Abort — hvem har rett?

TO SPESIALISTER sier til deg at det bare er 0,1 prosent sjanse for at barnet ditt skal overleve. Hvis det ikke er dødfødt, har det alvorlige misdannelser og dør kanskje etter få dager. Hva vil du gjøre? Ta sjansen? Eller få fremkalt abort?

En usannsynlig situasjon, sier du kanskje. Men det kan skje, og det har skjedd, i London. Heldigvis støttet sykehuset foreldrenes avgjørelse om ikke å avbryte svangerskapet. «Vi fikk aldri høre at vi burde få fremkalt abort,» sa faren. De har nå en liten sønn, som ble født uten noen som helst uvanlige fysiske defekter.

«Det er klart vi er glad for at det gikk som det gikk,» sa en av de medisinske rådgiverne og tilføyde: «Det som gjør det vanskelig, er at det ikke er noe innen biologien som er 100 prosent sikkert.» Men en leges (eller foreldrenes) feilbedømmelse er bare én side ved abortdilemmaet.

Forskjellige faktorer

De medisinske og etiske argumentene for og imot abort blir fremført med sterke følelser. Pressgrupper fra begge sider hever oppriktige røster for å bli hørt og forstått, og debatten er ofte bitter. Hvem er det som har rett?

De foreldrene som ble nevnt innledningsvis, traff tydeligvis en rett avgjørelse. Men hva om legenes diagnose hadde vært korrekt? Hadde det da vært riktig av moren å få fremkalt abort?

Hvis du synes det er vanskelig eller umulig å besvare det spørsmålet, så er du ikke alene om det. Som vi skal se, er det imidlertid noen ledende prinsipper som kan være til hjelp. Men først skal vi se hvor stort abortproblemet er verden over.