De unge spør . . .

Hvordan kan jeg styre pengene mine?

HVILKET syn har du på penger? Mener du at det er noe man kan bruke etter ønske? Eller at det er noe man må spare på eller kanskje til og med legge seg opp en større sum av? Vissheten om at foreldrene sørger for dem, fører til at mange ungdommer rett og slett ikke tenker noe særlig på penger — bortsett fra hva de skal bruke dem til.

Men du vil kanskje ikke alltid ha foreldre som tjener som et sikkerhetsnett. Og det faktum at du har en jobb etter skoletid eller får en god del lommepenger, betyr ikke at du kan tillate deg å sløse med penger. Bibelen kommer med denne advarselen: «Når du ser etter rikdommen, er den borte, plutselig har den fått vinger og flyr til værs som en ørn.» (Ordspråkene 23: 5) Hvordan kan du hindre at dine penger «flyr til værs» og ’blir borte’? Først må du lære å forstå hva penger egentlig er.

Penger — hvorfor er de så verdifulle?

Penger er et byttemiddel — og som sådan svært mektig. Oppslagsverket Encyclopædia Britannica sier at «penger er det eneste fullstendig likvide aktivum». Radioen din kan for eksempel betraktes som et aktivum (noe av verdi). Men forestill deg hvordan det ville være å kjøpe eller bytte til deg et brød for den. Verdien av radioen overskrider i høy grad verdien av brødet. Men hvis innehaveren av bakeriet ikke ønsker radioen din, er det lite trolig at han vil gi deg et brød for den. Radioen er så godt som verdiløs. Penger derimot er respektert nesten overalt.a De kan raskt og enkelt byttes mot enhver vare eller tjeneste du måtte ønske.

Den vise Salomo sa i Forkynneren 7: 12 at en kan «være beskyttet av penger». Penger er således et middel til å skaffe seg det nødvendige til livets opphold og også mange av livets gleder. Som Salomo videre sa: «Folk holder gjestebud for å more seg, og vinen gir glede i livet. Alt dette kan en få for penger.» — Forkynneren 10: 19.

Men det er ikke alltid lett å skaffe seg penger. De fleste foreldre har ikke ubegrenset tilgang på penger; de må arbeide hardt for det de lar deg få del i. Salomo spurte: «Hva har da mennesket igjen for alt sitt slit og strev?» (Forkynneren 2: 22) Foreldrene dine har kanskje liten glede av det harde arbeidet de utfører, og får liten betaling for det. Mange foreldre arbeider fra morgen til kveld bare for å skaffe familien det aller nødvendigste.

Penger bør derfor ikke tas for gitt. De bør bli sett på med respekt og bli brukt forstandig. Én måte å gjøre det på er å sette opp et budsjett.

Verdien av å ha et budsjett

Et budsjett er ganske enkelt en oversikt over hvordan du vil bruke og spare pengene dine. Bladet ’Teen for mai 1985 skrev: «Å finne ut hvor det blir av alle pengene dine, er første skritt i retning av å få kontroll over dem og av å sette opp et budsjett som vil være til hjelp for deg.» Lag først en liste over alle dine forventede utgifter — lunsj, transport, underholdning og så videre. Før opp noen rimelige og realistiske beløp for hvor mye du skal bruke, og hvor mye du kan spare.

Når det er fastslått, kan du ta noen konvolutter og skrive de forskjellige utgiftspostene på hver av dem. Én konvolutt kan for eksempel bli merket med «Penger til lunsj», og en annen kan merkes med tanke på en framtidig nyanskaffelse, for eksempel «Ny bluse» eller «Ny skjorte». Når du får lønning eller lommepenger, kan du fordele pengene i de forskjellige konvoluttene, i samsvar med de beløp du har bestemt. Når utgiftene så skal betales, tar du penger fra de dertil bestemte konvoluttene.b

Har du prøvd å sette opp et budsjett, men ikke klart å følge det? Du er ikke alene om det. Leah, en ung kvinne, sa: «Jeg har prøvd å sette opp et budsjett mange ganger, men jeg er ikke særlig flink til å følge det.» Hun legger til: «Når jeg har et budsjett, sparer jeg imidlertid mer. Jeg kjøper ikke ting som jeg ikke trenger.» Hva er nøkkelen til å lykkes? Det er selvdisiplin. Treff en beslutning og hold deg til den. Føl deg også fri til å be Jehova om hjelp til å kontrollere tendensen til å sløse. — Lukas 11: 13.

