Verden etter 1914

Åttende del: 1970—1986: Styrk ditt håp nå når verden går i oppløsning

ER DU urolig, opprørt og kanskje også skremt på grunn av forholdene i verden? Hvis du er det, kan du finne trøst i det Henry Wadsworth Longfellow, en av de mest populære amerikanske lyrikere i det 19. århundre, skrev: «Natten er mørkest like før daggry.»

Utgiverne av Våkn opp! mener at disse ordene passer godt på verden etter 1914. Deres studium av Bibelen har gitt dem troen på at det tiltagende mørke i den natt verden opplever, ganske enkelt viser at en strålende, ny dag er nær. Det som har skjedd etter 1970, styrker dem i deres overbevisning. Tenk over det som har skjedd.

Freden blir tatt bort fra jorden

I 1970 brøt det ut geriljakrig i Filippinene, og i 1976 kom det til sammenstøt mellom Sør-Afrika og Angola. Like etter startet Vietnam og Kampuchea den tredje krigen i Indokina på mindre enn 35 år. I 1980 gikk trosbrødrene i de islamske nasjonene Iran og Irak til krig mot hverandre. Året deretter raste borgerkrigen i Nicaragua. I 1982 tørnet Storbritannia og Argentina sammen om Falklandsøyene. Alt i alt har det brutt ut over 50 kriger siden 1970.

En annen slags krigføring — terrorismen — ble trappet opp i 1970-årene. Kanskje du husker noen av de høytstående personene som ble offer for terroristhandlinger eller attentater: Den spanske statsminister Luis Carrero Blanco i 1973; kong Feisal av Saudi-Arabia og president Mujibur Rahman i Bangladesh i 1975; den italienske politikeren Aldo Moro i 1978; Park Chung Hee, president i Sør-Korea, og dronningen av Englands fetter lord Mountbatten i 1979; Egypts president Anwar Sadat i 1981; Indias statsminister Indira Gandhi i 1984. I løpet av disse årene ble også de amerikanske presidentene Gerald Ford og Ronald Reagan, den britiske statsminister, Margaret Thatcher, og pave Johannes Paul II utsatt for mislykkede attentatforsøk.

Tenk også på de gruppene som ble terrorismens offer. Et gisseldrama under de olympiske leker i München i 1972 resulterte i 17 drepte, deriblant 11 israelske idrettsmenn. De 11 ministrene i OPEC, som var samlet til et møte i Wien i 1975, var heldigere. Selv om de ble holdt som gisler, slapp de fra det med livet i behold. Et amerikansk mareritt begynte i 1979 da 52 amerikanske statsborgere ble holdt som gisler i Iran i over ett år. I 1983 eksploderte en bombe i et burmesisk mausoleum og drepte 19 mennesker, deriblant 16 sørkoreanske embetsmenn som var på besøk i landet. I 1985 omkom 329 mennesker da et passasjerfly fra flyselskapet Air India styrtet i Atlanterhavet utenfor kysten av Irland.

Denne listen er dessuten ufullstendig. I Nord-Irland og Libanon er for eksempel terrorisme nærmest blitt en livsstil. Et oppslagsverk sier at «flykapring brukt som et middel i politisk terrorisme, ble et internasjonalt problem i 1970-årene og fortsatte å være det i begynnelsen av 1980-årene». Så selv om du personlig ennå ikke har vært berørt av terrorismen, øker sjansene for at du kan bli det — ganske enkelt på grunn av din nasjonalitet eller fordi du befinner deg på galt sted på et galt tidspunkt.

Hvem kan i betraktning av disse kjensgjerningene benekte at ’freden er tatt bort fra jorden’, slik Åpenbaringen 6: 4 forutsa? Dette opphever likevel ikke det bibelske løftet som ble gitt på et tidligere tidspunkt: «Han gjør ende på krig over hele jorden.» (Salme 46: 10) Er det blitt gjort fremskritt i den retning siden 1970?

Man ønsker fred, men griper til sverd

I 1970 kunngjorde den amerikanske president Nixon regjeringens planer om å erstatte en «sammenstøtenes tidsalder» med en «forhandlingenes tidsalder». Fredelig sameksistens skulle vike plassen for avspenning. Supermaktene ble enige om å starte SALT-forhandlingene (en serie forhandlinger om begrensning av de strategiske våpnene) og oppnådde i 1972 og 1979 et visst mål av suksess. Den spente atmosfæren i Berlin bedret seg etter hvert som forholdet mellom de to tyske nasjonene ble bedre. I 1973 kom 35 nasjoner sammen i Helsinki til en konferanse om europeisk sikkerhet og samarbeid. Forventningene økte.

