Hva Bibelen sier

Kan Bibelen hjelpe de ensomme?

Livet var ensomt for den gamle mannen nå da hans kone var kommet på pleiehjem. Etter hvert som ukene gikk, kom han til at det ikke var noen grunn til å fortsette å leve. Han skaffet seg derfor et skytevåpen . . .

ENSOMHET er blitt kalt «det 20. århundrets sykdom». Denne ensomheten rammer ikke bare eldre mennesker, men er også årsak til narkotikamisbruk, alkoholisme og til og med selvmord blant de unge.

Ja, ensomhet er blitt en alvorlig plage i nyere tid. De forsøk som gjøres på å fylle det tomrommet ensomhetsfølelsen skaper, viser seg ofte å være forgjeves. Noen prøver å omgi seg med såkalte venner — bare for å oppdage at slike vennskapsforhold ofte er overfladiske og utilfredsstillende. Andre inngår forhastede ekteskap. Psykologen dr. Joyce Brothers sa: «Å kaste seg inn i et ekteskap er ikke botemidlet [på ensomhet]. Før du kan ha glede av et slikt forhold, trenger du å få mer innsikt i dine egne problemer.»

Det rette syn på tingene

Bibelen har et praktisk syn på ensomhet. Det skal innrømmes at det kan være smertefullt å være ensom, men det å være alene er ikke alltid så ille. Jesus Kristus var glad for å kunne være for seg selv i kortere perioder. (Matteus 14: 13) I stedet for å føle seg ensom eller forlatt benyttet han slike anledninger til å få nødvendig hvile og til bønn. — Markus 6: 31; Lukas 9: 18.

Hva kan vi lære av det? Hvis du er alene, behøver du ikke å føle deg ensom! I virkeligheten har ditt syn på det å være alene mer å gjøre med hvordan du føler det, enn det at du bokstavelig talt er alene. Hvordan bruker du tiden når du er alene? Slår du bare i hjel tiden? Hvorfor ikke bruke den til noe produktivt? Det er mange oppbyggende ting du kan hygge deg med når du er alene. Du kan for eksempel høre på musikk eller utføre et arbeid i hjemmet som lenge har vært utsatt. Det kan også være særlig gagnlig å lese Guds Ord. Det er «levende og virkekraftig» og kan få tankene våre bort fra oss selv. (Hebreerne 4: 12) Når du bruker stunder du er alene, på rette måte, kan de hjelpe deg til å bli ’ladet opp’ — fysisk, følelsesmessig og åndelig.

Et godt forhold til andre

Det er riktignok også tider da du ønsker og trenger andres selskap. Det er ikke overraskende at Bibelen også gir veiledning i hvordan vi kan framelske et tilfredsstillende forhold til andre mennesker. Ordspråkene 18: 24 sier for eksempel: «Det fins venner mer trofaste enn en bror.» Det er derfor ikke alltid nødvendig å ha en stor vennekrets for å fjerne ensomhetsfølelsen. Du kan bygge opp noen få nære vennskap.

Ensomme mennesker synes ofte det er vanskelig å skaffe seg venner. En kanadisk familierådgiver sier: «Ensomme mennesker, særlig dem i 20-årene, venter mye, men de ønsker ikke å gi noe.» Og Bibelen sier at ’en som isolerer seg, søker sin egen selviske lengsel’. — Ordspråkene 18: 1, NW.

Så hvis du føler deg ensom, bør du vise mer interesse for andre. Når du treffer andre, som kanskje kan bli dine venner, viser du da interesse for dem, eller styrer du samtalen mot deg selv? For å komme ut av ensomheten må du være villig til å gi.

I Filipperne 2: 4 (NW) oppfordrer apostelen Paulus oss til ’ikke med personlig interesse bare ha øye for våre egne saker, men også med personlig interesse ha det for de andres saker’. Hvordan kan dette rådet bidra til å fjerne ensomhetsfølelsen? På det språket Bibelen opprinnelig ble skrevet på, innebærer det verbet som er gjengitt med «har øye for», ’å tenke etter i sinnet’ eller ’ta overblikk over’ i den hensikt å fastsette det gunstigste tidspunkt for å handle. Se deg omkring og finn ut hvem som trenger hjelp, hvem som trenger en venn. Når du har funnet en slik person, så gå til handling! Mange mennesker tenker bare først og fremst på seg selv; alle andre kommer i annen rekke, hvis de tas i betraktning i det hele tatt. Bibelen anbefaler det motsatte: Tenk først på de andre.

For å få venner må du derfor først handle som en venn. Bibelen sier: «Gi, så skal dere få.» (Lukas 6: 38) Det er dessuten «en større lykke å gi enn å få». — Apostlenes gjerninger 20: 35.

«Jeg er ikke alene»

Samvær med andre mennesker kan imidlertid aldri fullstendig dekke alle våre behov. Det er fordi menneskene ble skapt med et behov for å stå i et nært forhold til Skaperen. (Jevnfør Matteus 5: 3, NW.) Vennskap med Gud kan være varig, selv når menneskelige vennskap svikter. Jesus Kristus sa en gang til sine disipler: «Den tid kommer, ja, den er der nå, da dere skal bli spredt og gå hver til sitt og la meg bli igjen alene.» Hvor nedslående! Men Jesus kunne si: «Jeg er ikke alene, for Faderen er med meg.» — Johannes 16: 32.

Vennskap med Gud er derfor det beste botemidlet mot ensomhet. Ta deg derfor tid til å lære ham å kjenne. «Smak og se at Herren er god», ved å begynne å studere Bibelen. (Salme 34: 9; Johannes 17: 3) Men du behøver ikke å gjøre det alene.

Gud har tatt seg ut ’et folk som skal ære hans navn’. (Apostlenes gjerninger 15: 14) Mer enn tre millioner mennesker bærer i dag dette navnet som Jehovas vitner. De er glad for å kunne hjelpe deg til å lære om denne Gud. Husker du den ensomme gamle mannen som er omtalt i begynnelsen av artikkelen? Før han fikk tatt livet sitt, kom Jehovas vitner på besøk til ham. De hjalp ham til å forstå at det finnes en levende Gud som bryr seg om ham. (1. Peter 5: 7) Hans fortvilelse ble vendt til glede da han begynte å studere Bibelen.

Samvær med sanne kristne åpner også muligheter for å få nye venner. Fordi slike vennskap er basert på en felles kjærlighet til Gud, kan det bli varige vennskap. Søk sammen med Jehovas folk. Med deres hjelp og med hjelp fra Guds Ord kan du lære å bli kvitt ensomheten. — Matteus 12: 48—50; Johannes 15: 14.