Hvordan var det mulig?
ET AV historiens paradokser er at noen av de verste forbrytelsene mot menneskeheten — som bare det 20. århundres konsentrasjonsleirer kan sidestilles med — ble begått av dominikanermunker eller fransiskanermunker som tilhører to ordener av prekebrødre som hevder at de har viet seg til å forkynne Kristi kjærlighetsbudskap.
Det er vanskelig å forstå hvordan en kirke som samtykker i den bibelske uttalelsen: «Alle som vil leve et fromt liv i Kristus Jesus, vil bli forfulgt», selv kunne begynne å forfølge andre. (2. Timoteus 3: 12, Erik Gunnes’ overs.) Hvordan var det mulig?
For det første gjorde den katolske lære det mulig. Hvordan det? Det kan oppsummeres i den katolske «sankt» Augustinus’ berømte uttalelse: «Salus extra ecclesiam non est» (Utenfor kirken ingen frelse). Og i vår tid sier Paul Johnson om Augustinus i sitt verk A History of Christianity: «Han ikke bare godkjente forfølgelse, han ble forfølgelsens teoretiker, og det skulle senere vise seg at alle inkvisisjonens forsvarsskrifter var basert på hans forsvarsskrifter.»
På 1200-tallet forsvarte «sankt» Thomas Aquinas, som ble kalt Doctor angelicus eller «englelik», dødsstraff for kjetteri. The Catholic Encyclopedia (1907—1922) forklarte dette ved å si: «Teologer og jurister baserte sin holdning til en viss grad på likheten mellom kjetteri og høyforræderi.» Det samme verket innrømmer: «Det kan derfor ikke være noen tvil om at kirken gjorde krav på retten til å bruke fysisk tvang mot formelle frafalne.»
Kirkens ’rett’ til å torturere og brenne kjettere var en fryktelig konsekvens av de ubibelske læresetningene om helvete og skjærsilden. Kirken gjorde bruk av tortur i navnet til en Gud som den blasfemisk hevder er en Gud som gjør bruk av tortur. — Jevnfør Jeremia 7: 31; Romerne 6: 23.
Den andre grunnen til at inkvisisjonen var mulig, var kirkens sterke politiske engasjement. I middelalderen var det europeiske samfunn et totalitært samfunn. Selv om kirke og stat ofte lå i strid med hverandre, forente de sine krefter mot enhver som torde kritisere prester eller fyrster. På grunn av dette utroskapsforholdet ble inkvisisjonen født. I det franske oppslagsverket Encyclopædia Universalis leser vi: «Inkvisisjonen kunne aldri ha utført sin oppgave uten medvirkning av de borgerlige myndigheter, som gav den ressurser og eksekverte dommene.»
Dette betyr ikke at protestantene var uskyldige. Upartiske historiske kilder viser at de til sine tider var like intolerante som katolikkene. De begikk også grusomme ugjerninger i Kristi navn. De brente til og med dissentere, ofte med verdslige myndigheters hjelp. Og de protestantiske ugjerningene kunne foregå av de samme grunner: protestantene er også en del av et religiøst system som har en teologi som innbefatter den ubibelske læren om en evig pine iverksatt av Gud. Dette systemet har også opp gjennom århundrene hatt et urent åndelig forhold til de verdslige makter.
Vår tids arv
Kan inkvisisjonen oppstå igjen? Nei, på ingen måte, ikke i vårt verdslige samfunn. Men The New Encyclopædia Britannica (1979) kommer med denne interessante uttalelsen: «Den nedarvede kristne intoleranse og de metoder den utviklet (f.eks. inkvisisjon eller hjernevask), gjør seg gjeldende i den intoleranse som kommer til uttrykk i våre dagers politiske revolusjoners ideologier og arbeidsmetoder.»
Ja, «den nedarvede [såkalt] kristne intoleranse og de metoder den utviklet», ser vi i våre dagers verdslige intoleranse. I noen land er det allerede blitt brukt metoder som minner om inkvisisjonens metoder. De politiske makter har brukt slike metoder overfor representanter for den katolske kirke. Dette er en forsmak på det som skal komme.
Bibelen viser at «jordens konger» eller verdensherskerne, som slike verdslige religioner «har drevet [åndelig] hor med», skal vende seg mot hele den falske religions verdensrike, som er billedlig fremstilt ved «skjøgen», «Babylon den store». (Åpenbaringen 17: 1—6) De kommer til å bli trette av at hun blander seg i deres politiske forhold. Gud skal bruke slike antireligiøse politiske elementer til å måle ut straff til dette syndige religiøse systemet. De skal «legge henne øde og gjøre henne naken, spise hennes kjøtt og brenne henne opp med ild». (Åpenbaringen 17: 12, 16—18) Det blodet hun har utgytt i religionskriger, korstog og inkvisisjoner, skal derved bli hevnet. — Åpenbaringen 18: 24; 19: 2.
Derfor må alle oppriktige katolikker og protestanter som skammer seg over at de fortsatt er en del av et religiøst system som har utgytt så mye uskyldig blod, følge denne oppfordringen som Gud kommer med: «Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager.» — Åpenbaringen 18: 4.
[Uthevet tekst på side 24]
Kirkens ’rett’ til å torturere og brenne kjettere var en fryktelig konsekvens av de ubibelske læresetningene om helvete og skjærsilden