De unge spør . . .

Hvor stor betydning har tiden før ekteskapet?

DET er ofte de aller første årene som er avgjørende for hvorvidt et ekteskap skal bli lykkelig. I 1979 var det 52 000 par i USA som ble skilt før de hadde vært gift ett år. Og av dem som hadde vært gift i to, tre eller flere år, var det enda flere som ble skilt.

Hvordan er det mulig for to mennesker å planlegge å bygge opp et livslangt forhold og så etter bare noen få måneder eller etter to—tre år å finne ut at ekteskapet deres var en feiltagelse?

«De fleste mislykkede ekteskap bunner i en mislykket forlovelsestid,» sier Paul H. Landis, en vel ansett forsker i familieliv. «Dette kan ikke gjentas for ofte.» I land hvor det er vanlig at folk selv velger sin ektefelle, er det i den tiden et par har fast følge, at de lærer hverandre bedre å kjenne med tanke på å inngå ekteskap. Hvorfor er denne tiden av så stor betydning?

En tid til å tenke seg om

Hvis en skal oppnå et lykkelig ekteskap, kreves det at en gjør seg store anstrengelser. Etter at forfatteren Nancy Van Pelt hadde veiledet mange ulykkelige ektepar, skrev hun i sin bok The Compleat Courtship: «Hvorfor går så mange ekteskap i stykker? Det er mange grunner til det, men hovedgrunnen er manglende forberedelse. . . . Jeg blir sint på grunn av deres uvitenhet når det gjelder denne kompliserte oppgaven.»

Når en mann og en kvinne gifter seg, avlegger de et hellig løfte overfor Gud om at de skal være trofaste mot hverandre så lenge de lever. Bibelen sier at det å gi et løfte er en alvorlig sak: «Det er farlig å love en hellig gave og først siden tenke seg om.» (Ordspråkene 20: 25) En person kan impulsivt avlegge et høytidelig løfte, men senere bli klar over at det innbefattet mer enn han hadde regnet med. Men det tidspunkt en bør «tenke seg om», er før en avlegger løftet, ikke etterpå.

Når to har fast følge, har de anledning til å tenke seg om og til å gjøre visse iakttagelser. Når de utnytter denne tiden skikkelig, kan den ikke bare hjelpe dem til å finne ut hvorvidt de virkelig passer sammen, men den kan også forberede dem på de utfordringer ekteskapet medfører.

I denne tiden kan en person granske sitt eget hjerte og finne ut nøyaktig hvilke følelsesmessige behov han eller hun har. Da Barbara fikk følge med Steve, begynte hun å tenke på sin bakgrunn og sa: «Jeg ville trenge en mann som kunne være svært tålmodig med meg.» Hun sa videre: «Steve var en slik tålmodig mann. Han fant seg i så mye som jeg gjorde mot ham, og han var svært omtenksom. Han hørte alltid på meg, uansett hva jeg sa. Derfor ble min interesse for ham bare større og dypere.» Fordi de dekket hverandres følelsesmessige behov i denne tiden, oppnådde de et lykkelig ekteskap.

Hvis du har fast følge med noen, spør da deg selv: Hva slags menneske er jeg? Hvilke følelsesmessige behov har jeg? Hva er min og min venns styrke? Hva er våre svakheter? En ung mann sa for eksempel om venninnen sin: «Hun har en stabilitet som jeg trenger. Jeg er rastløs og ustadig. Jeg føler at hun har en stabiliserende, beroligende virkning på meg.»

En undersøkelse som ble foretatt blant tusen par mens de var forlovet, og for manges vedkommende også etter at de hadde vært gift i flere år, viste at det å få dekket slike følelsesmessige behov «er av svært stor betydning i vår tids ekteskap». (Courtship, Engagement and Marriage av Burgess, Wallin og Shultz) Kjærlighet er viktig, men det å ha samme mål og ha evnen til å dekke hverandres følelsesmessige behov er av avgjørende betydning for et varig forhold.

Ta deg god tid!

Det som står i Ordspråkene 21: 5, kan med rette anvendes på den tiden en har fast følge: «Hastverk [fører] bare til tap.» Det kan ende med at du blir påført alvorlig skade i følelsesmessig, åndelig og fysisk henseende.

Evelyn sa for eksempel: «Jeg liker ikke å innrømme det, men jeg inngikk et forhastet ekteskap med en mann som jeg ikke kjente særlig godt. Jeg hadde det travelt med å bli gift og tenkte at alt nok ville ordne seg. Jeg forlot ham etter tre måneder.»

I en undersøkelse som ble foretatt blant 51 kvinner som hadde vært gift i mange år, ble det trukket en sammenligning mellom lengden av den tiden de hadde hatt fast følge, og hvor lykkelige de var nå. Hva ble resultatet? De som hadde hatt fast følge i lengre tid, oppnådde større «tilfredshet i ekteskapet». Da de ble spurt: «Hvor ofte angrer du på at du har giftet deg?» og: «Hvor ofte går du og din ektefelle hverandre på nervene?», viste det seg at de som hadde hatt følge i kort tid, var «langt mindre lykkelige i sitt ekteskap,» forteller forskerteamet i bladet Family Relations (1985). Hva var grunnen?

