Vi betrakter verden

Medisinsk svindel

Psykiatere utgjør en uforholdsmessig stor prosentdel av de legene som er blitt utelukket fra den amerikanske helsetjenesten på grunn av svindel og andre misligheter, heter det i en rapport som er finansiert av det amerikanske justisdepartementet. Psykiaterne utgjør riktignok bare åtte prosent av den amerikanske legestanden, men hele 18 prosent av de 147 som er blitt utelukket, er psykiatere. Blant de mislighetene som var nevnt, var svindel i forbindelse med regninger. De hadde blant annet tatt betaling for terapi i tilfelle hvor det bare var gitt medikamenter, og lagt fram regninger for pasienter som ikke eksisterte, og for den tiden de hadde brukt til sextreff med pasienter. Som Paul Jesilow, en kriminolog som var med på å utarbeide rapporten, sa: «Det er innlysende at dette stiller psykiatrien i et uheldig lys.»

Forsømmelige foreldre

Kan foreldrene lastes når barna bryter loven? Ja, mener Julius B. Ness, en høyesterettsdommer i Sør-Carolina i USA. For å forklare hva han mener, sier dommer Ness: «Vi har lært våre barn å ha ærefrykt for den allmektige dollaren, for makt og for rikdom. Vår forkvaklede sans for verdier er uten tvil i høy grad skyld i at stadig flere ungdommer har problemer.»

Er det noen som vil ha en grizzlybjørn?

Staten Montana har et problem. Det gjelder grizzlybjørnene i Rocky Mountains. Det er blitt for mange av dem, så mange at de har spredt seg til områder hvor det finnes folk og husdyr. Noen er blitt «problembjørner». De finner seg mat i menneskenes miljø i stedet for å holde seg til sin vanlige kost. The Wall Street Journal forteller at staten Montana har kommet på den idé å skrive til andre stater og tilby dem grizzlybjørner — som kan komme opp i en vekt på nærmere 300 kilo. Noen stater har ganske enkelt sagt «nei takk». California nevnte at de stedene hvor de kunne anbringe bjørnene, også hadde «en høy befolkningskonsentrasjon». Wyoming fryktet de problemene som ville følge med bjørnene. Og Oregon tilbød seg å sende Montana noen av sine svarte bjørner, som volder dem problemer. Det var bare Alaska som gav Montana et glimt av håp. De ville egentlig ikke ha bjørnene, men sa seg villige til å ta imot bjørner i bytte mot ulver «på kilo for kilo-basis» i et forsøk på å beskytte elgbestanden. Men Montana, som jo prøver å beskytte husdyrbestanden, ville ikke ha flere ulver gående omkring.

Et sykt spill

For en tid siden kunne en lese i mange aviser om et medlem av en borgerverngruppe som opererer på T-banene i New York, som skjøt fire ungdommer. Dette har inspirert en amerikaner til å lage et spill som han har kalt «Beskytt T-banen». Spillet består av et kart over New Yorks T-banesystem, og «hvert felt står for en stasjon,» forteller avisen Daily News. Hver gang man har kastet terningen, trekker man et kort hvor det kan stå noe slikt som: «Hold pistolen mot punkerens hode . . . Flytt to felter fram.» Miniatyrvåpen av forskjellige slag hører med til spillet. De spillerne som ikke klarer å beholde disse våpnene, «kan bli utsatt for væpnet ran på åpen gate» og har tapt spillet. Noen forretninger nekter å føre spillet, mens andre fører det og forteller at det selger godt.

Vitneforklaring avgitt etter hypnose ikke godtatt

Høyesterett i Missouri i USA har vedtatt at det et menneske husker som følge av hypnose, ikke skal godtas som vitneforklaring i retten. Tidsskriftet The National Law Journal sier om saken Alsbach mot Bader: «Carl Alsbach underkastet seg hypnose for å friske på hukommelsen i forbindelse med en ulykke som han hadde vært innblandet i. Han prøvde å få den forklaringen han avgav etter hypnosen, til å bli tatt med i bevisføringen. Retten fastholdt at det ikke finnes vitenskapelig støtte for at slike vitneforklaringer er pålitelige, og at de derfor ikke skal godtas av domstoler i Missouri.»

Pesticidproblem

Pesticider kan trenge gjennom klesplagg som arbeidere har på seg for å beskytte seg, hevder noen forskere. En merker det ikke, for pesticidene forårsaker ikke svie og irriterer ikke huden på annen måte, men fra huden kan de bli opptatt i blodomløpet. Ved hjelp av et fluorescerende stoff i pesticidene ble det påvist at de trenger gjennom flere lag med klær, overaller og gummihansker. Jordbruksarbeidere får derfor i seg større doser enn tidligere antatt. Problemet blir større som følge av at arbeiderne tror at klærne beskytter dem, og bare vasker de delene av kroppen som ikke er tildekket.

