Hva Bibelen sier

Hva er meningen med livet?

MANGE som har oppnådd berømmelse og rikdom, har funnet ut at deres «suksess» ikke automatisk har gjort dem lykkelige. Det er noe som mangler i deres liv, men hva?

De som er så opptatt av å tjene til livets opphold eller av å gjøre seg et navn at de ikke har tid til å tenke over hvorfor vi er her, kan få et sjokk idet de når sitt mål. Hvis en har kommet til det punkt at en har oppnådd en viss prestisje, kan livet plutselig bli forvirrende og kjedelig dersom det ikke har en opphøyd mening. Dette poenget gjorde inntrykk på den mektige kong Salomo: «Jeg gav meg til å tenke over alt . . . det jeg hadde strevd og slitt med. Se, alt var tomhet og jag etter vind. Det er ingen ting å vinne.» — Forkynneren 2: 11.

Mange av oss ville være lykkelige over å kunne utrette en brøkdel av det denne dyktige og handlekraftige kongen utrettet. (Forkynneren 2: 4—9) Men den «suksess» vi i dag måtte oppnå, er åpenbart heller «ikke sterkt knyttet til en generell følelse av lykke», ifølge forskere ved Columbia universitet (i USA). Hva bør man så gjøre? «Ha tiltro til sine verdinormer, tro på at livet har en mening,» viser undersøkelsen deres. Altfor mange mennesker slutter dessverre å søke etter en slik mening og overveier isteden å ta sitt eget liv.

Én av tre blant de dyktigste studentene i USA var faktisk plaget av selvmordstanker, ifølge en undersøkelse i 1987. Hvorfor? Fordi disse tilsynelatende fremgangsrike studentene følte seg udugelige, presset til å oppnå gode resultater eller isolert og ensomme. For å være tilfreds med oss selv trenger vi en følelse av egenverd — et meningsfylt liv, et overordnet mål i livet eller rett og slett en god grunn til å leve.

Det er gode grunner til at vi er her

Du trenger ikke å lete lenge for å finne beviser for at livet ikke har oppstått ved en tilfeldighet. Tenk grundig over slike alminnelige ting som et blads kompliserte konstruksjon, en barnefødsel og det ærefryktinngytende universet. Det er ikke til å komme forbi at det er naturlig å trekke den konklusjon at noen har konstruert alt dette og har hatt en hensikt med det. «Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene . . . kunnet se og erkjenne av hans gjerninger.» — Romerne 1: 20.

Folk spør derfor: ’Hvorfor er vi her?’ Den kanadiske legen William Osler berørte det grunnleggende svaret da han sa: «Vi er her for å tilføye det vi kan til livet, ikke for å få det vi kan ut av det.» (Uthevet av oss) En kristen, som ble bedt om å besvare dette spørsmålet med 25 ord eller færre, sa: «En kan kanskje si at vi er her for å gjøre jorden til et paradis.»a (1. Mosebok 1: 28; 2: 8, 15) Gjøre jorden til et paradis? Er vi mennesker i stand til å utføre en slik oppgave?

Vi har bare så vidt begynt

Vår nåværende levetid gir oss ikke anledning til å gå i dybden i det vi er skapt til å kunne gjøre. Tenk på de cirka 100 milliarder nerveceller og andre celler som finnes i hjernen din. Antall forbindelser som disse cellene kan knytte med hverandre, er anslått til 10⁸⁰⁰. Det tallet er så mye som 10⁷⁰⁰ ganger større enn antall atomer i universet! Forestill deg alt det du kunne lære og gjøre hvis du kunne reise rundt i ro og mak, bruke en evighet på å studere emner som interesserer deg, og utvikle de evner eller ferdigheter som du måtte ønske å utvikle. Vi er alle i besittelse av uutnyttede ressurser som kan berike vårt liv.

Men hvis du nå hadde ubegrenset med tid og ressurser som du kunne bruke for å utvikle dine evner, kunne du da unngå å begynne å kjede deg? Ja, det kunne du ved å erkjenne, slik Salomo til slutt gjorde, at det fort blir kjedelig å leve bare for å tilfredsstille seg selv.

Hvilket råd gav Salomo? «Tenk på din skaper,» sa han. Ellers vil det uten tvil komme dager da du vil si: «Jeg har ingen glede av dem.» Jesus sa på lignende måte: «Det er en større lykke å gi enn å få.» — Forkynneren 12: 1, 13; Apostlenes gjerninger 20: 35.

Nøkkelen til lykke

Jesus sa derfor at det er to ting som bør prioriteres høyt i livet, nemlig det å «elske Herren [sin] Gud» og det å «elske [sin] neste som [seg] selv». Dette er i samsvar med alt det vi vet om den gjensidige avhengighet hos dyr og planter. Ettersom alle disse lavere livsformene er skapt så avhengig av hverandre, er det ikke da rimelig at vi mennesker med vårt store potensial er skapt for å samarbeide med hverandre og tjene livets Kilde, Jehova? — Matteus 22: 37—39; Salme 36: 10.

Hvis vi gjør mange gode gjerninger — noe som styrker vårt forhold til andre mennesker og til Gud — vil vi ha et meningsfylt liv for alltid. Det å være en lykkelig giver er nøkkelen til et lykkelig liv nå og på den kommende ’nye jord’. — Jesaja 65: 17, 18.

[Fotnote]

[Ramme på side 27]

Evig liv — en velsignelse eller en forbannelse?

Den populærvitenskapelige forfatteren dr. Robert Jastrow fikk spørsmålet: «Ville evig liv være en velsignelse eller en forbannelse for menneskene?» Hva svarte han? «Det ville være en velsignelse for dem som er nysgjerrige og har en ustoppelig appetitt på å lære. Tanken på å ha evigheten på seg til å fordøye kunnskapen, ville være svært oppmuntrende for dem. Men for dem som føler at de har lært alt som er å lære, og som har et lukket sinn, ville det være en fryktelig forbannelse. De ville ikke ha noe å fylle tiden med.» — «Times-Advocate», Escondido, California, 19. februar 1984.

[Bilde på side 26]

Hjernen ble konstruert med tanke på evig liv