«Det at noen bare har fast følge en kort tid, betyr at de ikke får anledning til å oppleve alvorlige uoverensstemmelser, og når det så uvegerlig oppstår uoverensstemmelser senere, skaper de desto større problemer i ekteskapet,» forklarte forskerne ved Kansas State University. «Ektepar som opplevde slike uoverensstemmelser før de giftet seg, betrakter dem derimot som en del av livet og noe en ikke behøver å bli så oppbrakt over.» Når en mann og en kvinne begynner å ha fast følge, kan det være at de bare viser seg fra sin beste side og gjør sitt ytterste for å vinne hverandres kjærlighet. Men hvis de tar tiden til hjelp, vil stygge uvaner og uheldige tendenser gjerne komme for en dag. Et par som ikke forhaster seg i denne perioden, vil sannsynligvis ha lettere for å tilpasse seg hverandre etter at de har giftet seg, og oppleve færre skuffelser.

Et par bør derfor ha fast følge lenge nok til at de kan bli godt kjent med hverandre. Det som er av betydning, er ikke alltid hvor mange måneder eller år de har fast følge, men hva som blir oppnådd i denne perioden.

Men hva så hvis det går altfor lang tid?

Tid for moden overveielse

Noen ønsker å fortsette å ha et hyggelig forhold, men de unngår å snakke om ekteskap. De sier: «Hvorfor kan vi ikke bare fortsette slik som nå?» I visse henseender ligner de en person som går inn på en restaurant og setter seg ved et bord. Etter at servitøren har kommet med spisekartet, venter han på å ta opp bestilling. Men gjesten sier hele tiden: «Nei, det er bra som det er; jeg ønsker ikke å bestille noe enda.» Hvorfor gå på restaurant hvis du ikke ønsker å spise? Slik er det også med det å ha fast følge. Hvorfor ha fast følge hvis du ikke ønsker å gifte deg?

Moden overveielse vil få et par til å tenke over og drøfte sitt framtidige forhold. Det er ikke fair eller kjærlig å vekke den andres forhåpninger hvis en ikke har til hensikt å følge opp og inngå ekteskap. «Langvarig venting gjør vondt i hjertet,» sier Ordspråkene 13: 12. Et fortrolig forhold og et dypere engasjement er naturligvis noe som kommer gradvis, og det kan ikke forseres. Men når en har fast følge, bør en «la kjærligheten være uten hykleri», slik at den andre parten, som kanskje venter at forholdet skal føre til ekteskap, ikke blir unødig såret. — Romerne 12: 9, Norsk Bibel, 1988.

Når et par alvorlig overveier å gifte seg, gir det å ha fast følge dem tid til å snakke åpent om sine verdinormer og sine mål. Det gir dem også tid til å bli bedre kjent med hverandres familie og til å drøfte hvordan de skal forholde seg til sine svigerforeldre.

Fast følge fører ofte til forlovelse, til en formell avtale om å inngå ekteskap. Den tidligere nevnte undersøkelsen som ble foretatt blant tusen forlovede par, viste at en lykkelig forlovelsestid var det beste kjennetegn på et tilfredsstillende ekteskap. Men en lykkelig forlovelsestid betyr ikke alltid at alt går like glatt. Etter hvert som de to tilbringer mer tid sammen, blir formalitetene satt til side. Det forestående bryllup kan også bli en ekstra påkjenning for dem. Derfor kan det oppstå uenighet, ja, de kan til og med begynne å krangle. Den måten de løser slike uoverensstemmelser på, viser hvilken evne de har til å ordne opp i tingene.

Uansett hvor lenge to kristne er forlovet, må de avholde seg fra å bli altfor intime i sin måte å gi uttrykk for sin hengivenhet på. (1. Tessaloniker 4: 3—8) På den måten vil de kunne bevare en god samvittighet overfor Gud. De vil også unngå å gå i den fellen å la seksuell tiltrekning få dem til å se bort fra viktige spørsmål.

To som tenker på å gifte seg, vil ofte ha gagn av å søke råd hos en kristen Ordets tjener eller hos et eldre, lykkelig ektepar. Slik veiledning før ekteskapet kan hjelpe dem til å unngå noen av de problemer som kan oppstå etter at de har giftet seg. — Ordspråkene 15: 22.

En vellykket forlovelsestid gir mange hyggelige minner og legger et godt grunnlag for et lykkelig ekteskap. Hvordan en skal kunne legge et godt grunnlag når en har fast følge, vil bli drøftet i en senere artikkel.

[Uthevet tekst på side 22]

Forskning har vist at fast følge i lengre tid ofte fører til god tilpasningsevne i ekteskapet

[Bilde på side 23]

Det er til gagn for dem som tenker på å gifte seg, å søke råd hos et eldre, lykkelig ektepar