Holocaust — vil de som døde, vende tilbake?

ER DET noe håp for de millioner som ble offer for holocaust? Kan vi vente at Gud vil gjøre en eller annen enestående rettferdighetsgjerning til gagn for disse som ble offer for nazismen?

De hebraiske skrifter i Bibelen holder fram et håp som holdt Guds trofaste profeter og tjenere for tusener av år siden oppe. Var det basert på den greske oppfatning at en udødelig sjel lever videre etter at en er død? Det var det neppe, for de hebraiske skrifter og den lære de inneholder, er flere hundre år eldre enn gresk filosofi.

Menneskesjelen kan dø

Den hebraiske beretning i 1. Mosebok sier om skapelsen av det første menneske: «Herren Gud formet mannen av jord fra marken og blåste livspust inn i hans nese, så mannen ble til en levende skapning [hebraisk: leneʹfesj].» (1. Mosebok 2: 7) Den jødiske oversettelsen som ble utgitt av Jewish Publication Society i 1917, sier «levende sjel» for leneʹfesj. En sjel, neʹfesj, er altså et vesen, en skapning. Både mennesker og dyr er sjeler.

Det står ingen steder i de hebraiske skrifter at neʹfesj er udødelig. Ordet «udødelig» forekommer faktisk ikke i de hebraiske skrifter, som tvert imot viser at neʹfesj er personen, den levende sjel. (Esekiel 18: 4, 20, GN) Døden er derfor slutten for personen som en levende sjel, i hvert fall midlertidig. Døden er en helt og holdent uvirksom tilstand, som en dyp søvn. Som salmisten David uttrykte det: «Se hit og svar meg, Herre, min Gud! La øynene mine få glansen tilbake, så jeg ikke sovner inn i døden.» — Salme 13: 4.

De hebraiske skrifter følger den samme enkle logikken videre og sier: «De døde vet slett ingen ting. De får ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt. Alt du kan gjøre med din hånd, skal du gjøre etter beste evne. For i dødsriket [sjeol, menneskehetens felles grav], som du går til, er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom.» (Forkynneren 9: 5, 10) Dette er i harmoni med det Job sa midt oppi alle lidelsene: «Hvorfor fikk jeg ikke dø da jeg ble født . . . ? Nå kunne jeg ha ligget stille og sovet i fred og ro.» (Job 3: 11, 13) Job tenkte så visst ikke på det å være «helt tydelig i live» som en udødelig sjel etter døden, som Statement of Principles of Conservative Judaism hevder.

Betyr så dette at en blir helt glemt når en dør? Det er svært få i dag som kan navnene på sine forfedre fem eller ti generasjoner bakover, men hva med Gud? Husker han dem? Vil han huske dem? Vil han huske de millioner som ble offer for nazistenes forfølgelse? De millioner som har dødd i meningsløse kriger? Profeten Daniel trodde at Gud kan huske de døde. Hans profeti viste at det skulle bli en oppstandelse fra de døde, for han sa: «Mange av dem som sover i jorden, skal våkne opp, noen til evig liv, andre til skam og evig avsky.» — Daniel 12: 2.

Det håpet som de trofaste profetene og kongene i det gamle Israel hadde, var at de en gang i framtiden skulle bli oppreist til liv på jorden. De hadde ingen forestilling om å sveve omkring som en immateriell, udødelig sjel i det hinsidige. Dette håpet om en oppstandelse til et fullkomment liv på jorden kan også vi i vår tid ha. Hvordan vet vi det?

Håp for dem som ble offer for holocaust

For over 1900 år siden holdt en jødisk lærer fram et slikt håp da han sa: «Dere må ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene [minnegravene, NW], skal høre hans røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom.» (Johannes 5: 28, 29) Uttrykket «minnegravene» innebærer at de som er i dem, blir bevart i Guds minne til den dagen de blir oppreist og får leve på jorden igjen.

Så i denne forstand har den førnevnte publikasjonen som er utgitt av de konservative jøder i USA, rett: «Bildet av olam ha-ba (tilstand etter døden) kan gi oss håp om at vi ikke vil bli overgitt til graven, at vi ikke vil bli glemt.» Guds kjærlige godhet og rettferdighet innebærer at de som blir oppreist, vil få anledning til, ved å adlyde Gud, å velge evig liv under Rikets styre med Jesus Kristus, Messias, som konge.

Hvordan angår så alt dette de millioner av jøder, slavere og andre som ble offer for holocaust? De er i Guds minne og venter på en oppstandelse, da de kan velge om de vil være lydige mot Gud med liv for øye eller være ulydige mot ham med en ugunstig dom for øye. Det er vårt håp at millioner av dem vil treffe det riktige valg.

Enten du er jøde eller ikke, vil du kanskje vite mer om dette håpet for de døde. Ta i så fall kontakt med den lokale menighet av Jehovas vitner eller skriv til vårt kontor (Vakttårnet, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk) og be om et eksemplar av den 256-siders, illustrerte boken Du kan få leve evig på en paradisisk jord. Du kan få den lille utgaven for 15 kroner eller den store for 25 kroner.

[Bilde på side 20]

Bibelen lover at det vil finne sted en oppstandelse, og at «ingen skal minnes det som var». — Jesaja 65: 17