De unge spør . . .
Hvordan kan jeg overbevise foreldrene mine om at jeg er moden nok til å kjøre bil?
Du har bestått! Men du var ganske nervøs. Og den kraftige karen fra Biltilsynet som satt ved siden av deg, fortrakk ikke en mine under hele turen. Men på et vis klarte du å komme deg gjennom den fastlagte ruten og parkere bilen på en proff måte. Ja, du er nå den stolte innehaver av et førerkort!
Foreldrene dine ser imidlertid ikke ut til å være like begeistret som du. Da du spurte faren din om å få låne bilen i helgen, svarte han noe svevende: «Jeg skal tenke på det.» Og da du presset ham for å få et svar, sa han: «Nei!»
«Det er urettferdig!» sier du. «Jeg har jo førerkort!»
MED det nye førerkortet trygt forvart i lommeboken din synes drømmen om å få kjøre familiens bil å være like ved å gå i oppfyllelse. Men når foreldrene dine ikke er fullt så begeistret for tanken, kan det være nedslående. Som et gammelt ordspråk sier: «Langvarig venting gjør vondt i hjertet, et oppfylt ønske er som et livstre.» (Ordspråkene 13: 12) Hvordan kan du overbevise foreldrene dine om at du er moden nok til å kjøre bil?
Dine foreldres syn på saken
Det at du har fått førerkort, er noe du kan være glad for. Men det er ingen som har rett til å kjøre. Det er et privilegium som er betinget både av de lokale myndigheters og av dine foreldres dømmekraft. Og foreldrene dine kan være redd for at du skal bli det neste dødsoffer i trafikken. En mor sa: «I forrige uke tok sønnen min førerprøven. Jeg har ikke sovet siden. I går kjørte han bilen min alene for første gang. Jeg syntes han var borte en evighet.»
Den økonomiske siden av saken kommer også inn i bildet. Enda en bilfører betyr ekstra slitasje på bilen — og flere reparasjoner. Foreldrene dine er sikkert mest opptatt av at du skal bevare liv og lemmer, men tanken på å få en bulk i bilens blanke, nye skjerm har utvilsomt også streifet dem. Det kan i denne forbindelse nevnes at forsikringsselskapene vanligvis krever høyere bilforsikringspremie av unge bilførere.
Vis at du er tro i små ting
Jesus kom med et prinsipp som er aktuelt i denne forbindelse: «Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort.» (Lukas 16: 10) En håndbok som tar for seg tenåringsproblemer (The Family Handbook of Adolescence), sier til foreldre: «Det som best indikerer hvor stor ansvarsfølelse den unge har når det gjelder å kjøre bil, er hvor stor ansvarsfølelse han har vist i andre situasjoner. Når en kan stole på at tenåringen følger regler, og han vanligvis er pålitelig, er det sannsynlig at han vil legge de samme egenskapene for dagen når han kjører bil.» Så før du maser om at du ’må ha bilen lørdag kveld’, bør du spørre deg selv om du har vist foreldrene dine over lengre tid at du er pålitelig og til å stole på.
Hvilke karakterer har du for eksempel fått på skolen? Det kan synes å være liten forbindelse mellom det å stå i matematikk og det å få låne bilnøklene. Men hvis du ikke tar skolen alvorlig, hvilken grunn har da foreldrene dine til å tro at du vil ta trafikkreglene mer alvorlig? Tenk også på de pliktene du har hjemme. Hvis foreldrene dine ikke kan stole på at du bærer ut søplet i tide, kan de da stole på at du kommer hjem i tide når du har lånt bilen deres? Og hva med rommet ditt? Hvis moren din ikke kan se gulvet for bare klær som ligger strødd utover, er det da sannsynlig at hun vil la deg kjøre hennes prikkfrie, rene bil?
Hvor stor vekt du legger på sikkerhet i mindre saker, kan også ha betydning for hvorvidt du får låne familiens bil. Hvis du er uvøren i slalåmbakken, på sykkel eller når du spiller fotball, vil foreldrene dine tenke seg om to ganger før de betror deg et redskap som kan være livsfarlig. Du må kanskje foreta noen grunnleggende forandringer før foreldrene dine i det hele tatt overveier å gi deg bilnøklene.
Den hissige bilføreren
Boken Licensed to Kill sier: «Bak rattet i en . . . bil utløses noen av de verste menneskelige følelser — hat, utålmodighet, hensynsløshet og selviskhet, bare for å nevne noen. . . . Det ser ut til at når en sitter bak rattet i en bil, føler en at en er beskyttet mot skade, og at en derfor er fri til å slippe løs sitt innestengte sinne og sine frustrasjoner uten å behøve å engste seg for gjengjeldelse.»
Det hender imidlertid altfor ofte at hissige bilførere blir gjengjeldt — at følgen av deres opptreden blir lemlestede armer og ben, ansiktskvestelser og benbrudd. Ja, noen må til og med bøte med livet. Hvordan reagerer du hvis en annen bil skjærer inn foran deg, tuter utålmodig på deg eller kjører i sneglefart når du har det travelt? Kristne får det påbud at de skal «kle [seg] i det nye menneske». Det betyr at de må slutte med «all slags hardhet, hissighet, sinne, skrål og spott». — Efeserne 4: 24, 31.
