Meteora — de gigantiske klippeformasjonene
DE VELDIGE Meteora-klippene i landskapet Thessalia i det sentrale Hellas er virkelig et underverk. På den store sletten som Thessalia blant annet består av, finner vi en mengde av naturens mesterverk. Denne sletten er kjent for sin skjønnhet og fruktbarhet. Når en nærmer seg sletten fra øst, passerer en først gjennom Tempe, som er en storslått, portlignende dal. Denne dalen ligger i skyggen av fjellet Olympos, som ifølge mytologien var de 12 greske gudenes bolig. Ved foten av Olympos renner elven Peneios, og helt i vestenden av sletten ligger Meteora-klippene.
Disse veldige klippene er et forbløffende syn. De fyller en med beundring, frykt og glede og gjør en nesten svimmel. Noen av dem er 600 meter høye. De minner om obelisker der de strekker seg i været. De er virkelig et storslagent vitnesbyrd om at det finnes en mektig Skaper.
Meteora ble ifølge noen geologer dannet i de tidligste geologiske perioder. Hele sletten i landskapet Thessalia var da havbunn som så ble presset sammen og dannet en kupert, ujevn overflate. Andre forskere mener at Meteora sannsynligvis ble dannet for få tusen år siden på grunn av jordskjelv og erosjon forårsaket av vann. Alle er imidlertid enige om at det er vann som har virket med en enorm kraft, som har dannet disse klippene. Men hvor kom så dette vannet fra?
Flommen ifølge legenden
Thessalia blir også nevnt i den greske mytologi. Ifølge Pindars oder og Apollodoros’ skrifter bestemte Zevs, kongen blant de olympiske gudene, at de ugudelige og onde menneskene skulle tilintetgjøres ved en storflom. Dette skjedde mens Devkalion var konge i Phthia i Thessalia. For å unnslippe gudenes vrede bygde Devkalion en ark og tok med seg det han trengte. Straks etter at han hadde gått inn i arken sammen med sin kone, Pyrrha, kom storflommen, som dekket store deler av Hellas, og «nesten alle mennesker» druknet. Dette skal ha vært årsaken til at fjellene i Thessalia ble dannet. I ni døgn drev Devkalions ark fram og tilbake på bølgene inntil den strandet på toppen av fjellet Parnassos i Thessalia.
Da Devkalion kom ut av arken, ofret han til Zevs. Guden Zevs befalte da at Devkalion og Pyrrha skulle kaste steiner bakom seg. De steinene som Devkalion kastet, ble til menn, mens de steinene Pyrrha kastet, ble til kvinner. Med andre ord en forvrengt versjon av Bibelens beretning om vannflommen på Noahs tid. — 1. Mosebok 6: 1 til 8: 22.
Klostrene på Meteora
Den største klippen i Meteora rager 613 meter over Peneios’ bredd. På toppen av denne klippen ligger Metamorphosis, det største av de seks klostrene som nå er i bruk. Oppstigningen, som foregår på veier belagt med stein og trapper hogd ut i fjellet, er alt annet enn enkel.
I klostrene på Meteora er det nå biblioteker som inneholder et betydelig antall manuskripter. En rekke av disse ble funnet gjemt i vegger og tak og under en madrass.
Manuskriptene er for det meste religiøse eller geistlige, men det finnes også historiske, litterære, filosofiske og vitenskapelige manuskripter der. De er skrevet på pergament eller papir og stammer fra perioden fra det niende århundre til det 19. århundre. Blant disse manuskriptene finnes pergamentet Codex 591, som dateres til 861—862 e.Kr. Dette manuskriptet, som er det eldste i Hellas, består av 423 sider og inneholder forklaringer til Matteus’ evangelium.
Biblioteket inneholder også arkiver med dokumenter som er utstyrt med dekor i gull, og som stammer fra bysantinske keisere og patriarker. Det totale antall av disse er cirka 3000. Bibelske håndskrifter er det derimot få av siden avskriverne i klostrene ikke viste den samme interesse for slike manuskripter.
Klostrene er fulle av religiøse bilder (ikoner), som forestiller både sagnfigurer og virkelige personer. De illustrerer også situasjoner som gjenspeiler munkenes religiøse overbevisninger. Et av disse bildene, som skal forestille Kristi annet komme, skildrer hvordan syndere blir kastet i gapet på fryktelige uhyrer. I døperen Johannes’ tempel finnes et relieff som viser Venus som står foran en rytter.
Vårt besøk i klostrene på Meteora er over. Uansett hvordan vi ser på de menneskelagde ting som nå finnes der, kan vi ikke annet enn være imponert over den storslåtte samling klipper som finnes her i Thessalia.
[Bilderettigheter på side 27]
Foto: Den greske ambassade