Det var imidlertid ikke bare i Europa det ble gjort fremskritt. Etter 20 år uten kontakt ble forholdet mellom De forente stater og Folkerepublikken Kina normalisert. Disse forhandlingene ble kalt ping-pong-diplomatiet. Imens virket det som om pendel-diplomatiet var veien å gå i det ustabile Midtøsten. Endelig, etter forhandlingene i Camp David, undertegnet Israel og Egypt en fredstraktat i mars 1979.

Disse og lignende hendelser viser tydelig at verden siden 1970 har ønsket fred. Dette ble bekreftet i 1982 da FN proklamerte at 1986 skulle være et internasjonalt fredsår. Han som ifølge Bibelen «gjør ende på krig», er selvfølgelig Gud, ikke et menneske. Likevel forutsier en profeti i Bibelen at før Gud griper inn, vil mennesker si: «Fred og sikkerhet.» — 1. Tessaloniker 5: 3, NW.

Men samtidig som verden strekker den ene hånden ut etter fred, er det som om den griper et stort sverd med den andre. (Jevnfør Åpenbaringen 6: 4.) På en måte som er den rene galskap, har verden rustet opp i et omfang som savner sidestykke. Mary Kaldor, som arbeider ved instituttet for statsvitenskap ved universitetet i Sussex, opplyser at «fra 1971 til 1980 er den internasjonale våpenhandelen fordoblet» — og det er ikke bare supermaktene som er årsaken til dette. «Våpensalget til mindre utviklede land økte enda sterkere,» sier hun.

I de siste 15 årene er forsvaret blitt så viktig at 77 nasjoner nylig øremerket over ti prosent av nasjonalbudsjettet til dekning av forsvarsutgifter. Av disse brukte 20 nasjoner, de fleste fra det eksplosive Midtøsten, mer enn en fjerdedel av nasjonalbudsjettet til forsvarsformål. Alt dette skjer i en verden som angivelig skal ha hatt fred siden 1945!

Det er ikke rart at en militær embetsmann nylig sa at vi lever i en «tid med voldspreget fred». Det er grunnen til at De forente nasjoner med sine 159 medlemsland — 32 flere enn i 1970 — ved slutten av 1985 var så hardt presset når det gjaldt å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. De store forventningene som ble stilt til organisasjonen da den ble grunnlagt, er ikke blitt innfridd. Journalisten Richard Ivor sier at en av årsakene til fiaskoen er at «[FN] ikke har lykkes med å endre hjerte- og sinnstilstanden verken hos nasjonenes ledere eller befolkningen». Hugh Caradon, tidligere britisk ambassadør i FN, formulerte det enda mer konsist: «Det er ikke noe fundamentalt galt med De forente nasjoner — hvis vi ser bort fra medlemslandene.»

Enten vi liker det eller ikke, er det et faktum i dag mer enn noen gang tidligere at økonomiske, religiøse eller politiske omveltninger i ett land umiddelbart utløser reaksjoner i hele verden.

Økonomiske problemer

Husker du for eksempel da OPEC økte prisen på olje fra fire dollar fatet i begynnelsen av 1970-årene til 35 dollar fatet i 1981? Hva resulterte det i? Dette «oljevåpenet førte til økt inflasjon i industrilandene og til at enkelte europeiske land fikk alvorlige vanskeligheter med betalingsbalansen; det skapte økonomisk kaos i mange av de mindre utviklede nasjonene,» sier The New Encyclopædia Britannica.

Økonomen R. N. Gardner sier at «det nåværende system av internasjonale økonomiske institusjoner er ikke godt nok, og at ingen av medlemslandene i De forente nasjoner kan regne med en trygg overgang til det 21. århundre uten å foreta en grunnleggende omorganisering av disse institusjonene». Land som Mexico, Brasil og Nigeria er allerede farlig nær konkurs. Den manglende stabiliteten i de økonomiske systemene i verden vil få alvorlige konsekvenser i den nærmeste framtid.

Religion og politikk

I 1970-årene kom enkelte nye ansikter fra religionens verden til syne på den politiske skueplass. Fra De forente stater kom Jerry Falwell med sin organisasjon Moralsk majoritet; fra Iran kom en ayatollah som forkynte teokrati; i Europa gav representanter fra det katolske og det protestantiske presteskap hverandre hendene som tegn på fred og gikk sammen i demonstrasjonstog mot kjernekraft; i Sør-Afrika stod den anglikanske biskop og nobelprisvinner Desmond Tutu fram og arbeidet mot apartheid. Men ingen har klart å fordreie hodene på så mange som den polske paven Johannes Paul II. En representant for Vatikanet skal en gang ha sagt om ham: «Han kan ikke engang si ’messe’ uten at det synes å ha politisk innhold.»

