Vann, vann, overalt . . .

DET lysner av dag. I hjemmene bortover begynner folk å røre på seg igjen etter nok en natt med søvn og hvile. Dusjer skrus på, og badekar blir fylt, så folk kan få vasket og stelt seg. Søvnige øyne trenger en skvett vann, og kjaker må barberes. Det må tappes vann i kjeler til den første te- eller kaffekoppen, som er så uunnværlig for noen. Oppvasken og skittentøyvasken som står og venter, krever også rent vann.

Etter hvert som morgensolen kommer høyere på himmelen, begynner hjulene i industrien å snurre. Kraner blir åpnet, slik at vannet, som er så nødvendig til oppvarming, avkjøling, kraftproduksjon, fremstilling av kjemikalier og mye annet, kan begynne å strømme gjennom utallige kilometer med rør.

Uten vann ville industrien gå i stå, like sikkert som hvis strømmen var blitt slått av. Vi kan ta et eksempel: Det ble brukt over 230 000 liter vann til å produsere de 900 kiloene med stål i bilen din, og det krevde fire liter vann å fremstille hver liter bensin den har på tanken. Også kafeer og restauranter gjør seg klar til nok en travel dag, da viserne på vannmålerne deres vil snurre i vei. I nedbørfattige områder strømmer millioner av liter vann gjennom kilometervis med rør og ut av myriader av sprinklerhoder og vanner åkrer som produserer store mengder matvarer.

Vann, vann, overalt. Det ser ut til å være uuttømmelige mengder av det. Fordi folk flest har en slik innstilling, misbruker de vannet, sløser med det, tar det for gitt og tenker ikke noe større over hvor det kommer fra. På grunn av god tilgang på vann kan selv noen av de mindre velstående i byene i denne henseende leve bedre enn konger i gammel tid gjorde i all deres prakt. De kan bare skru på kranen på kjøkkenet eller på badet og få varmt og kaldt rennende vann. (I Norge bruker hver innbygger gjennomsnittlig fra 140 til 180 liter pr. døgn, og i USA er det tilsvarende tallet hele 330 liter.)

Alt levende må ha vann. Nest etter luft er vann det viktigste av det vi mennesker trenger for å opprettholde livet. Et menneske kan klare seg uten mat i en måned, men uten vann eller vannholdige matvarer eller drikker vil det dø i løpet av en ukes tid. Hvis kroppen mister mer enn 20 prosent av sitt normale vanninnhold, kommer man til å dø en smertefull død.

Opp gjennom historien har menneskene drevet en ubønnhørlig jakt på vann. Det er blitt utkjempet kriger for å få kontrollen over vannforsyningen. Folk har drept hverandre i kamp om grumsete oaser i ørkenen. Landsbyer, byer og riker har vokst fram der det har vært mye vann, og noen av dem er blitt forlatt når vannet har tatt slutt. Folk har laget avguder til ære for vannet og tilbedt dem. De har bedt og ofret til disse gudene under stort seremoniell når det har vært lite vann, og de har gitt dem æren når det igjen ble vann.

Vannkrisen — i anmarsj eller allerede et faktum?

Med befolkningseksplosjonen har behovet for vann nådd nye høyder. I avisene verden over brukes meter på meter med spalteplass til å skrive om behovet for mer vann. Noen eksperter snakker om «den kommende vannkrisen» og om at vann er «den neste ressursen det vil bli knapphet på». Andre uttrykker seg imidlertid sterkere. «Vår nasjon er oppe i en vannkrise allerede nå,» sa en amerikansk senator. «Folk sier at dette er en krise som vil komme. Det er krise allerede nå,» skrev formannen i en underkomité i Representantenes hus i den amerikanske kongressen som tar seg av vannforsyningsspørsmål. «Amerikas mest verdifulle ressurs er i fare,» skrev U.S.News & World Report i mars 1985. «Nittiårenes krise her hjemme kommer til å bli mangel på vann til privat forbruk,» sa en tidligere amerikansk innenriksminister. «Alle bestrebelser for å fremme vekst og utvikling, sette fart i landbruket, beskytte miljøet og gi byene nytt liv vil være nytteløse hvis vi ikke kan dekke samfunnets behov for vann,» uttalte han.

Vannkrisen er ikke bare et amerikansk problem, men berører dessverre hele verden. «Vannkrisen i verden er langt alvorligere enn oljekrisen,» sa en skribent. «Over 30 land kommer til å få vannmangel i løpet av de neste 20 årene. Etter hvert som befolkningen vokser og det blir større knapphet på vann, kan man ikke utelukke muligheten av at enkelte land kommer til å gå til krig for vannets skyld,» fortsatte han. Eksperter og planleggere verden over er tydeligvis enige om at verdens framtid på vannfronten ser uhyggelig dyster ut.

Hva er grunnen til denne verdensomfattende bekymringen? Det finnes jo enorme mengder vann på jorden. Over 70 prosent av jordoverflaten er dekket av vann. Det er ikke så lett å fatte hvilken kolossal væskemengde dette er, men tenk deg en kjempemessig grop som er en kilometer lang, en kilometer bred og en kilometer dyp og altså har et volum på en kubikk-kilometer. Det ville kreve en billion liter vann å fylle den. Hvis du så ganger denne kubikk-kilometeren med 1,24 milliarder, får du den omtrentlige mengden av vann på jorden. Det går i et endeløst kretsløp. Det blir sugd opp i atmosfæren fra havene, elvene, innsjøene og bekkene på grunn av solvarmen og faller så ned igjen i form av regn eller snø. — Forkynneren 1: 7.

Alt tyder på at det finnes mer enn nok vann på jorden til å dekke alle levende skapningers behov i all evighet. (Salme 145: 16) Hva er da årsaken til vannkrisen?