Penger — en ubarmhjertig herre

REKLAMEN benytter listige psykologiske knep for å fremme forbrukersamfunnet. Den overtaler folk til å ’kjøpe ting som de ikke har behov for, for penger som de egentlig ikke har, for noen ganger å imponere mennesker som de i virkeligheten ikke liker’.

Mange er blitt påvirket til å forsøke å skaffe seg mange penger for å oppnå trygghet. Men gir dette det ønskede resultat?

Liz, som vi skrev om i forrige artikkel, giftet seg til slutt med en mann som hadde god økonomi. Hun sier: «Da vi giftet oss, hadde vi et vakkert hjem og to biler, og økonomien vår tillot oss å kjøpe alt verden hadde å tilby av materielle ting, av reiser og av fornøyelser. Merkelig nok var jeg fortsatt bekymret for penger.» Hun forklarer hvorfor: «Vi hadde så mye å miste. Det ser ut til at jo mer du har, desto mindre trygg føler du deg. Penger gjorde meg ikke fri for bekymringer eller engstelse.»

Selv om det å tjene penger er noe som kjennetegner vår tid, bringer det sjelden lykke. «Det ser ut til at det å være besatt av penger er naturlig i 1980-årene, en tid med materialisme,» skriver David Sylvester i Detroit Free Press. «Men jeg betrakter denne materialismen som bare et tegn på vår engstelse.»

Kredit eller debet?

Selv om du ikke tjener nok penger til å kunne kjøpe enkelte luksusvarer, får det materialistiske samfunnet deg til å tro at du har krav på å ha dem. Det at oppmerksomheten blir rettet mot gleden ved å eie noe, har i tillegg til inflasjonen vært med på å frembringe den stadig økende bruken av kredittkort eller plastpenger. Tanken bak dette er at ’det er meningsløst å vente med å kjøpe noe når det sikkert vil bli dyrere hvis du venter’.

Storbritannia blir med sine 22,6 millioner kredittkort betegnet som den «største bruker» av slike kort i Europa. Frankrike blir med sine 6,9 millioner kredittkort for ingenting å regne i forhold. Og likevel blir det hevdet at markedet i Storbritannia «ennå ikke er mettet». Tidene har virkelig forandret seg. «Gjeld var en gang noe man ønsket å unngå,» skriver bladet The Listener. «I dag kalles det kreditt, og forbrukerne blir fra alle hold inntrengende oppfordret til å benytte seg av det.»

Resultatet er at gjelden på verdensbasis har økt kolossalt og nå truer verdens rikeste nasjoner. Og for enkeltpersoner er gjelden i forhold til inntekten større enn noen gang før. Denne situasjonen er på ingen måte begrenset til ett land eller til én verdensdel. «Før i tiden benyttet de svarte seg aldri av kreditt,» sier en som bor i Sør-Afrika. Men han sier videre: «Det er det at de nå kjøper på kreditt, som ofte hjelper mange firmaer, for eksempel møbelforretninger, til fortsatt å holde det gående.»

«Vi tilhører en generasjon som skylder penger i øst og vest,» skriver David Sylvester, en generasjon «som bruker for mye, investerer for lite og lever som om morgendagen aldri kommer — eller hvis den gjør det, regner vi med at vi vil få hjelp av det offentlige». Så kan vi si at denne materialistiske holdningen har gjort folk lykkelige?

Sørgelige konsekvenser

«Byenes strebere ’letter presset med kokain’» lød overskriften til en artikkel i London-avisen The Daily Telegraph. Ja, stadig flere høyt betalte unge forretningsmenn som møter et enormt press under sine forretningstransaksjoner, faller som offer for en tiltagende plage: narkotikamisbruk.

New Yorks finansdistrikt, som har sitt senter i Wall Street, lider under den samme epidemien. En representant for Federal Drug Enforcement Administration sa: «De som er innblandet, går svært stille i dørene. Folk snuser ikke åpenlyst kokain, men ta ikke feil, 90 prosent av dem som holder til i finansdistriktet, godtar bruk av kokain. Disse vidunderbarna, som utsettes for et stort press, er livredde for at de ikke skal kunne klare å gjøre en handel uten å være påvirket av et eller annet.»

Men den kriminaliteten som for tiden skjemmer finansmarkedet, er på ingen måte begrenset til narkotikamisbruk. Det rapporteres om omfattende svindel og innsidehandel.

«Hvordan kan mennesker som tjener over én million dollar i året, ha et så sterkt behov for penger at de er villige til å bryte lover for å tjene enda mer?» spør psykiatriker Jay B. Rohrlich i Wall Street. Han besvarer selv spørsmålet ved å si: «Enkelte får en lykkerus av og blir henfalne til penger på samme måte som andre blir henfalne til alkohol og kokain og andre narkotiske stoffer.» For dem, sier han, «blir penger en motgift mot deres egen følelse av utilstrekkelighet».

I denne stadig mer materialistiske verden blir man ikke lenger uglesett om man samler seg en formue. En undersøkelse som ble gjengitt i det franske bladet Le Figaro, viser at penger ikke lenger ’lukter’. Det er interessant å legge merke til at 45 prosent av de franskmennene som ble spurt om hva de trodde penger kunne gi dem, svarte: Lykke. Men det er dessverre det motsatte som er tilfellet.

Er det noe som kan motvirke det overdrevne ønske om å tjene penger, som har ført til så mange sorger?

Ransak deg selv

Det er ikke sikkert at du føler at du er henfallen til penger. Men tenk over følgende: Er penger eller det du kan kjøpe for penger, et hovedtema når du snakker med andre? Legger du stor vekt på penger? Tenker du som så at ditt syn på penger ikke er utenom det vanlige, og prøver på den måten å rettferdiggjøre et sterkt ønske om å ha penger?

Det er ingen tvil om at det er fare for at en kan bli slave av penger. En klok lærer advarte for 2000 år siden mot rikdommens «bedragerske makt» og sammenlignet ønsket om å ha mange penger med tornebusker som kveler fruktbærende vekster rundt seg. (Matteus 13: 22, NW) Bibelen advarer også om at «kjærlighet til penger er en rot til alt ondt», og at de som streber etter å få tak i dem, ’påfører seg selv mange lidelser’. — 1. Timoteus 6: 10.

Ja, penger er en ubarmhjertig herre når de dominerer livet vårt. De er likevel nyttige i verden i dag — som en tjener.