De unge spør . . .

Hva med fritidsaktiviteter?

«BALLSPILL er gøy. Vi trenet hver dag fra tre til seks. Jeg følte meg i veldig god form når jeg spilte softball.» Cathy, en niendeklassing i New York, fortalte med begeistring hva hun pleide å gjøre etter skoletid.

Det er forskjellige grunner til at de unge melder seg inn i sportsklubber, fritidsklubber og andre klubber. Noen satser på å bli profesjonelle innen idrett. Andre vil simpelthen skaffe seg venner eller få nye hobbyer. «Jeg var innom nesten alle de klubbene som fantes,» forteller en amerikansk gutt. «Det var fint å jobbe med ting jeg liker. Jeg var med i en bilklubb, for jeg liker å jobbe med biler. Jeg liker EDB, så jeg meldte meg inn i en dataklubb. Jeg liker radioer, så jeg meldte meg inn i en radioklubb.»

Ja, mange unge synes at slike fritidsaktiviteter gir dem følelsen av å utrette noe. Skoleelever som vil ta videregående utdannelse, blir kanskje spesielt oppmuntret til å delta i fritidsaktiviteter. Los Angeles Times sier om situasjonen i USA: «Noen colleger og universiteter tar allerede elevenes delaktighet i fritidsaktiviteter som blir arrangert av skolen, og de andre indikatorene i betraktning når de opptar nye elever.»

Hvis du synes at disse grunnene og andre grunner til å være med i klubber og spille på skolelag høres fornuftige ut, spør du kanskje: ’Burde ikke jeg også være med på dette?’

Fritidsaktiviteter og karakterene dine

En undersøkelse blant amerikanske elever som gikk på senior high school, viser at 88,47 prosent av dem som ble spurt, deltok i fritidsaktiviteter som ble tilrettelagt av skolen.a Men alt har sin pris.

Skolestyret i Los Angeles innførte for eksempel en regel som gikk ut på at elever som ville delta i fritidsaktiviteter som ble arrangert av skolen, hele tiden måtte ha en gjennomsnittskarakter som var middels god eller bedre, og at de ikke kunne ha noen strykkarakterer. Hva ble resultatet? Tjue prosent av elevene måtte senere slutte å delta fordi de ikke hadde gode nok karakterer. Den lovgivende forsamling i Texas bestemte også at elevene ikke skulle få være med på slike aktiviteter hvis de ikke hadde ståkarakterer. Flere amerikanske skolestyrer har faktisk begynt å stille strengere krav til dem som skal få delta i fritidsaktiviteter som skolen arrangerer. De sier at de teoretiske fagene må komme først. Hvorfor en slik tendens?

En amerikansk embetsmann — som selv har vært lærer — sa til en av våre medarbeidere: «Elevene bruker sannsynligvis mer tid på fritidsaktiviteter enn på lekser, og dermed blir det vanskelig å beholde gode karakterer.»

Ja, det er ikke lett å bevare likevekten når det gjelder fritidsaktiviteter. Cathy, som er omtalt i begynnelsen av artikkelen, er ikke med på softball-laget i år. Da hun ble spurt om hvorfor hun ikke er det, svarte hun: «Etter treningen var jeg altfor sliten til å gjøre noe annet. Det gikk ut over leksene. Så jeg ville ikke være med i år.»

Bare tenk over dette: Når kommer du hjem fra skolen? Og hvor mye tid trenger du til å gjøre lekser og til å spise middag? Kan du gjøre lekser og delta i klubbvirksomhet og likevel ha nok tid til søvn og avkobling?

En familiehåndbok (The Family Handbook of Adolescence) sier: «Når en er så oppslukt av den treningen som er nødvendig for å gjøre det godt [i skoleidrett], går en kanskje glipp av andre opplevelser og prestasjoner.» I betraktning av dette gjør du vel i å spørre deg selv: Kommer jeg til å bli for sliten til å gjøre noe etter treningen? Hvor mye kommer fritidsaktivitetene til å gå ut over den tiden jeg er sammen med familien eller gjør andre ting? Hva synes foreldrene mine?

