Vi betrakter verden
Kostbare fengselsopphold
Det å sette en forbryter bak lås og slå i De forente stater koster et delstatsfengsel eller et føderalt fengsel gjennomsnittlig mellom 12 000 og 24 000 dollar i året. «For disse pengene kan du sende et barn til Harvard universitet,» sier bladet Forbes. I en slik by som New York kan imidlertid kostnadene komme opp i 35 000 dollar i året. Det at det hvert år kommer en ny «bølge av forbrytere», bidrar bare til å gjøre bekymringene over disse kostbare innesperringene enda større. Tilgjengelig statistisk materiale viser at om lag 550 000 menn og kvinner sitter i fengsel rundt om i De forente stater. «Én av hver 450 amerikanere sitter i fengsel,» melder Forbes, og det er «det høyeste forholdstall i den vestlige verden». Noe som imidlertid gjør forholdet enda verre, er de mellom 35 000 og 40 000 fangene som hvert år føyer seg til rekken. Dette «tilsvarer behovet for et nytt fengsel hver fjerde dag».
Ulykkelig vinner
Mange arbeidsledige drømmer om å vinne en stor gevinst på flere millioner kroner. Bob Campbell, en 27 år gammel mann som ikke hadde noe arbeid, fikk oppfylt en slik drøm da han vant 6,4 millioner dollar (cirka 40 millioner kroner) i et lotterispill. Millionæren sier imidlertid etter å ha vunnet denne gevinsten: «Jeg ønsker ikke at dette må hende noen.» Hvorfor ikke? Ifølge det som ble nevnt i The Toronto Star, fant han at det å kunne kjøpe materielle ting ikke brakte noen stor glede og tilfredshet. «Jeg ville vært like lykkelig uten den gevinsten,» sier Campbell. Han innrømmer riktignok at den har fjernet det presset han følte med hensyn til å få seg et arbeid, men «det er nærmest alt den har gjort,» sier han. Han advarer andre mot å tro at det gjør en lykkelig over natten å vinne en stor sum penger.
Et ubesvart spørsmål
Et spørsmål som har plaget evolusjonister i lang tid, er hvordan millioner av eksisterende arter er blitt til. For at en art skal kunne være en art, kan den ikke krysses med andre arter, selv ikke med den som det antas at den har utviklet seg fra. Skulle det bli et avkom, ville det enten være sterilt (slik tilfellet er med muldyr), eller det dør før det er fullt utviklet. Ifølge det vitenskapelige bladet Discover sier genetikere nå at de har funnet «en redningsgen, en liten feil i artsavsperringen», som, selv om den svekker de fluene som bærer den med seg, gjør at noen krysninger av hankjønn av en bananflueart kan overleve. «Genen klarte imidlertid ikke helt å trenge gjennom artsavsperringen; den kunne ikke gjøre hannene forplantningsdyktige,» heter det i artikkelen. Dette reiser et «ubehagelig spørsmål,» sier Discover. «Hvis foreldrene som bærer genen med seg, ikke høster noen fordel av den, og avkommet som arver den, ikke kan føre den videre, hvordan kan den da ha utviklet seg?»
Laget for å vare
Japanske forskere ved Okayama universitet har utviklet et kunstig blodkar som «vokser» i takt med sin mottager, melder The Japan Times. De nye karene er laget av kollagen, en type protein som blir trukket ut av defekte blodkar som blir fjernet under en operasjon. De nye karene er omsluttet av en syntetisk fiber og forsterket av et spesielt klebestoff. Dette klebestoffet bevirker at det dannes en vannhinne i det implanterte karet som gjør at blodet ikke klumper seg. Ettersom karene har den unike evnen at de «vokser» i takt med pasienten, regner en med at spedbarn med abnorme arterier og vener i hjertet er de som vil høste den største fordelen.
Godkjenning av konemishandling
En tilfeldig undersøkelse av 1500 menn og kvinner over hele Australia gav det overraskende resultat at gjennomsnittlig 20 prosent (17 prosent kvinner og 22 prosent menn) av dem som ble spurt, godkjente konemishandling. Selv om det var forskjeller med hensyn til omfanget av den fysiske vold som ble akseptert, godkjente både menn og kvinner at en mann dytter til, sparker eller slår sin kone «hvis hun ikke adlyder ham, sløser med penger, ikke holder hjemmet rent, nekter å ligge med ham eller lar en annen mann få ligge med henne,» melder avisen The Australian. Undersøkelsen viste også at noen har motvilje mot å melde fra til politiet om tilfelle av vold som de ser finne sted hos naboen. Minst en tredjedel av dem som ble spurt, betraktet voldshandlinger som blir begått i hjemmet, som en privatsak.
