God helse for alle — et grunnleggende behov
LEGEVITENSKAPEN har gjort bemerkelsesverdige fremskritt i vår tid. Årsakene til de store pestsykdommene før i tiden er ikke lenger et mysterium. Forbløffende fremskritt har ført til medisinske mirakler.
Likevel er helseproblemene fremdeles overveldende. Da den internasjonale konferanse om primær helseomsorg ble holdt i 1978, var det ennå 80 prosent av verdens landbefolkning og fattige bybefolkning som ikke hadde adgang til noen som helst helsetjenester, og 30 av 31 barn under fem år som kom til å dø det året, bodde i de fattige landene. I industrilandene utgjør fortsatt miljømessig forfall, forurensning og farlig avfall en voksende trussel mot livet.
Det som WHOs regionalkontor for Europa har forutsett, er ikke god helse innen år 2000, men en mulig krise innen den tid. I 1983 var organisasjonen sponsor for boken Health Crisis 2000 av Peter O’Neill. Han snakker om den «nedslående erkjennelse» at en mengde «nye sykdommer» har sneket seg inn i den siviliserte verden. Hvilke sykdommer er det? Kreft forårsaket av miljøet, hjertesykdommer, narkomani, mentale lidelser, seksuelt overførte sykdommer, «røykerens og drankerens selvødeleggende trang» og «’trafikkulykkeepidemien’, som røver liv og tømmer våre økonomiske ressurser». Disse «sykdommene i velstandssamfunnet» sprer seg også til de fattige landene.
Problemer i vår tid
Vi skal nå se på noen av disse problemene i vår tid:
KREFT er den nest største dødsårsaken i USA. Hver fjerde amerikaner får kreft. På verdensbasis er det mulig at 40 millioner har denne sykdommen. Kreftfremkallende stoffer finnes i overflod.
FORURENSNING. Farlige produkter og skadelige avfallsstoffer forurenser miljøet. Matvarer inneholder pesticider. Elver og innsjøer er blitt forurenset. Noen steder er til og med grunnvann som blir hentet fra brønner, forurenset.
NARKOTIKAMISBRUK. «Det er å skli sakte ned til helvete,» sier boken Health Crisis 2000 om det å være avhengig av narkotika. Den sier at «den prosess som ødelegger den unges sinn og kropp . . . er så skremmende og rehabiliteringsprosessen så lang og vanskelig for pasienten og dem som hjelper, at den fortjener spesiell undersøkelse».
SEKSUELT OVERFØRTE SYKDOMMER. Det moralske sammenbrudd har ført til at spredningen av veneriske sykdommer har nådd det punkt hvor den er blitt kalt en pandemi — en utbredt epidemi. World Health sier: «Spredningen av sykdommene i befolkningen er i dag så stor at enhver seksuelt aktiv person [en som har flere partnere] kan risikere å bli smittet.»
ALKOHOLMISBRUK. Mange steder er det flere og flere kvinner, ungdommer og til og med barn som blir alkoholikere. Det sies at det er alkohol med i spillet i 40 prosent av alle trafikkulykker. Også en som bare drikker under selskapelig samvær, kan ødelegge en familie når han skal bevise sin dyktighet bak rattet.
VÅR TIDS REISETRAFIKK. Det at det er blitt så lett og behagelig å reise, har muliggjort den raske spredningen av epidemier verden over. Reisende har spredt AIDS og gonokokkbakterier (som fremkaller gonoré) som er motstandsdyktige mot penicillin, over hele verden. Og det blir sagt at disse sykdommene har «dratt fordel av den dramatiske forflytningen av store grupper mennesker som er karakteristisk for det 20. århundre».
BEFOLKNINGEN. Befolkningseksplosjonen og den raske forflytningen av befolkningsgrupper fra landet til byer som allerede er overbefolket, gjør verdens helseproblemer enda mer komplisert. I 1983 var det 26 byer som hadde minst fem millioner innbyggere. Innen år 2000 finnes det kanskje 60 slike byer. World Health sier at det da kanskje er over en milliard mennesker som «bor i byområder i den ytterste fattigdom». Robert McNamara, tidligere president i Verdensbanken, kom med denne advarselen: «Hvis byene ikke begynner å gjøre noe mer konstruktivt med fattigdommen, begynner kanskje fattigdommen å gjøre noe mer destruktivt med byene.»
Til tross for de anstrengelser som blir gjort av mange som arbeider hardt og ivrig, ser det altså ut til at målet «helse for alle» er langt utenfor rekkevidde. Dette mottoet skal egentlig ikke oppfattes bokstavelig. Det er ikke ment å skulle bety at alle skal bli sunne og friske, men at alle i hvert fall skal få adgang til primær helseomsorg. En brosjyre som WHO har utgitt, sier at målet er at «helseressursene skal bli likelig fordelt . . . at alle skal få adgang til den viktigste helseomsorg . . . og at menneskene skal bruke bedre fremgangsmåter enn de gjør nå», for å forebygge og lette sykdommer og funksjonshemning.
[Bilderettigheter på side 4]
P. Almasy/WHO