En nærmere gransking av religionen
HVIS du ble spurt, ville du kanskje være enig med Voltaire da han kalte religionen «opphavet til fanatisme og til uroligheter i samfunnet, . . . menneskehetens fiende». Eller du stiller deg kanskje likegyldig og sier som den anglikanske presten Robert Burton i det 17. århundre: «Én religion er like sann som en annen.»
Du mener kanskje at du er som den personen, som ifølge den franske essayforfatteren i det 18. århundre, Joseph Joubert, «finner sin glede og sin plikt i den».
En religion som ikke stikker særlig dypt
En som i dag virkelig «finner sin glede og sin plikt i [religionen]», har flere grunner til å være bekymret. Selv i religiøse land er det mange som bare har en uklar oppfatning av hva de egentlig skal tro på. Religionen har liten innvirkning på deres daglige liv. I enkelte land viser statistikken en nedgang i antall kirkemedlemmer. Ferske tall fra Vest-Tyskland viser for eksempel at bare 6,8 millioner av 26,3 millioner katolikker går til messe. Det er ikke så rart at katolske prester sier at de ikke betrakter Forbundsrepublikken Tyskland som «et kristent land, bortsett fra i den mest overfladiske betydningen av ordet».
Ifølge World Christian Encyclopedia, som ble utgitt i 1982, «er det ikke bare kristendommen som er i tilbakegang; det gjelder hele fenomenet religion».
Hvorfor kaste et tilbakeblikk på religionens historie?
Hvilken framtid har egentlig religionen i betraktning av disse omstendighetene? Serien på 24 artikler som vil gå i Våkn opp! i hele 1989, er blitt skrevet med tanke på å besvare dette spørsmålet. Disse artiklene vil presentere en konsis, men likevel omfattende redegjørelse for verdens religioner ved å kaste et tilbakeblikk på religionens historie fra dens begynnelse og fram til vår tid. Et slikt tilbakeblikk vil hjelpe oss til å se inn i religionens framtid i samsvar med det kjente prinsippet: Man høster det man sår.
Vær ikke for snar til å si: ’Religionshistorie er ikke noe for meg.’ Nåtiden er en følge av fortiden, og enten en er troende eller ikke, har religionshistorien berørt alle, direkte eller indirekte.
Mennesker som benekter Guds eksistens, er likevel religiøse. Hvordan det? Ved at de gjør noe annet enn Gud til gjenstand for sin hengivenhet. J. M. Barrie, en skotsk forfatter fra begynnelsen av det 20. århundre, sa det på denne måten: «Ens religion er det en er mest interessert i.»
Slik ordet religion blir brukt i dette bladet, menes det en form for tilbedelse som innbefatter et system av religiøse holdninger, trosoppfatninger og handlinger som enten støttes av enkeltpersoner eller forsvares av en organisasjon. Religionen omfatter som regel troen på en Gud eller på flere guder, eller den gjør mennesker, ting, lyster eller krefter til gjenstand for tilbedelse.
Vi håper du vil sette pris på serien «Religionens framtid — en følge av dens fortid». Ettersom religionen lenge har vært årsak til mange konflikter, er det passende å begynne med emnet «Hvordan den religiøse splittelse oppstod».