En journalist forutsa i begynnelsen av 1970-årene at «forbindelsen mellom politikk og religion kan få ny betydning for endringen i det sosiale klima [i USA]». Det har vist seg å være tilfellet, men denne tendensen har ikke begrenset seg til det ene landet. «Ordene ’religion’ og ’politikk’ har gått igjen i nyhetsoverskriftene i hele 1984 i alle deler av verden,» sier 1985 Britannica Book of the Year. Men gnisningen mellom religion og politikk øker. Den samme boken sier: «Konfrontasjonene mellom politiske og religiøse autoriteter var et verdensomspennende fenomen.» Dette åndelig umoralske kjærlighetsforholdet mellom religion og politikk vil snart ende i katastrofe. — Åpenbaringen, kapittel 18.

Håp trass i økende problemer

«Det som har skjedd . . . i 1970- og 1980-årene, er at verden sakte, men sikkert går i oppløsning,» skriver Georgie Anne Geyer, som er spaltist i et telegrambyrå. Kan du tenke deg flere årsaker til en slik oppløsning i tillegg til dem vi allerede har nevnt? Hva med forurensningen? Narkotikamisbruket? Offentlige personer som misbruker sin stilling? Flyktningeproblemet? Hungersnøden? Sykdommer som nylig er blitt oppdaget, for eksempel legionærsykdommen, giftsjokksyndromet eller den mest fryktede av dem alle, AIDS?

Jehovas vitner ser alt dette som beviser for at denne verdens natt stadig blir mørkere, slik Bibelen forutsa. Likevel er de over tre millioner Jehovas vitner verden over — en økning fra 1 483 430 i 1970 — fulle av optimisme. Det er de fordi en som er langt større enn lyrikeren Longfellow, trøster oss med håpet om at «natten er mørkest like før daggry». Denne personen er Guds Sønn. Etter at han hadde snakket om at forholdene skulle forverres i de siste dager, sa han: «Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær.» — Lukas 21: 28.

Ingen av oss kan endre fortiden eller gjøre godt igjen de tragedier og lidelser som menneskeheten har gjennomgått i VERDEN SIDEN 1914. Men vi kan handle i samsvar med guddommelig visdom og forberede oss på en lykkelig framtid. Det første vi bør gjøre, er å erkjenne at forholdene i verden, som stadig blir verre, er ugjendrivelige beviser for at den mørke natt da Satan har hersket, går mot slutten, og at den dag da Guds opprettede rike vil ta makten, snart gryr.

«De onde har ingen fremtid,» sa den vise kong Salomo. Han sa også at de som finner visdom, «har . . . en fremtid». (Ordspråkene 24: 14, 20) Det er også interessant å merke seg det den tidligere amerikanske presidenten Lyndon B. Johnson sa: «Vi kan ikke få tilbake fortiden, men framtiden kan vi enten vinne eller tape.» Som enkeltpersoner kan vi enten vinne eller gå glipp av framtiden — en evig framtid på en paradisisk jord under Guds rike. Hva velger du?

[Ramme på side 13]

Andre begivenheter som vakte oppmerksomhet

1970 — Folkerepublikken Kina sender ut en satellitt og blir dermed den tredje nasjon i verden som erobrer verdensrommet

1973 — Sosialistregjeringen i Chile blir styrtet i et militærkupp; president Allende blir funnet død

1974 — Watergate-skandalen, som begynte i 1972, når sin klimaks idet den amerikanske president Nixon blir tvunget til å nedlegge embetet

1976 — En serie kraftige jordskjelv inntreffer; i Kina omkommer hundretusener i et jordskjelv som blir omtalt som et av de mest ødeleggende i historien

1978 — Verdens første prøverørsbarn blir født i Storbritannia

1979 — En alvorlig ulykke inntreffer i den amerikanske kjernereaktoren i Three Mile Island i Pennsylvania

1980 — Vulkanen St. Helens har utbrudd

1981 — Den amerikanske romferjen «Columbia»s jomfrutur finner sted

1983 — En datamaskin blir kåret til «Årets mann» i bladet Time

1984 — Sovjetrusserne setter ny rekord i opphold i verdensrommet; rekorden er på 237 dager

1985 — I Colombia mister 25 000 livet da vulkanen Nevado del Ruiz har utbrudd

Tusener mister livet i jordskjelv i Mexico

1986 — Den amerikanske romferjen «Challenger» eksploderer; sju astronauter mister livet

Katastrofen ved kjernekraftverket i Tsjernobyl i Sovjetunionen sprer forurensninger over hele Europa

[Bilder på side 15]

Måtte det at verden er i ferd med å gå i oppløsning, få deg til å løfte hodet og glede deg over utsiktene til et bedre liv i en ny verden