Det er interessant å legge merke til at Paulus foreslo for de kristne i Korint at de skulle «budsjettere» noen av pengene sine: «Hver søndag skal hver enkelt legge til side hjemme hos seg selv så mye som han er i stand til.» (1. Korinter 16: 1, 2) Pengene ble senere gitt til et spesielt fond for trengende kristne. Det er ingen tvil om at det krevde selvdisiplin av de kristne i Korint å følge Paulus’ forslag, men de velsignelser det medførte, viste at det var anstrengelsene vel verdt.

Du vil helt sikkert også ha gagn av å følge et budsjett. En ungdom som heter Avian, sier: «Jeg var lik den personen som er omtalt i Ordspråkene 21: 5 [NW], som har ’hastverk’ og ’styrer mot armod’, før neste utbetalingsdag. Det at jeg setter opp et budsjett, gjør meg mer ansvarsbevisst.»

Vær forsiktig med å kjøpe på kreditt

«Kjøp nå, betal siden!» lyder oppfordringen ofte fra handelsstanden. Når kreditt brukes forsiktig og med forstand, har det riktignok sin plass. Men når man kjøper på kreditt uten å tenke på følgene, kan det bli «en form for slaveri», som en ungdom som heter Kevin, sier. — Jevnfør Ordspråkene 22: 7.

For noen unge er det å kjøpe på kreditt rett og slett noe som gjør det for lett for dem å skaffe seg ting de verken trenger eller har råd til. Og hvis du ikke betaler det du skylder ved slutten av måneden, blir det beregnet renter på beløpet. Desto lenger tid du bruker på å betale, jo dyrere blir det du har kjøpt. I det lange løp lønner det seg derfor å spare opp det beløpet du trenger, og så betale kontant.

«Penger spart er penger tjent»

En ung kvinne som heter Phyllis, sa: «Vi vet aldri når det kan oppstå vanskeligheter og vi vil ha behov for oppsparte penger.» (Jevnfør Forkynneren 9: 11, NW.) Du kan bli syk og ute av stand til å arbeide. Det kan også bli vanskelige tider for foreldrene dine, og det kan bli umulig for dem å gi deg lommepenger. Det er derfor fornuftig å føre opp et beløp på budsjettet med tanke på sparing. Det kan hjelpe deg til lettere å overvinne en økonomisk krise.

Noen synes kanskje at en sparebøsse eller en skoeske er et lurt sted å gjemme pengene sine. Jesus derimot snakket om å sette pengene i en bank, hvor man kunne få renter og de kunne vokse. (Matteus 25: 27) Hvorfor ikke drøfte med foreldrene dine om det ikke ville være en god idé at du åpnet din egen sparekonto. Du behøver ikke ha en stor sum kontanter for å kunne opprette en sparekonto, selv om det noen steder kreves at det settes inn et visst beløp om gangen for å unngå gebyr. Nøkkelen til å lykkes er å spare regelmessig.

Men sett at familien din er fattig, eller at du bor i et land som er svært dårlig stilt i økonomisk henseende, og hvor ungdommer sjelden har egne penger til disposisjon. Uansett hvordan situasjonen er, har familien likevel visse aktiva, selv om de kan synes å være aldri så beskjedne. Hvis du har den innstilling til familiens ressurser at ’det som kommer lett, går lett’, motarbeider du dine egne og familiens interesser. Du ønsker sikkert ikke å vise deg «utakknemlig» med hensyn til de ting foreldrene dine arbeider hardt for å skaffe til veie. — Ordspråkene 29: 21, NW.

Ha derfor en ansvarsfull innstilling til penger — også når du har lite eller ingen penger til egen disposisjon. Du kan for eksempel unngå å sløse, blant annet med mat. (Se Johannes 6: 12, 13.) Du bør behandle ting som er vanskelige å erstatte, og dyre ting, for eksempel briller og skoleutstyr, med respekt. Det er ingen tvil om at foreldrene dine vil sette pris på at du er samvittighetsfull i denne henseende.

Ordspråkene 11: 28 gir oss denne påminnelsen: «Den som stoler på sin rikdom, faller, de rettferdige er som spirende løv.» Penger skal tjene til å dekke våre behov. Men en kristen bør ikke være opptatt av å bli rik. En ungdom som heter Matthew, sier: «Penger har sin plass, men de betyr ikke alt.» De er bare et redskap, ja, en ’beskyttelse’. (Forkynneren 7: 12) Lær å være økonomisk og bruke pengene forstandig. En senere artikkel vil drøfte hvordan du kan bruke pengene forstandig, så du kan oppfylle dine personlige forpliktelser og dine forpliktelser overfor familien.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 13]

«Når jeg har et budsjett, sparer jeg . . . mer. Jeg kjøper ikke ting som jeg ikke trenger»

[Bilde på side 14]

Ansvarsfulle ungdommer er forstandige og sparer noen av pengene sine