Fra våre lesere

De hjemløse

Det forundrer meg at artiklene om de hjemløse i verden [8. mars 1988] ikke fremhever hovedårsaken til problemet, nemlig overbefolkning eller menneskets manglende evne til å kontrollere fødselshyppigheten. Mennesket bringer alltid ulykke over seg selv når det på en eller annen måte handler i strid med Guds ønsker for sine barn.

J. A., Japan

Det er sant at overbefolkning er en viktig årsak til at det finnes hjemløse. Det finnes imidlertid også hjemløse i deler av verden hvor overbefolkning ikke er et stort problem; derfor forsøker vi å legge fram et likevektig syn på årsakene. Overbefolkningen i verden er et emne for seg og ble grundig drøftet i «Våkn opp!» for 22. desember 1983. — Utgiverne.

På skolen har vi skrevet stiler om forskjellige problemer i verden i dag. Jeg valgte å skrive om de hjemløse. Av alle de kildene jeg brukte, var det Våkn opp! for 8. mars som gav meg de fleste og beste opplysningene. Det var bare Våkn opp! som holdt fram den virkelige løsningen.

S. G., De forente stater

Å unngå voldtekt

I desember i fjor ble jeg overfalt. En mann grep fatt i meg bakfra. Jeg husket at Våkn opp! [8. november 1980] rådet kvinner til å skrike i slike situasjoner. Ettersom han holdt hånden over munnen min, forsøkte jeg å bite i den for å kunne skrike, men det var umulig. Han sa at han ville drepe meg hvis jeg ikke roet meg ned. Men jeg tvilte ikke på hva jeg måtte gjøre.

Jeg klarte å åpne munnen og fikk håndflaten hans mellom tennene. Jeg bet ham så hardt jeg kunne, og han løsnet grepet om meg. Jeg bet ham igjen og dyttet hånden hans vekk og skrek så høyt jeg kunne. Han bannet og slo meg hardt på munnen, og så løp han sin vei. Så takknemlig jeg var! Jeg vil ikke gå glipp av en eneste artikkel i disse fine bladene.

D. P., Italia

Jeg vil takke dere for det rådet som ble gitt om hvordan kvinner kan unngå å bli voldtatt, og som stod i «Vi betrakter verden» under overskriften «Beste våpen: Å skrike». [22. april 1981] Da jeg nylig gikk fra en landsby til en annen, fulgte en mann etter meg og forsøkte å voldta meg. Jeg skrek og ropte på hjelp. To menn kom løpende ut fra bushen og reddet meg, og voldtektsforbryteren løp sin vei. Tusen takk skal dere ha.

E. A. A., Nigeria

Å hedre foreldrene sine

Jeg er 17 år og har akkurat lest «De unge spør . . .» i Våkn opp! for 8. og 22. april 1988, som handler om det å hedre foreldrene sine. Disse artiklene var midt i blinken for meg. Jeg fulgte rådet om ikke å ’sikte diamantene, ivrig etter å finne stein og grus’ og skrev ned på et papirark hvilke gode sider foreldrene mine har. Det er så mange av dem.

Artiklene hjalp meg til å forstå hvor høyt jeg bør verdsette det at jeg har to snille foreldre som, trass i alle sine feil, har ledet meg inn på den beste vei. Jeg innser at jeg ofte er umulig å omgås, men det fortjener de ikke. Av og til leser jeg igjennom det arket hvor jeg har skrevet ned alle de gode egenskapene deres. Tusen takk skal dere ha for disse utmerkede artiklene.

R. P., Italia