AIDS-test for munker
Munker i de 20 gresk-katolske klostrene som ligger på fjellet Athos i Hellas, befinner seg i en «tilstand av største engstelse,» melder det franske nyhetsbyrået AFP. Hvorfor? Jo, de fikk vite at en av deres tidligere noviser «er bærer av AIDS-viruset». Lederne for klostrene overveier nå «å la alle de omkring 2000 munker og eremitter gjennomgå en AIDS-test».
En krypende helsefare
Undersøkelser viser at kakerlakker er de skapninger som er minst likt av mennesker, men forskeren dr. Bann Kang sa på et seminar for entomologer som nylig ble holdt i Washington, D.C., at kakerlakker også er helsefarlig. Ifølge en melding i The New York Times sa dr. Kang at allergier som blir utløst gjennom kakerlakker, er langt vanligere enn en har trodd, og at «mange tilfelle av astma i amerikanske byer i innlandet kan skyldes kakerlakkenes store herjinger i disse områdene». Det blir hevdet at kakerlakker kan overføre sopp, urdyr, bakterier og viruser. Da forskeren dr. Stephen C. Frantz, som er knyttet til staten New Yorks helsedepartement, uttalte seg angående økningen av kakerlakker i folkerike byområder, sa han: «Vi har i det store og hele disse problemene fordi vi selv skaper de omgivelser som gir disse skapningene gode livsbetingelser.»
Bare delvise løsninger
«Teknologien vil sannsynligvis aldri bli i stand til å etterligne fullt ut de naturlige organers sammensatte natur», ble det sagt til dem som var til stede på den internasjonale kongressen som ble holdt i München angående kunstige organer. Ifølge en melding i München-avisen Süddeutsche Zeitung er «ulempen ved mekaniske organer» den at de reduserer den «fysiske aktivitet til en enkelt funksjon, selv om den kan være hovedfunksjonen». Menneskehjertet gjør for eksempel mer enn å pumpe blod, og nyrene gjør mer enn å filtrere giftstoffer; de produserer også hormoner. Et kunstig hjerte kan pumpe blod gjennom kretsløpet, men det kan ikke reagere på signaler fra hormoner eller nerver, og det kan heller ikke ’påvirke de kompliserte reguleringssystemene som holder kretsløpet i likevekt,’ heter det i artikkelen. Dialysemembranen klarer heller ikke å erstatte «cellemembranenes innviklede, naturlige system» i den menneskelige nyren. «Like til denne dag vet ikke legene med sikkerhet nøyaktig hvilke stoffer som må skylles bort fra blodplasmaet for å forhindre forgiftning av organismen.»
Honningbien truet
«Canadas birøktere lever i frykt for en stille invasjon av asiatiske midd [varroa jacobsoni], som allerede utgjør en trussel for honningbier,» melder den kanadiske avisen The Sunday Star. Midden angriper bien mens den er på puppestadiet, og suger «saften ut av biene» og forkorter deres levetid til det halve. En ekspert betegner den trusselen som de asiatiske middene utgjør, som den alvorligste krise for birøktere på 300 år. «Bieksperter spår at alle bikuber i De forente stater vil bli angrepet i løpet av de neste to årene, og at det vil ha en enorm innvirkning på landbruket,» heter det i avisen. En betydelig nedgang i tallet på honningbier vil føre til at den nødvendige bestøvningen av plantene reduseres.
Kule som opererte
En 22 år gammel mann, «som led under den tvangsforestillingen at han måtte vaske seg flere hundre ganger om dagen», gjennomførte ved et hendelig uhell et «vellykket nervekirurgisk inngrep på seg selv» da han forsøkte å begå selvmord, melder New York-avisen Daily News. I fortvilelse over sin tvangsdirigerte oppførsel stakk han «en rifle med et kaliber på 5,6 millimeter inn i munnen og avfyrte et skudd som traff den venstre fremre hjernelappen,» heter det i avisen. I stedet for at den unge mannen drepte seg selv, fjernet han i virkeligheten den delen av hjernen som det antas styrer en slik tvangsdirigert oppførsel, meldte dr. Leslie Solyom ifølge British Journal of Psychiatry. Mannen, som nå er befridd for sine tvangshandlinger, har fått et nytt arbeid og går for tiden på college.
Bedøvd, men likevel våken?
«Pasienter som er bedøvd, er ubevisste, men ikke nødvendigvis døve,» melder bladet Geo. Undersøkelser viser at hjernens evne til å registrere akustiske stimuli kan forbli usvekket selv om pasienten er blitt tilstrekkelig bedøvd. Dette kan forklare hvorfor pasienter som er bedøvd, ved noen anledninger har merket seg ting som er blitt sagt i operasjonssalen, og senere har husket dem. En lege i München sier: «En bør behandle den bedøvde pasienten som om han er våken.» Dette innbefatter at en kommer med optimistiske uttalelser og unngår kyniske eller støtende bemerkninger om pasienten.