De unge spør . . .

Bør jeg ta imot alle slags utfordringer?

«KOM igjen!» Klassekameratene til Lisa drev på. «Si til frøken at hun har dårlig ånde!» Saken gjaldt egentlig ikke lærerens munnhygiene. Det hele var en utfordring til 14 år gamle Lisa. De andre prøvde å provosere henne til å gjøre noe vågalt for å vise at hun ikke var feig.

’Sett i gang en slåsskamp!’ ’Kyss en jente!’ ’Snik deg ut av klasserommet!’ ’Stjel en klokke!’ ’Hopp ned på jernbanelinjen!’ Slike utfordringer kommer fra ungdommer som nyter å egge andre til å gjøre ting som spenner fra nokså harmløse rampestreker til de rene selvmordsaksjoner.

’Jeg vedder 100 kroner på at du ikke tør hoppe i sjøen,’ sa en ungdom utfordrende til kameraten sin, som var 14 år gammel. Kameraten gav etter for presset og hoppet fra ferjen de var om bord i. Han visste ikke at det var kraftig strøm i vannet. Og hadde det ikke vært for at en av dekksmannskapet så spranget og hoppet etter for å redde ham, ville gutten kanskje ikke ha overlevd og kunnet fortelle om episoden.

Etter å ha fått i seg noen øl helte 17 år gamle James bensin over seg og utfordret vennene sine til å tenne på. En av dem tok imot utfordringen. James fikk tredjegradsforbrenninger på over 30 prosent av kroppen. Faren hans hadde denne kommentaren til saken: «Etter det sønnen min forteller, drev guttene bare og tøyset. Det er den rene dårskap.» Hva mener du?

Utfordringer kan være så mangt. Noen kan føre til at en gjør noe dumt, mens andre kan føre til noe positivt. Hvis du gjør det dårlig i matematikk, kan det være at foreldrene dine krever: ’Se å få lært deg den gangetabellen nå!’ Da har du fått en positiv utfordring som du straks må arbeide med.

Men når du blir utfordret til å gjøre noe dumt, uvennlig eller direkte farlig, bør du tenke deg om to ganger før du tar imot utfordringen. En vismann sa: «Døde fluer får salveblanderens olje til å stinke, til å gjære. Slik gjør litt dårskap med en som er verdsatt for visdom og ære.» (Forkynneren 10: 1, NW) I gammel tid kunne en verdifull salve eller parfyme bli ødelagt av noe så lite som en død flue. Ens gode navn og rykte, som en møysommelig har opparbeidet seg, kan på lignende måte bli ødelagt av bare «litt dårskap». Vil du ta den risikoen?

Hvorfor det er vanskelig å si nei

Forskerne Charles og Mary Ann Lewis fant likevel ut at nesten én av tre unge heller ville ta imot en utfordring om å gjøre noe vågalt enn å bli kalt pyse. Ønsket om å bli godtatt av kameratene virker uten tvil sterkt. Boken The American Teenager omtaler en undersøkelse som viser at uansett om ungdommer er rike eller fattige, «er de først og fremst opptatt av å bli likt».

En slik utfordring kan derfor stille deg i en vanskelig situasjon. Du vil gjerne bli likt, så det kan virke som om det å avvise utfordringen kan koste deg dyrt. Unge Mike sa: «Kameratene dine får deg til å føle deg utstøtt.» Men å ta imot utfordringen kan være farlig.

Hva om du tar imot utfordringen for å kjekke deg? Vil du da krenke Bibelens normer eller de normene foreldrene dine har lært deg? Ønsker du i så fall virkelig å la ditt liv bli styrt av normene til ungdommer som bare er på jakt etter moro? Vi kan også spørre: Er ungdommer som ber deg om å sette liv og omdømme på spill, egentlig venner? Et ordspråk sier: «Det finnes venner som er innstilt på å bryte hverandre i stykker, men det finnes en venn som henger fastere ved en enn en bror.» (Ordspråkene 18: 24, NW) En sann venn ville aldri finne på å sette deg i en farlig situasjon.

Han hørte på «de unge»

Faren ved å gi etter for unge kamerater blir godt illustrert ved det kong Rehabeam i det gamle Israel opplevde. Tidlig under hans styre bad hans undersåtter om at han måtte lette de byrdene hans far hadde lagt på dem. Rehabeam rådførte seg først med de gamle, som klokelig sa: «Hvis du . . . gir dem et velvillig svar, så kommer de til å tjene deg alle dine dager.» (1. Kongebok 12: 7) Et fornuftig råd, ikke sant? Men Rehabeam var ikke fornøyd med det de hadde å si, og gikk for å søke råd hos de unge som hadde vokst opp sammen med ham.

