Hva Bibelen sier

Er kunnskap om Gud forbeholdt en liten elite?

EN KVELD i juli i fjor foregikk det noe merkelig i Palais des Congrès i Paris. Inne i hallen feide laserstråler over veggene, og dype, høytidelige, elektroniske lyder fylte det enorme rommet mens det innimellom kunne høres en gongong og klokkekiming. På scenen stod det to menn med svarte masker. De vugget forsiktig et hengende røkelseskar som var formet som en båt, mens det vellet fram farget røyk fra kulissene. Samtidig trådte titalls hvitkledde menn og kvinner fram for forsamlingen, som bestod av 4000 mennesker.

Hva slags begivenhet var dette? En rockekonsert? Nei, en opptagelsesseremoni hos rosenkreutzerne, en bevegelse som er hengitt til esoterisk visdom, det vil si visdom som er hemmelig, skjult, bare forbeholdt en utvalgt krets. Men for novisene i dette verdensomfattende brorskapet var denne seremonien bare det første skrittet i en serie opptak til forskjellige grader.

Til en viss grad ligner det hemmelige rosenkreutzersamfunnet på de gnostiske sektene som blomstret i det andre århundre etter Kristus og var en rival til kristendommen. Gnostikerne mente at frelsen oppnås gjennom mystisk kunnskap, og at slik skjult visdom bare blir skjenket noen få utvalgte. Men er kunnskap om Gud forbeholdt en liten elite? Er slik kunnskap begrenset til en liten gruppe innvidde?

Er kristendommen et hemmelig brorskap?

Noen forfattere mener at kristendommen til en viss grad er esoterisk, forbeholdt noen få. I sin bok L’ésotérisme skrev Luc Benoist, som er honorær konservator ved et museum: «Andre tegn på at læren er forbeholdt noen, er å finne i sankt Paulus’ epistler: ’Jeg gav dere melk og ikke fast føde. . . . Den som lever av melk alene, forstår ingenting av Visdommens taler.’ [1. Korinter 3: 2 og Hebreerne 5: 13, parafrasert] De første [kirke]fedrenes tekster omtaler ’en sannhet som ingen novise kan gruble over’.»

Men skrev apostelen Paulus om esoterisk kunnskap? Nei, den sammenhengen som Paulus’ ord står i, viser at han i virkeligheten bebreider sine kristne medtroende, som ikke var nyomvendt. Paulus skrev til kristne som ikke hadde gjort åndelige fremskritt, og som etter å ha vært i troen «så lang tid» ’selv burde være lærere’. — Hebreerne 5: 12.

Paulus siktet derfor ikke til sannheter som han ønsket å holde hemmelig, men til forklaringer som han gjerne ville dele med dem, men som gikk over deres åndelige fatteevne, fordi de ikke hadde gått framover i åndelig kunnskap, som de skulle. Vi kan sammenligne Paulus’ situasjon blant disse kristne med at en matematikklærer regner med at elevene blir flinkere etter hvert. Hvis elevene ikke gjorde leksene sine skikkelig og derfor ikke fullt ut forstod enkel addisjon og multiplikasjon, ville læreren ha store vanskeligheter med å hjelpe dem med å få taket på regning med ligninger.

Kunnskapen er tilgjengelig for alle

Det er riktig at bibelkunnskapen ikke er stillestående. Jo mer tid en bruker på det, og jo mer en går inn for det, jo større mulighet er det for at en skal skjønne sannheten bedre og få en dypere forståelse av åndelige ting. Bibelen viser dessuten at Jehova gradvis har åpenbart sine hensikter for sine tjenere, men den nevner aldri noen «skjulte sannheter» som skulle være tilgjengelige for enkelte og skjult for andre oppriktige sannhetssøkende mennesker som levde i den samme perioden. (Salme 147: 19, 20; Ordspråkene 2: 1—11; 4: 18; Jesaja 45: 19) Dette var ikke bare tilfellet da Gud handlet med nasjonen Israel, men også da hans Sønn, Jesus Kristus, grunnla kristendommen.

I løpet av sin tre og et halvt år lange tjeneste forkynte Jesus i en stor del av Israel. Gjorde han dette i all hemmelighet, og besøkte han bare en gruppe innvidde? Nei. Han forkynte sitt budskap offentlig, ofte for store folkemengder. Like før han døde, da de jødiske religiøse myndighetene spurte ham ut om hvordan han lærte folk, forklarte han: «Jeg har talt åpenlyst til verden. Jeg har alltid lært i synagogen og i templet, der alle jøder kommer sammen, og jeg har ikke talt noe i hemmelighet.» — Johannes 18: 20, NTM.

La du merke til at Jesu budskap er stilet til en langt større tilhørerskare enn bare innbyggerne i Palestina? Det rettes til hele verden! Jesus sa ikke: ’Jeg har talt ordet til alle mennesker’, det vil si til alle jøder. Han talte profetisk og valgte isteden det uttrykkelige ordet for «verden».a Jesus forkynte altså ingen esoterisk lære. Den var for alle, overalt.

Det er sant at Jesus brukte billedspråk, særlig når han lærte ved hjelp av lignelser. Men det var bare for å kunne foreta et utvalg blant sine tilhørere. De som egentlig ikke var interessert i Jesu lære, hørte bare på lignelsene hans og gikk igjen uten å undersøke spørsmålet nærmere. De som tørstet etter kunnskap, ble igjen for å få en forklaring. Så kunnskapen var innen rekkevidde for alle som oppriktig søkte den. — Matteus 13: 13, 34—36.

At kristendommen er tilgjengelig for alle, fremgår også av tonen i resten av Bibelen. Et av de siste versene i Bibelen inneholder for eksempel en innbydelse til å ’komme og få livets vann for intet’. Og den sier uttrykkelig: «Den [enhver, NW] som tørster, skal komme, og den [enhver, NW] som vil, skal få livets vann for intet.» Vi ser altså igjen at bibelkunnskapen skulle være tilgjengelig for alle. — Åpenbaringen 22: 17; jevnfør Jesaja 55: 1.

Selv om kunnskapen om Gud er tilgjengelig for alle, krever det anstrengelser å tilegne seg den. Bibelen oppfordrer oss til å «[lete] etter den som om det var sølv, grundig som når en graver etter skatter». (Ordspråkene 2: 4) En må følgelig tilegne seg kunnskap fra Guds Ord, Bibelen, og så vil visdommen bli åpenbar når en følger Bibelens prinsipper og bud i praksis.

Er det anstrengelsene vel verdt? Ja, for en som har slik visdom, «får nåde hos Herren» og kan få evig liv. For en skatt! Har du begynt å søke etter denne ytterst viktige kunnskapen? — Ordspråkene 8: 34—36; Salme 119: 105.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 18]

På scenen stod det to menn med svarte masker. De vugget forsiktig et hengende røkelseskar som var formet som en båt