Hva Bibelen sier

Hvorfor er livet så urettferdig?

NEDOVER veien kommer det en uregistrert bil i rasende fart. Sjåføren er en beruset 17-åring som ikke har førerkort. Uten varsel kjører bilen med stor hastighet inn i en annen bil bakfra og skyver den 70 meter bortover veien før den andre bilen begynner å brenne. I baksetet i denne bilen blir en far og hans 13 år gamle datter, som sover, brent opp nesten med én gang. Sønnen drar moren ut av forsetet i det brennende vraket. Alt kjøttet på begge bena hennes er brent opp. Hun dør noen få timer senere. Den 21 år gamle sønnen, som kjørte, er den eneste i familien som overlever.

Hva slags straff fikk den skyldige sjåføren? Han måtte utføre tjeneste for samfunnet i 300 timer, betale en bot på 3000 dollar og ha plettfri vandel i tre år.

Da Douglas, sønnen som overlevde ulykken, fikk høre dommen, sa han: «Jeg synes det er fullstendig galt at myndighetene er innstilt på å bruke millioner av dollar på en kampanje som skal få folk til å slutte å kjøre bil når de er påvirket av alkohol, og at de så ikke er innstilt på å følge det opp ved å felle den nødvendige dom når noen blir drept.» Dette er bare ett av de mange tilfelle av trafikkmessig urettferdighet som er blitt omtalt i avisen Sydney Morning Herald. Den rapporterer jevnlig slike tilfelle under den ironiske overskriften «Rettferdighet på veiene».

Kanskje du også har erfart stor urettferdighet — kanskje i en rettssak, når du har sett etter et sted å bo, eller på arbeidsplassen.

Urettferdighet er et verdensomfattende problem

Verden er full av sosiale ulikheter. Hvorfor har for eksempel noen land så mye mat at sløsing og fråtsing er vanlig blant dem som bor der, mens millioner i andre land er underernært eller til og med sulter i hjel? I juli 1983 tegnet De forente nasjoners organisasjon for ernæring, landbruk, skogbruk og fiskeri et dystert bilde av det presserende behov for å skaffe millioner av mennesker korn hvis virkelig hungersnød skulle avverges. Hungersnøden kom. Det bekreftet situasjonen i Etiopia i 1985.

Tenk over et annet eksempel på urettferdighet: Noen har råd til å bo i flotte bolighus, mens millioner av andre har elendige boforhold fordi de er så fattige. Mange har ikke stort annet enn et skur eller skjul å bo i. The New Book of World Rankings for 1984 sier at «en fjerdedel av jordens befolkning — cirka en milliard mennesker — lever i en fattigdom som er så stor, og som i så høy grad frarøver dem de egenskapene som er karakteristiske for menneskene, at [det] er umulig for de fleste av dem som bor i vestlige samfunn, å fatte det».

Og i mange land, også i land hvor innbyggerne bor i hus, har kvinnene som sin viktigste oppgave å hente vann fra en brønn eller en elv, som i noen tilfelle ligger flere kilometer fra huset. I ett land er 99,7 prosent av alle boliger uten innlagt vann. I fem andre land er over 95 prosent uten vann, og i ytterligere 50 land er mellom 50,6 prosent og 88,9 prosent uten innlagt vann.

Dette er noen av de ulikhetene som plager menneskene i dag. Men hvorfor er det så mange av dem? Hvorfor tillater Gud slike ulikheter, og hvorfor har han gjort det så lenge? Kommer han noen gang til å gjøre noe med det?

Gud hater partiskhet

Den allmektige Gud, Jehova, blir beskrevet som en som «ikke gjør forskjell på folk», som «en trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis». (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35; 5. Mosebok 32: 4) For flere tusen år siden åpenbarte Gud at han avskyr partiskhet og urettferdighet. Hvordan gjorde han det? Ved å sørge for at det ble skrevet forskrifter i en guddommelig lov som forbød all slags diskriminering og urettferdighet. Det var et brudd på Guds normer å favorisere de rike og innflytelsesrike eller dem som var dårlig stilt. I den loven han gav sitt utvalgte folk i fortiden, stod det: «Dere skal ikke gjøre urett når dere sitter til doms. Du skal ikke holde med noen fordi han er fattig, og ikke gi noen rett fordi han er mektig. Rettferdig skal du dømme din landsmann.» (3. Mosebok 19: 15) Til og med det å gi dyr dårlig behandling ble fordømt. — 2. Mosebok 23: 3—5; 5. Mosebok 22: 10; 25: 4; Ordspråkene 12: 10.

Når den allmektige Gud er så nøye med at menneskene ikke må være urettferdige mot hverandre, og at de ikke må mangle omtanke når de behandler dyr, kan vi ikke da regne med at Gud selv kommer til å gjøre noe med all den urettferdigheten vi ser i dag?

Årsaken til urettferdigheten

Bibelen viser at det er Satan Djevelen, Guds erkemotstander, som er årsaken til urettferdighet og ulikhet. Han var førsteårsaken til all urettferdighet tidlig i menneskenes historie. Helt siden den gang har han forsøkt å skape stadig større urettferdighet i håp om å føre enda større vanære over Jehova og hans rettferdige måte å handle med sine skapninger på. — 1. Mosebok 3: 4, 5; Johannes 8: 44; Åpenbaringen 12: 9.

Det er blitt forutsagt at Satan i det Bibelen omtaler som de siste dager for denne urettferdige sivilisasjon, skal bringe stadig større plager over menneskene jorden over. Hvorfor? Fordi han vet at han bare har en kort tid igjen. Vær derfor ikke altfor forskrekket over at urettferdigheten og andre former for undertrykkelse blir mer og mer utbredt. Se det heller slik at dette utgjør en del av det sammensatte tegnet på at det er like før denne verdensordning vil bli skiftet ut med en helt annen ordning. — Åpenbaringen 12: 12; Daniel 12: 4; 2. Timoteus 3: 1.

Urettferdigheten blir fjernet

Å håpe på at all urettferdighet skal bli borte for bestandig, virker kanskje som et forfengelig håp — som ønsketenkning. Det hadde vært tilfellet hvis menneskene skulle fortsette å opprettholde lov og orden på egen hånd. Men den endelige slutt på all urettferdighet er i sikte! Jehova Gud kan og vil fjerne hovedårsaken, Djevelen, sammen med den korrupte verdensordning som nå eksisterer under Satans kontroll. — Romerne 16: 20; 1. Johannes 2: 15—17.

Dessuten antydet Jesus at de «siste dager» — som innbefatter verdensomfattende urettferdighet — bare skulle vare én generasjon. (Matteus 24: 3, 34, NW) Det betyr at noen av dem som levde i 1914, skal få oppleve at Gud i deres levetid sørger for at det blir rettferdige forhold over hele jorden, og at all urettferdighet blir fjernet for bestandig. Hans rettferdige konge, Jesus Kristus, «dømmer ikke bare etter det han ser, og skifter ikke rett etter det han hører. Han dømmer småkårsfolk med rettferd, lar de vergeløse i landet få rett dom». «Han skal bringe retten ut til folkene.» — Jesaja 11: 3, 4; 42: 1.