Jugoslavia — et land med fascinerende variasjoner

Av Våkn opp!s medarbeider i Jugoslavia

«HVORDAN sier du det på jugoslavisk?» Det spørsmålet kan besvares på minst tre forskjellige måter — på tre forskjellige språk! Og hvis du spør en innfødt i Jugoslavia om hvilken nasjonalitet han er av, er det store sjanser for at du får ett av minst seks forskjellige svar, og du vil sannsynligvis ikke få svaret «jugoslavisk».

Jugoslavia er virkelig et land med overraskende variasjoner. Bare dets beliggenhet vitner om det. Det ligger på Balkanhalvøya i Sørøst-Europa, med Adriaterhavet i vest. Ettersom det grenser til sju forskjellige land — Italia, Østerrike, Ungarn, Romania, Bulgaria, Hellas og Albania — er det gjenstand for kulturpåvirkning fra mange hold.

Selv været varierer. På kysten kan det være varme, tørre somrer og milde, regnfulle vintrer. I fjellområdene er det gjerne korte, kjølige somrer og lange vintrer med mye snø, og på slettene i nord er det varme somrer og kalde vintrer. Alt dette finnes i et land som bare er cirka 1000 kilometer langt og omkring 600 kilometer bredt på det bredeste punktet mellom øst og vest.

En nasjon av mange folkeslag

Når det gjelder befolkningen, er variasjonen enda større. Ifølge en folketelling som ble foretatt i 1987, er det bare en liten del av landets 23,5 millioner innbyggere som oppgir at de er jugoslaver (sørslaver). Resten av befolkningen er serbere, kroater, bosniaker, slovenere, makedoniere, montegrinere eller tilhører en av de utallige minoritetene.

Derfor finnes det ikke noe «jugoslavisk» språk. Serbokroatisk, slovensk og makedonisk har status som de offisielle språkene i Jugoslavia. Dessuten brukes det to alfabeter her, det latinske og det kyrilliske.

Jugoslavia er nemlig en blanding av en rekke mindre nasjoner, hver med sitt eget språk, sin egen kultur og sine egne skikker og tradisjoner. Denne sammensmeltningen av nasjoner har imidlertid ikke eksistert så lenge, ettersom de først allierte seg i 1918, da Serbernes, kroatenes og slovenernes kongerike ble opprettet. Alliansen var preget av konflikter, men den bestod helt til den annen verdenskrig brøt ut. Etter krigen reiste Den sosialistiske føderative republikk seg av asken. Jugoslavia har derfor helt fra begynnelsen av vært uensartet. Landet bærer også preg av å være påvirket av kulturen til to store riker som hadde stor innflytelse i fortiden, nemlig Østerrike-Ungarn i nord og det osmanske riket i sør.

Variasjon som «pirrer ganen»

Ettersom det er så store variasjoner i dette landet, vil du neppe finne noe slikt som en typisk jugoslavisk matrett. Nordvest i landet kan du nyte mellomeuropeisk mat. I den midtre og i den sørøstlige delen kan du spise tyrkisk-orientalske delikatesser. På kysten serverer de fisk og god vin. Men det er enkelte retter som er spesielt populære blant turistene. Mange spør etter ćevapčići, en grillet kjøttrull med en pikant krydderduft. Šljivovica, den berømte plommebrandyen, er også etterspurt. Og i de gjestfrie hjemmene i hele landet vil du nesten alltid få servert turska kafa, en sterk, svart tyrkisk kaffe, som alltid nytes når venner samles. Selv om den serveres i en liten kopp som kalles fildžan, skal du bare nippe til den, slik at den varer helt til samtalen er over.

Forskjellig lynne

Folk i Jugoslavia er også forskjellige når det gjelder utseende og lynne. Folk i nord ligner mellomeuropeerne. De er mer eller mindre reserverte; de er forsiktige med å utvikle et nært forhold til andre, og de respekterer andres privatliv. Men de som bor i sør, synes at en slik holdning vitner om mangel på interesse for andre menneskers ve og vel. De har et mer typisk balkansk lynne. De gir uttrykk for sine følelser, setter pris på nært vennskap, er hjelpsomme, og som noen sier, meget spørrelystne.

I sør ser en derfor ofte mange mennesker utendørs, vanligvis om kvelden. De spaserer fram og tilbake i gatene, tilsynelatende uten noe bestemt mål. Dette kalles korzo — en tur på gaten hvor en helt sikkert treffer venner eller blir kjent med nye. En kan også se menn som sitter foran huset sitt eller slår seg ned hver dag foran den butikken de pleier å handle i. Fremmede kan ikke gå her uten å bli lagt merke til. Når du kommer til en dør for første gang, blir du omringet av barn og voksne som bombarderer deg med spørsmål: «Hvem er du?» «Hvor kommer du fra?» «Hva vil du?» Men når du kommer neste gang, vet alle i gaten hvem du er.

Forskjellige religiøse oppfatninger

Dette gir seg utslag på en interessant måte i Jehovas vitners arbeid. Jehovas vitner er kjent over hele verden for at de besøker folk i deres hjem, og de er ikke mindre kjent her i landet, hvor et førstegangsbesøk vekker stor oppmerksomhet blant folk i nabolaget. Når vitnene kommer tilbake, merker de at alle har gjort seg opp sin mening om dem. Noen er imot dem, men der hvor de fleste har positive ting å si om dem, blir de tatt hjertelig imot.

Jehovas vitner møter i sitt forkynnelsesarbeid mange forskjellige religiøse oppfatninger. Den serbisk-ortodokse kirke, den romersk-katolske kirke, islam og den makedonisk-ortodokse kirke har flest tilhengere. Denne mangfoldigheten er igjen et resultat av historiske begivenheter. Kristenhetens misjonærer — greske misjonærer i øst og frankiske misjonærer i vest — omvendte det slaviske folk i det niende århundre. Men da kristenheten senere ble delt i den romersk-katolske kirke og den gresk-katolske kirke, ble det slaviske folk også delt. Helt til i dag har den romersk-katolske lære vært dominerende i nordvest, mens den gresk-katolske lære er alminnelig utbredt i den sørøstlige delen av Jugoslavia. Det var den osmanske invasjonen av Balkan som brakte islam til landet.

Regjeringen i Jugoslavia skal ha all ære av at den har antatt en tolerant holdning til denne mangfoldigheten. Jehovas vitner er spesielt takknemlige for at de kan tilbe sammen i frihet. I de senere år har de også fått tillatelse til å holde stevner i offentlige lokaler og i gymnastikksaler i Slovenia. De er glade for å kunne dele Bibelens sannheter med andre i dette landet som kan by på så mange fascinerende variasjoner.

[Kart/bilde på side 13]

(Se den trykte publikasjonen)

JUGOSLAVIA

Beograd

ØSTERRIKE

UNGARN

ROMANIA

ITALIA

BULGARIA

Adriaterhavet

ALBANIA

HELLAS

[Rettigheter]

Mladinska knjiga; Turistička štampa

[Bilderettigheter på side 15]

Mladinska knjiga; Turistička štampa