Den vise kong Salomo sa: «Har du funnet honning, så et av den det du trenger, for at du ikke skal bli lei av den og spy den ut!» (Ordspråkene 25: 16, EN) Akkurat som en blir kvalm av å spise for mye honning, kan det få dårlige følger å holde på for mye med noe en liker å gjøre.

Åndelige farer

Hvis du er for engasjert i fritidsaktivitetene dine, blir du kanskje ikke klar over det før du allerede har kjørt deg fast. Og når det skjer, er det ikke bare karakterene dine det kan gå ut over. En kristen mann sier om den gangen han var i tenårene: «Jeg trodde jeg kunne kombinere tre ting: lekser, trening og åndelige aktiviteter. Men hver gang det ikke gikk, var det de åndelige tingene det gikk ut over.»

Themon, en ungdom som var med på to idrettslag på skolen, erfarte det samme: «Jeg fikk ikke vært på møtene i Rikets sal [for å få åndelig undervisning], for om tirsdagene var vi bortreist, om torsdagene var vi bortreist, og om lørdagene var vi bortreist og kom ikke hjem før klokken to om natten.»

Begge to angrer på at de undervurderte betydningen av å få åndelig undervisning. Selv om «kroppslig øving er nyttig til noe», er det viktig å huske at «gudsfrykten [gudhengivenhet, NW] er nyttig til alt». (1. Timoteus 4: 8) Hvis du husker på hvilken begrenset verdi fysisk trening har, og hvor mye nyttigere gudhengivenhet er, vil det hjelpe deg til å treffe likevektige avgjørelser når det gjelder fritidsaktiviteter. Prinsippet gjelder også klubber som dreier seg om teoretiske interesser. Det er ingenting som er nyttigere enn gudhengivenhet.

Den åndelige faren gjelder ikke bare all den tiden som går med til disse aktivitetene. Tenk også på de moralske farene. Når du holder på med slike fritidsaktiviteter, er du da sammen med venner som er sunn omgang og har en god moralsk innflytelse på deg? Hva snakker dere om? Kan det være at de andre på laget eller i klubben påvirker deg i dårlig retning?

Hvis du tok en spiseskje eddik oppi en bøtte med vann, ville ikke vannet forandre smak, men hvis du tok eddiken oppi et glass med vann, ville smaken bli forandret. Slik forholder det seg kanskje også med den påvirkningen elever med en tvilsom moral øver. Du merker kanskje ikke påvirkningen ved bare å være på samme skole eller i samme klasserom som dem, men den blir mer konsentrert hvis du er sammen med dem på et idrettslag eller i en klubb, hvor dere kommer mer innpå hverandre og du er sammen med dem på sosialt grunnlag.

Tenk på Samuel i det gamle Israel. Han hadde det privilegium å tjene ved tabernaklet. De beryktede sønnene til Eli, øverstepresten, tjente også ved tabernaklet. Samuel kunne ha sluttet seg til dem og dermed brukt fritiden sin på en dårlig måte. Men etter at Bibelen har fortalt om den dårlige oppførselen til Elis sønner og deres tjenere, sier den at ’Samuel gjorde tjeneste for Jehova’. Han var tydeligvis ikke med på det Elis sønner gjorde i fritiden. Det førte til at han «vokste og ble stor og var til glede både for Herren og for mennesker». — 1. Samuelsbok 2: 12—18, 21, 26.

I likhet med Samuel kan du gjøre god bruk av tiden din. Hva med å bruke tiden til å hjelpe andre åndelig sett? Noen ungdommer blant Jehovas vitner begynner å gjøre tjenesten for Jehova til sin løpebane mens de fremdeles går på skolen. De ’kjøper’ tid før og etter skoletid for å hjelpe andre til å lære Skaperen å kjenne. (Kolosserne 4: 5) Du vil sikkert heller ikke gå glipp av den glede og de velsignelser det bringer å delta i slike aktiviteter.

[Fotnote]

[Bilder på side 17]

Det er ikke alltid lett å få likevekt mellom fritidsaktiviteter og lekser