Hva Bibelen sier
Jehovas vitner — annerledes enn andre trossamfunn
«HØR her, jeg er opptatt, og dessuten snakker jeg aldri med Jehovas vitner.» Denne uttalelsen kom fra en som åpnet døren da et av Jehovas vitner banket på.
Den som stod på utsiden, svarte vennlig: «Jeg forstår at du har det travelt, men kunne jeg kanskje bare få lov til å spørre hvorfor du ikke vil snakke med oss?» Det viste seg at det berodde på misforståelser med hensyn til hva Jehovas vitner tror og lærer. Misforståelsene ble oppklart, og resultatet ble en hyggelig samtale.
Vet du hva Jehovas vitner tror? Vet du hvordan de skiller seg ut fra andre religiøse grupper, og hvilken betydning dette kan ha for deg?
Deres tro
Deres tro er helt og holdent basert på Bibelen og ikke blandet opp med tradisjoner, hedenske forestillinger og nasjonalistiske tanker. De tror at Bibelen er Guds ufeilbarlige, inspirerte Ord. Dette er bakgrunnen for at deres tro skiller seg ut fra mange andres på forskjellige viktige punkter.
De bruker Guds navn: Navnet JEHOVA, eller Jahve, som enkelte foretrekker å uttale det, virker kanskje fremmed for mange mennesker, men det blir brukt over 7000 ganger i Bibelens grunntekst, og dette skulle tilsi at Guds tilbedere både burde kjenne og bruke hans personlige navn. (Salme 83: 19, NW) De kristne skal være et folk som «skal ære hans navn», og Jesus benyttet derfor dette navnet da han underviste sine disipler. (Apostlenes gjerninger 15: 14; Johannes 17: 26) Ville det ikke da være rimeligere å spørre hvorfor navnet ikke konsekvent blir brukt av andre religionssamfunn, enn å mene at det er merkelig at Jehovas vitner bruker det? — Malaki 3: 16.
Guds rike: En virkelig regjering — en himmelsk regjering med Kristus Jesus som konge — som skal overta herredømmet over jorden. Guds rike er ikke bare ’noe vi har inne i oss’. «Herreveldet er lagt på hans [Kristi] skulder.» (Jesaja 9: 6, 7) Dette riket skal forsvare Guds rettmessige overherredømme. Gud skal «opprette et rike som . . . skal knuse og gjøre ende på alle de andre [menneskelige] rikene» og gjenopprette enhet og fred på jorden for all evighet. — Daniel 2: 44.
Menneskesjelen: Den er ikke noe immaterielt og udødelig som på en eller annen måte lever videre når legemet dør, men selve mennesket eller et menneskes liv. Det første menneske «ble en levende sjel» da det ble skapt. (1. Korinter 15: 45; 1. Mosebok 2: 7) «Forestillingen om sjelens udødelighet er en gresk forestilling som ble til i gamle mysteriekultuser og ble videreutviklet av filosofen Platon.» (Presbyterian Life, 1. mai 1970) Det forholder seg derfor ikke slik at de døde befinner seg på et eller annet sted hvor de har det vondt. De sover. (Forkynneren 9: 5, 10) Håpet om et framtidig liv for de døde er knyttet til Kristi Jesu gjenløsningsoffer, og oppstandelsen finner sted som et uttrykk for Guds gunst. — Johannes 5: 28, 29; Apostlenes gjerninger 17: 31; 24: 15; 1. Korinter 15: 13, 14.
Jordens framtid: Jorden kommer aldri til å bli en utdødd, forkullet planet — verken på grunn av Guds inngripen eller på grunn av en atomkatastrofe. Gud ’skapte den ikke til å være øde’. Han «dannet den til bolig for folk». (Jesaja 45: 18, EN; Forkynneren 1: 4) Guds rike vil sørge for at hans vilje skjer «på jorden som i himmelen». (Matteus 6: 10) Da skal de rettferdige få arve jorden og bo på den for bestandig. — Salme 37: 29, NW; Matteus 5: 5.
De som tar imot en slik tro, får en ny holdning til Gud, til livet og til sine medmennesker. Livet får en hensikt og en mening for dem. — Romerne 8: 19— 21.
Deres virksomhet og deres holdninger
Deres virksomhet og deres holdninger er også basert på Bibelen. Noe av det de foretar seg, blir sett på med skjeve øyne av andre, men utgjør likevel viktige kjennetegn på sann tilbedelse.
Deres offentlige forkynnergjerning: Mange mener at Jehovas vitner organisasjonsmessig sett særlig skiller seg ut fra andre ved sin offentlige forkynnelse. Men ved å forkynne offentlig adlyder de Jesu befaling: «Gå . . . og gjør . . . disipler.» Alle som er kvalifisert til å være Ordets tjenere, kan følge apostlenes eksempel og undervise «offentlig og fra hus til hus». (Matteus 28: 19, 20; Apostlenes gjerninger 20: 20, NW) Noen kirkesamfunn har det tradisjonelle skillet mellom presteskap og lekfolk, men «det er ikke noe som gjør det berettiget . . . å skille mellom ’en vanlig troende’ og ’presteskapet’,» sier tidsskriftet Theology Today. Det forholder seg heller slik som Encyclopedia Canadiana bemerker: «Jehovas vitners arbeid er en gjenoppliving og gjenopprettelse av urkristendommen, som ble utøvd av Jesus og hans disipler i det første og andre århundre . . . Alle er brødre.»
Kristen nøytralitet: Det er ikke mange som forstår Jehovas vitners holdning på dette punkt, men Jehovas vitner forholder seg nøytrale i politiske spørsmål og når det gjelder alle slags konflikter som medfører at partene hater sine medmennesker. (Johannes 18: 36; Jesaja 2: 2—4) Historikeren Edward Gibbon sier følgende om de første kristne: «De nektet helt og holdent å ta aktivt del i samfunnets administrasjon og i rikets militære forsvar.» Det som i første omgang kan virke radikalt, er derfor egentlig en fredelig holdning, en holdning som må kjennetegne dem som ikke er «av verden». — Johannes 17: 16.
Rasisme: «Rasediskriminering — som fremdeles kan vekke strid i enkelte kirkesamfunn — er ikke noe problem for Jehovas vitner,» sa en avis i en av sørstatene i USA. De er forent i et verdensomfattende brorskap fordi de har sann kjærlighet til hverandre. De er selvfølgelig ufullkomne som alle andre, men de forsøker å leve etter Jesu lære: «Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» — Johannes 13: 35.
Gjør deg bedre kjent med dem
I denne artikkelen har vi selvfølgelig ikke kommet inn på alle de punkter hvor Jehovas vitner skiller seg ut fra andre. Kanskje du bør gjøre deg bedre kjent med dette kristne samfunnet? Dine muligheter for å kunne leve lykkelig nå og i framtiden avhenger av at du kjenner den religion som må skille seg ut hvis den skal oppfylle Guds krav. — Matteus 7: 21.