Terrorismen — hvem blir berørt?
Våkn opp! blander seg ikke inn i politikk. Bladet inntar et nøytralt standpunkt til denne verdens politiske konflikter. Men i samsvar med dets formål går det i dybden og peker på betydningen av det som skjer. Av den grunn tar dette nummeret av Våkn opp! for seg de dypereliggende motivene bak terrorismen, slik eksperter på området oppfatter dem. Vi lar det være opp til leserne å trekke sine egne konklusjoner på grunnlag av dette.
«Verden over blir storbygater, militærbaser og rullebaner på flyplasser i dag gjort om til en slagmark som følge av at små terroristgrupper og enslige attentatmenn søker å nå politiske mål.»
«Mellom 1973 og 1984 fant det sted over 5000 terrorhandlinger verden over, og i dem ble over 4000 mennesker drept og dobbelt så mange skadet.»
«De siste 15 årene er diplomater fra 113 land blitt utsatt for terrorhandlinger i 128 forskjellige land.» — Fighting Back — Winning the War Against Terrorism.
ER DU blitt berørt av terrorisme? Oppgav eller endret du dine reiseplaner i løpet av 1986 på grunn av frykt for terrorister? Terrorisme er i dag en stressfaktor i mange menneskers liv, enten de er seg det bevisst eller ikke. Som Yitzhak Rabin, Israels forsvarsminister, skrev: «Frykt for terrorisme er blitt en naturlig del av livet for mange mennesker verden over.» Du er om ikke annet høyst sannsynlig med på å dekke de omkostninger terrorismen medfører. Hvordan det? En del av det du betaler i skatt, går sannsynligvis til å finansiere økte sikkerhetstiltak og høynet beredskap, som mange land nå innfører på grunn av trusselen om terrorisme.
Nord-Irland og Midtøsten har levd med terrorisme i mange tiår. I de senere år har terrorismen også satt sitt preg på mange land i Europa og Mellom- og Sør-Amerika. Og gjennom fjernsyn, radio og presse er vi alle blitt gjort kjent med terroristvold. Det er blitt noe nesten dagligdags. Bombeattentater, drap og kidnappinger skjer så ofte at vi nesten ikke reagerer lenger. Som følge av det virker det unormale normalt og det utenkelige tenkelig, og i noen land, for eksempel Libanon, blir det som ikke kan tolereres, tolerert.
Ja, terrorisme er en av livets realiteter. Vi hører stadig om det i nyhetsmediene, som har gjort oss fortrolig med navnene på terroristledere og terrorgrupper. Terrorismen er nå en verdensomfattende svøpe. — Se kartet.
Hva er terrorisme?
Det kan virke enkelt å forklare hva en terrorist er. Men hvilken forklaring man kommer med, avhenger av hvilken side man står på i en konflikt. Er de revolusjonære i El Salvador terrorister eller en ’folkets frigjøringsbevegelse’? Er contras i Nicaragua terrorister, eller er de «frihetskjempere»? Å bedømme terrorisme er som å bedømme skjønnhet; det kommer an på øynene som ser. En persons politiske overbevisning vil ofte farge den definisjonen han gir.
Benjamin Netanyahu, Israels ambassadør til FN, foreslår denne definisjonen av begrepet terrorisme: «Det å drepe, lemleste og true uskyldige mennesker med overlegg og på en systematisk måte for å spre frykt i politisk hensikt.» (Terrorism — How the West Can Win) Sam Sarkesian ved Loyola universitet i Chicago sier at terrorisme «vanligvis er kjennetegnet av en rekke forskjellige fremgangsmåter, for eksempel attentater, kapringer, kidnappinger, sabotasje og bruk av ’uskyldige’ som offer for at også en tredje part skal bli berørt. Terrorisme er kort sagt det å skape frykt i en befolkning for å tvinge det bestående system til å rette seg etter terroristenes krav». — Hydra of Carnage.
Den katolske teologiprofessoren James Burtchaell skriver på den annen side: «Terrorisme er de desperates krig. . . . [Det] er alltid en reaksjon fra dem som synes at de er ugunstig stilt.» — Fighting Back.
Uansett hvordan vi ser på det, er terrorisme vanligvis ensbetydende med at uskyldige mennesker blir rammet av vold og død. Som Jan Schreiber skriver i sin bok The Ultimate Weapon: «I likhet med en hær opererer en terroristbande på en umenneskelig måte og gjør grusomheter til hverdagskost.»
Ikke noe nytt fenomen
Selv om terrorismen har en mange hundre år lang historie, er det særlig i de siste tiårene den er blitt brukt som et politisk pressmiddel. Da det i 1945 ble klart at den britiske arbeiderpartiregjeringen ikke ville avstå Palestina til jødene, skjøt det opp flere terroristgrupper. Blant dem var «Irgun Zevai Leummi (Den nasjonale militærorganisasjon, kalt Etzel) og Lohamei Herut Yisrael (Forkjempere for Israels frihet) [også kjent som Lehi- eller Stern-banden] — [som] utførte terrorhandlinger. Den 22. juli sprengte Etzel en fløy av King David Hotel i Jerusalem, hvor regjeringsadministrasjonen holdt til, og omkring 100 jøder, briter og arabere ble drept». — The Jews in Their Land av David Ben-Gurion.
Terrorismen har tiltatt siden 1960-årene, og særlig i tilknytning til problemene omkring Israel, de palestinske flyktningene og araberstatene.
Terrorismen er imidlertid ikke begrenset til Nord-Irland og Midtøsten. Spania har sine baskiske ETA-terrorister; India har problemer med sikh-separatister; Sri Lanka er blitt splittet av stridigheter på grunn av militante tamiler; Peru har den maoistiske gruppen Sendero Luminoso (Skinnende sti). I den såkalte demokratiske verden virker listen endeløs.
Men hvorfor er de demokratiske land så hardt rammet? Og hva er egentlig årsakene til terrorismen? Er terroristene ganske enkelt undertrykte mennesker som kjemper for rettferdighet og oppreisning, eller er det hele mer komplisert enn som så? Og er terrorismen kommet for å bli? De neste artiklene tar for seg disse og andre spørsmål.
[Kart på side 5]
(Se den trykte publikasjonen)
Noen land som nylig har vært i søkelyset på grunn av terrorisme
Storbritannia
Nord-Irland
Vest-Tyskland
Frankrike
Spania
Italia
Tyrkia
Libanon
Israel
Afghanistan
Bangladesh
India
Sri Lanka
Japan
Sør-Korea
Filippinene
Angola
Namibia
Sør-Afrika
USA
El Salvador
Nicaragua
Panama
Venezuela
Colombia
Peru
Argentina