Nyttig myse

Det største biproduktet ved osteproduksjon er myse. For hvert kilo ost blir det produsert mellom seks og ni ganger så mye myse — cirka 21 milliarder kilo årlig bare i USA. En vesentlig bestanddel av mysen er laktose eller melkesukker. En har nylig kommet fram til en metode som går ut på å bruke laktose som lim ved produksjon av sponplater til byggeindustrien. En kan dermed gå bort fra den tradisjonelle bruken av formaldehyd, som frembringer en giftig damp som hoper seg opp i luften i moderne, lufttette bygninger. Forskerne sier at sponplater hvor det er brukt laktoselim, er ufarlige. Laktose kan også brukes ved fremstilling av varmeisolerende polyuretanskum. Fordelen er at det er rimeligere å gjøre dette skummet brannsikkert enn i tilfellet med vanlig skum, som blir laget av sakkarose.

Suksess av fiasko

«En ny elektronisk regnvarsler» er «en stor suksess» i Japan, skriver New Scientist. Sensoren, som er festet utendørs, er forbundet med en melodidel via en lang ledning. Når regndråpene treffer sensoren, blir det sluttet en forbindelse, og alarmapparatet begynner å spille en melodi. Det firmaet som står bak denne oppfinnelsen, Nippon Alumi Tsurumaru, hadde opprinnelig oppfunnet en anordning som automatisk skulle trekke inn klessnoren når det regnet. Dette viste seg imidlertid å bli altfor kostbart, og firmaet gjorde da bruk av sensoren og utformet regnvarsleren. Det ble solgt cirka 250 000 av den i løpet av de første åtte månedene den var på markedet.

Bedre sent enn aldri

En bok som har vært savnet fra Pennsylvania statsbibliotek siden forrige århundre, er nå blitt levert tilbake. Bibliotekfolkene ble svært overrasket da de fant boken, som ble utgitt i 1657, i en av innleveringsboksene. Boken, Tounsend’s Collection, ble opprinnelig innkjøpt på den tiden da Benjamin Franklin bygde opp det statlige biblioteket. En anslår at den ble borte en eller annen gang mellom 1823 og 1900.

Om FN

Det FN-diplomatene først og fremst er opptatt med, er å tale, men svært få av dem er dyktige talere. «En finner sjelden noen her som virkelig har anlegg for å tale,» sier François Giuliani, en talsmann for generalsekretæren. «Det finnes talere som sier mye, og talere som sier lite, men det finnes ikke mange talere som er fengslende å høre på.» Delegatene sier at en hemmende faktor er at hjemlandets regjering som oftest kontrollerer det som blir sagt, og at det er en viss protokoll som må overholdes. De dramatiske trekkene ved en tale går dessuten som oftest tapt i oversettelsen.

◻ For å hedre Generalforsamlingens historiske 40. sesjon skulle en gruppe amerikanske fjellklatrere plassere FN-flagget på toppen av Mount Everest. De måtte riktignok stanse 240 meter fra toppen på grunn av vanskelige forhold, men de plantet flagget der og kom tilbake med et bilde som bevis. «Fotografiet har nå offisielt forsvunnet, og alle skriftlige henvisninger til det er blitt fjernet,» skriver The New York Times. «Grunnen? Flagget var plantet opp-ned.»

Arterie framfor vene

Det har vist seg at det er en fordel å bruke en arterie framfor en vene ved såkalte koronar bypass-operasjoner. En slik operasjon blir foretatt når de arteriene som fører blod til hjertet, blir forsnevret, slik at det er fare for hjerteanfall. Inntil ganske nylig gikk de fleste kirurger fram på den måten at de fjernet en venestump fra låret og satte den inn på det syke stedet, slik at blodet kunne passere gjennom den. Nå har forskere kommet til at en oppnår langt bedre resultater ved å bruke den indre brystarterien. Leger ved Cleveland Clinic Foundation sammenlignet de langsiktige resultatene av 2306 operasjoner hvor det var blitt brukt arterier, med 3625 operasjoner hvor det var blitt brukt vener. I alle disse tilfellene var det den forreste nedadstigende kransarterien som var forsnevret. Forskerne kom til at i løpet av en tiårsperiode var dødsrisikoen 60 prosent større for pasienter som hadde fått satt inn en vene, enn for dem som hadde fått satt inn en arterie, og det var dessuten 40 prosent større risiko for at de førstnevnte skulle få et hjerteanfall.