonale sammenslutninger for å skru opp våpenprisene.

Våpenindustrien blomstrer som aldri før. Og det later til at ingen kan stanse den veldige våpenflommen. De to største internasjonale fredsorganisasjoner i historien, Folkeforbundet og dets etterfølger, De forente nasjoner, har ikke kunnet overtale en eneste av sine medlemsnasjoner til å «smi sine sverd om til plogskjær». Både politisk og økonomisk sett er våpenhandelen blitt så infiltrert i verdens øvrige virksomheter at mange mener at det ikke står i menneskelig makt å stanse den. Finnes det da noen annen makt som er sterk nok til å gjøre det?

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 8]

Også nøytrale land selger våpen og militær teknologi

[Bilder på side 7]

Våpenleverandørene benytter seg av omfattende reklame i markedsføringen av sine dødbringende produkter