Men hvis du har en tilbøyelighet til å bli hissig eller utålmodig, har foreldrene dine kanskje god grunn til å frykte at du vil gi uttrykk for slike følelser når du kjører bil.
Hvordan du kan forbedre dine kjøreferdigheter
Dr. Robert B. McCall spør foreldre: «Har dere tillit til [tenåringen]? Hvordan er det med hans ferdigheter og hans innstilling? Er han i besittelse av tålmodighet? Hvordan står det til med hans vurderingsevne når det gjelder fart, og hans holdning til det å kjøre defensivt og det å ta sjanser?» Mange foreldre føler seg usikre hva dette angår.
Du bør derfor legge større vekt på å forbedre dine kjøreferdigheter generelt enn på å lære å lukeparkere. Du må kjenne trafikkreglene godt — ikke bare pugge dem for at du skal bestå en prøve. Husk også at akkurat som ens oppfattelsesevne blir oppøvd «ved bruken» av den, blir ens kjøreferdigheter utviklet gjennom erfaring. (Hebreerne 5: 14, EN) «Øve, øve, øve,» anbefaler yrkessjåføren Lyn St. James i bladet Seventeen. «Ta deg god tid, slik at du finner deg til rette bak rattet.»
Det er en rekke ting du må beherske. Du må kunne vende, skifte kjørefelt, foreta unnamanøver, ta inn en skrens, utvise forsiktighet ved planoverganger og kjøre når det er stor trafikk. Jo dyktigere du blir til å kjøre, jo større tillit vil foreldrene dine få til deg.
Foreldrene dine vil dessuten bli imponert hvis du viser at du legger stor vekt på sikkerhet. Du synes kanskje at det er plagsomt å bruke bilbelte, men noen sier at det kan redusere faren for å bli drept i en ulykke med 50 prosent! Her i landet er det dessuten påbudt å bruke bilbelte. Det er også forstandig å la det bli en vane å foreta sikkerhetskontroller (sjekke speil, lufttrykk i dekkene, dørlåser, væskelekkasjer og så videre) før en setter nøkkelen i tenningslåsen.
«Kan jeg låne bilen i kveld, far?»
Hvis du har vist at du kjører varsomt, vil foreldrene dine kanskje la deg få bruke bilen. Men en slik bruk er nødt til å bli begrenset — i hvert fall til å begynne med. Dessuten har jo foreldrene dine også behov for transport, og du kan ikke vente at de alltid skal droppe sine planer og innrette seg etter deg.
Mye avhenger også av hvordan du bruker din nye frihet. Hvis bensintanken er tom eller det flyter med tomme brusflasker eller papir på gulvet når du leverer familiens bil tilbake, kan du være sikker på at du bare får gjøre begrenset bruk av den. Foreldrene dine ønsker kanskje å sette opp visse betingelser (skriftlig om nødvendig) for lån av bilen. Du kan gjerne gå med på å vaske og polere bilen, fylle bensin, kontrollere lufttrykket i dekkene og sjekke oljen mot at du får låne bilen en bestemt kveld. Hvis du har en jobb etter skoletid, kan du tilby deg å være med på å betale bilforsikringen eller andre bilutgifter.
Ettersom Bibelen fordømmer foreldre som lar en sønn eller en datter bli «overlatt til seg selv», ønsker kanskje foreldrene dine med rette å få vite nøyaktig hvor du skal, hvem du skal være sammen med, og når du vil være tilbake. (Ordspråkene 29: 15, EN) Et førerkort er ikke noe som gir deg lov til å ferdes ukontrollert omkring eller til å opptre upassende overfor det annet kjønn. Vær ærlig overfor foreldrene dine; la dem forstå at du ikke har noe å skjule. Og når du har avtalt at du skal være tilbake til et bestemt klokkeslett, bør du gjøre ditt ytterste for å holde ord. (Matteus 5: 37) Det vil uten tvil bidra til at du får låne bilen igjen.
Men husk: Du står ansvarlig overfor foreldrene dine og Gud når det gjelder å overholde trafikkreglene. (Romerne 13: 1—5) Og noe som er enda viktigere, er at du er forpliktet til å vise respekt for livet — både ditt eget og andres liv. (Salme 36: 10; 55: 24) Overvinn derfor trangen til å vise deg for andre eller til å ta tåpelige sjanser. Bland aldri sammen alkohol og bilkjøring.a Vær aktpågivende og opptre hensynsfullt og varsomt når du kjører — og foreldrene dine vil kanskje med glede la deg få gjøre rimelig bruk av familiens bil.
[Fotnote]
a Se artiklene om alkohol og bilkjøring i Våkn opp! for 8. mars 1986.
[Bilder på side 23]
Sørg alltid for at bilen til foreldrene dine er i god stand når du leverer den tilbake