Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • g86 22.8. s. 24–25
  • Hvorfor snakker han så rart?

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Hvorfor snakker han så rart?
  • Våkn opp! – 1986
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Hva er en aksent?
  • Hvordan reagerer du?
  • Kommer det alltid til å finnes aksenter?
  • Bygg bro over kløften ved å føre en samtale
    Våkn opp! – 1983
  • Den gave språket er
    Våkn opp! – 1971
  • Et språk for alle folk
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1974
  • Språk
    Innsikt i De hellige skrifter, bind 2
Se mer
Våkn opp! – 1986
g86 22.8. s. 24–25

Hvorfor snakker han så rart?

«MAMMA, hvorfor snakker han så rart?» Har du hørt et barn stille et slikt spørsmål første gang det har truffet noen fra et annet land eller fra en annen landsdel?

Er du blitt overrasket over å høre noen som kommer fra andre steder, snakke ditt eget språk på de merkeligste måter? Det er i så fall fordi det finnes noe så fascinerende som aksenter og dialekter.

Hva er en aksent?

Når ordet «aksent» blir brukt i forbindelse med tale, sikter det ikke til de aksenttegnene som på en del språk settes over visse bokstaver eller stavelser i tekst. Det sikter isteden til uttalen. Det kan for eksempel brukes om uttalen til dem som snakker ditt språk med en annerledes betoning og uttale enn den du er vant til å høre, fordi de kommer fra et annet sted.

Engelsk er kanskje det språk som blir snakket med flest aksenter, siden det er et språk som blir talt i så mange deler av verden. En kan derfor vanligvis høre forskjell på en skotte og en kanadier, på en sørafrikaner og en ire og på en australier og en amerikaner på grunnlag av den aksenten de har når de snakker sitt felles språk, engelsk.

Men situasjonen er ikke begrenset til den engelsktalende verden, for de som snakker andre språk, kan også oppleve det samme. Mange som snakker spansk, portugisisk, italiensk, fransk, tysk eller japansk, oppdager også at de som bor i andre områder, snakker deres språk på de merkeligste måter. «Th»-lyden på kastiljansk (riksspråket i Spania) høres for eksempel merkelig ut for andre spansktalende, som bruker «s»-lyden. Så mens byen Zaragoza uttales «Tharagotha» i mange deler av Spania, heter den «Saragosa» for mange andre spansktalende.

Det er sjelden voksne mennesker forandrer aksent eller dialekt når de flytter til et annet sted eller land. Selv etter mange år gjør de det som regel ikke, med mindre de går spesielt inn for det. Barn helt opp til de første skoleårene derimot begynner å snakke med samme aksent som de andre barna på stedet uten å gjøre seg bevisste anstrengelser.

Hvordan reagerer du?

Blir du fascinert når du hører noen snakke ditt språk med en annen aksent? Synes du det er fint å høre det? Forfatteren Kurt Vonnegut beskrev hva han syntes: «Alle disse varietetene i talespråket er vakre, akkurat som varietetene av sommerfugler er vakre.» Eller blir du irritert og lurer på hvorfor den fremmede ikke kan snakke riktig? Av og til kommer fordommer inn i bildet. Men nå som stadig flere reiser omkring og besøker forskjellige steder, lønner det seg å ha et åpent sinn, for vi kan regne med å høre flere og flere aksenter etter hvert som tiden går.

Langt de fleste synes det er fengslende og en artig forandring å høre sitt morsmål bli talt med en annen aksent. Vanligvis er den som hører på, overbevist om at han selv ikke har noen aksent — det er den andre som snakker «rart». Det er naturligvis ikke tilfellet. Den besøkende synes at du snakker like rart, og blir forhåpentligvis like fengslet og fascinert som du blir når du hører ham.

Dette betyr ikke at det ikke av og til godt kan forekomme litt erting og fleiping mellom noen som har forskjellige aksenter eller dialekter. Dette i seg selv behøver ikke å være noe uønsket hvis det foregår på en godmodig måte. De muntre og kvikke replikkene kan isteden forbedre forholdene og forståelsen mellom dem. Et spørsmål som ble stilt av professor Henry Higgins i filmen «My Fair Lady», som er basert på George Bernard Shaws skuespill «Pygmalion», er kanskje et eksempel på dette. Fordi det er så mange forskjellige aksenter og dialekter i England, spurte han: «Hvorfor kan ikke engelskmennene lære å snakke?» Han kom så med denne sarkastiske bemerkningen: «I Amerika har de ikke snakket [engelsk] på mange år!» Shaw skrev også med tørr humor: «England og Amerika er to land som er skilt av samme språk.»

Kommer det alltid til å finnes aksenter?

Bibelen viser at det plutselig oppstod forskjellige språk for cirka 4000 år siden, da Babels tårn ble bygd ved elven Eufrat. (1. Mosebok 11: 1—9) Alle de cirka 3000 språkene som blir talt omkring på jorden i dag, kan uttrykke alle menneskets følelser og tanker.

I samsvar med Guds opprinnelige hensikt vil det i framtiden, under hans rikes styre, tydeligvis igjen bli bare ett språk over hele jorden, slik tilfellet var før språkforvirringen i Babel. Hvorvidt et slikt verdensomfattende fellesspråk vil bli talt med forskjellige aksenter forskjellige steder på jorden, er et fascinerende spørsmål som bare framtiden vil besvare.

Hvis din lille sønn eller datter i mellomtiden skulle spørre: «Mamma, hvorfor snakker han så rart?», bør du prøve å svare med et smil og si: «Egentlig snakker han ikke rart — bare annerledes! Og vet du hva? Han synes også at du og jeg snakker rart!»

    Norske publikasjoner (1950-2026)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2026 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del