Bruk hodet — på afrikansk vis

Av «Våkn opp!»s medarbeider i Sierra Leone

HVA er det folk har på hodet? Hvis du stilte dette spørsmålet til noen skolebarn, ville de i mange deler av verden svare: «Hatten sin.» Og det ville sannsynligvis være alt de ville svare på det spørsmålet.

Da vi stilte det samme spørsmålet til noen afrikanske barn, svarte de: «Folk bærer bøtter med vann, bananer, bøker, sekker med salt, brensel, TV-apparater, fisk, sementsekker, rissekker, kjøleskap, kurver med grønnsaker, steiner, kasser med leskedrikker . . .» Listen deres ble lengre og lengre.

Over hele det afrikanske kontinent er det helt vanlig å bære bører på hodet. Det har det vært i uminnelige tider. Bibelen forteller at helt tilbake til Josefs tid bar egyptiske bakere brød på hodet. Og det er over 3700 år siden! — 1. Mosebok 40: 16, 17.

Kan du bære bører på hodet?

Har du noen gang betraktet folk som har vært dyktige til å bære bører på hodet? For dem er ikke dette vanskeligere enn å bære noe i hendene.

Du kan jo prøve. Legg for eksempel en bok på hodet og prøv så å gå. (Vi foreslår at du tar en bok som du ikke er redd for å miste i gulvet.) Hvis det er første gang du prøver, vil du sannsynligvis bevege deg sakte, litt stivt og veldig forsiktig, slik at boken så vidt mulig blir liggende på hodet. Ett skritt . . . ett skritt til . . . fort! Grip boken før den faller i gulvet!

«Men hodet mitt er jo ikke flatt. Hvordan kan du vente at jeg skal kunne balansere en flat bok på et rundt hode?» innvender du kanskje. Et svar er: Øvelse! Et annet svar er: Bruk en kata. En kata er et tøystykke eller et palmeblad som er brettet eller snodd slik at det dannes en ring. Den blir plassert mellom børen og hodet, slik at den tjener som en støtpute, og den er også en hjelp til å balansere harde bører slik som ved. For mykere ting, for eksempel en sekk med mel, er det sjelden nødvendig å bruke en kata, fordi sekken former seg etter hodet.

Men enten du bruker en kata eller ikke, er det veldig viktig at du plasserer tingene midt på hodet. Edward, en sierraleoner, forteller: «Da jeg først begynte å bære noe på hodet, bar jeg ved mens jeg holdt hodet på skrå. Etter hvert som børen ble tyngre, fikk jeg forferdelig vondt i nakken på grunn av belastningen. Men de virkelige problemene kom da jeg begynte å bære vannbøtter. Ettersom det ikke går an å balansere en bøtte med vann skikkelig uten at du holder hodet rett, skvulpet vannet over, og klærne mine ble gjennomvåte. Det kunne jeg ikke fordra. Det var det at jeg ble gjennomvåt, som mer enn noe annet fikk meg til å holde hodet rett.»

Men denne kunsten innbefatter mer enn å plassere det som skal bæres, bekvemt midt på hodet. For å kunne holde tingene på plass på hodet vil en som har erfaring, hele tiden foreta små bevegelser med nakken. Det er som å prøve å balansere en pinne rett opp og ned på fingeren. Du setter den ikke bare der og håper at den ikke skal falle ned. Nei, du flytter på fingeren etter hvert som pinnen beveger seg. For akkurat som det er lettere å balansere en tung pinne enn en lett, er det også ofte lettere å balansere en tung bør på hodet enn en lett.

De fleste afrikanere lærer denne ferdigheten tidlig i livet ved å ta etter voksne eller barn som er eldre enn dem. Emmanual er ett og et halvt år gammel og fremdeles litt ustø på bena. Da han fikk en liten boks med vann å bære, brukte han begge hendene for å holde den på hodet. Boksen flyttet på seg, og noe av vannet skvulpet over, men det var tydelig at han hadde oppfattet poenget. Når han er fem år, vil ikke noe vann gå til spille. Når han er syv, vil han være ekspert.

En praktisk og nyttig ferdighet

Denne ferdigheten er langt fra bare en original måte å bære ting på; den er praktisk for den afrikanske livsform. The Cambridge Encyclopedia of Africa sier: «Transport ved hjelp av mennesker . . . er uten tvil fremdeles en av Afrikas viktigste måter å transportere varer på på det lokale plan.» Og for dem som er vant med det, er det lettest å bære bører på hodet.

En av Jehovas vitners reisende tilsynsmenn forteller: «De fleste byer og landsbyer som jeg besøker, kan jeg nå med kjøretøy, men andre kan jeg bare nå ved å gå til fots. Vanligvis møter andre vitner meg og hjelper meg med bagasjen, og den letteste måten å bære den på er på hodet. Når jeg reiser alene, har jeg én veske i den ene hånden, og én veske henger jeg over skulderen, men den største vesken bærer jeg på hodet.»

I tillegg til at det er mer komfortabelt å bære tingene på hodet, frigjør du hendene. Du blir også beskyttet mot både sol og regn.

Dessuten oppnår du slike fysiske goder som gratie, balanse og styrke. Boken Tropical Surgery sier: «Folk på landsbygda [i tropene], som ofte er vant med å gå med store bører på hodet, har velutviklede ryggmuskler og en god holdning. De har sjelden rygglidelser.»

Så det er tydelig at en ikke skal undervurdere betydningen av den ferdigheten å kunne bære noe på hodet. En ung mann i Freetown skrøt: «Jeg kan bære en flaske på hodet og løpe samtidig uten å røre flasken med hendene.» Han beviste at det var sant, ved å demonstrere nettopp dette. Men ikke prøv det, hvis du ikke er ekspert!