Vennene hans utfordret ham i virkeligheten til å vise om han var noe til kar. De egget ham til å si: «Min far la et tungt åk på dere, men jeg vil gjøre det tyngre. Min far tuktet dere med sveper, men jeg vil tukte dere med piggremmer.» — 1. Kongebok 12: 10, 11.

Rehabeam valgte å følge rådet fra sine unge venner. Hans undersåtter ble imidlertid rasende. Det brøt ut opprør, og ti av de 12 israelittiske stammene valgte en annen konge. Alt dette skjedde fordi Rehabeam «spurte de unge til råds, de som hadde vokst opp sammen med ham». — 1. Kongebok 12: 8—17.

Framelsk dømmekraft

Det er opplagt at det er bedre at du ’vender øret til og hører vismenns ord’. (Ordspråkene 22: 17) Det kan innebære at du må finne deg sunnere omgangsfeller. «Den som omgås vismenn, blir vis, men dårers venn går det ille,» sier Ordspråkene 13: 20.

Det kan også innbefatte å lære å skjelne mellom nyttige råd og ting som er et uttrykk for «ungdommens lyster», som nok kan være ment som en spøk, men som også kan være skadelige. (2. Timoteus 2: 22) Hvis noen utfordrer deg til å gjøre noe, bør du tenke over hvilke konsekvenser det vil få. Som unge André sier, prøver ungdommer riktignok ofte å lokke deg ved å si at «ingen kommer til å se det». Men du vil høste det du sår. (Galaterne 6: 7) Og barnslige fantestreker fører ofte til dårligere karakterer, utvisning fra skolen og til og med arrestasjoner!

Lær å si nei

Hvordan kan du så unngå å ta imot dumme utfordringer? En bibelskribent sa: «Enhver skal være snar til å høre, men sen til å tale [eller svare].» (Jakob 1: 19) Tenk over hvem det er som snakker, og hva du blir bedt om å gjøre. Er det forstandig? Er det kjærlig? Er det et uttrykk for vennlighet og uselvisk omtanke for andre? Hvis ikke, bør du ignorere utfordringen. Som en annen ungdom, Maurice, sier, vil de nok «få deg til å føle deg som en raring». Men hvem er det egentlig som er «rar»? Den som er forstandig, eller den som prøver å få i stand noe tåpelig?

Du kan derfor prøve å resonnere med ungdommer som kommer med dumme utfordringer. Atten år gamle Terry sørger for at det ikke blir noe morsomt lenger, ved å stille spørsmål som: ’Hvorfor skulle jeg gjøre det?’ ’Hva ville det bevise?’ ’Hvilken nytte ville jeg ha av det?’ Kanskje det vil være effektivt å bruke Bibelen. Gjør det kjent at du har bestemte normer som du vil leve etter. En ung jente prøvde å forlede en ung gutt til å gjøre seg skyldig i umoral. Hun sa: «Du vet ikke hva du går glipp av.» «Jo visst,» svarte gutten. «Herpes, gonoré, syfilis . . .» Oppøv din samvittighet på grunnlag av Bibelen og bruk den. Det vil hjelpe deg til å unngå å gjøre noe som du senere ville angre på. — Jevnfør 1. Mosebok 39: 7—12.

Unge Lisa sier imidlertid: «Når de vet at du ikke vil være med på det de gjør, vil de fleste la deg få være i fred. Men det er noen som prøver deg om og om igjen.» Mens Kristus Jesus var alene i ørkenen i 40 dager, ble han fristet av Djevelen ved tre anledninger. Satan sa hånlig: ’Gjør steiner om til brød!’ ’Hopp ned fra tempelmuren!’ ’Bøy deg ned for meg!’ Jesus svarte: «Bort fra meg, Satan!» (Matteus 4: 1—10) Lukas 4: 13 tilføyer: «Da djevelen var ferdig med å friste ham, holdt han seg borte fra ham for en tid.» Hvis du skal kunne motstå gjentatte fristelser, kreves det en tilsvarende utholdenhet av deg. Men føl deg ikke fristet til å ta imot tåpelige utfordringer. Ha mot til å forsvare det som er rett!

Og det er en virkelig utfordring, ikke sant?

[Bilde på side 22]

Hvis du følger din samvittighet og den er oppøvd på grunnlag av Bibelen, vil du unngå å gjøre noe som du senere ville angre på