De unge spør . . .

Hvorfor plager min samvittighet meg?

TRETTEN år gamle Soraya gikk mer og mer ned i vekt — men det skyldtes ikke slankemani. Soraya forklarer: «Jeg rotet meg bort i en dårlig gjeng på skolen. Jeg burde ha visst bedre, men jeg ble hele tiden utsatt for gruppepress. Det gikk ikke lang tid før jeg hadde følge med en gutt som brukte stoff.» Og hva hadde dette med hennes vekttap å gjøre? «Min samvittighet plaget meg slik at jeg ikke klarte å spise.»

Sju år gamle Alex var i ferd med å pine seg selv. Han hadde strødd riskorn ut over gulvet, og nå lå han og knelte på dem med bare knær. Hva var grunnen? Alex hadde vært ulydig mot foreldrene og hadde bestemt seg for å straffe seg selv.

Begge disse barna reagerte — og temmelig kraftig også — på denne måten på grunn av noe Bibelen kaller samvittigheten, en indre stemme som også har plaget tjenere for Gud når de har gjort noe galt. «Det er ingen fred i mine ben,» skrev David etter at han hadde begått ekteskapsbrudd. (Salme 38: 4, EN) Josefs brødre hadde også skyldfølelse etter at de i et anfall av sjalusi hadde solgt Josef som slave. Mer enn 20 år senere kunne de fortsatt huske hvordan Josef «bad så pent for seg». For et pinefullt minne det må ha vært! — 1. Mosebok 37: 18—36; 42: 21.

Ja, en dårlig samvittighet kan være årsak til smerte og følelsesmessig press. En god samvittighet kan derimot bidra til at en blir tilfreds og oppnår glede. Det er uten tvil det som var årsaken til at da en spurte flere tusen sovjetiske ungdommer om hva de betraktet som verdifullt i livet, «kom en ren samvittighet øverst på listen». (Soviet Monthly Digest, juli 1983) Det som er av størst betydning for de kristne, er likevel det at Bibelen sier at vi skal «ha en god samvittighet». (1. Peter 3: 16) Men hvordan kan du ha det? Først og fremst må du forstå hva samvittigheten er, og hvordan den fungerer.

Hva er samvittigheten?

For over 100 år siden skrev den italienske forfatteren Carlo Collodi sitt eventyr om Pinocchio — tredukken som hadde det med å rote seg opp i vanskeligheter. Den snakkende gresshoppen Timmi var ofte på plass for å refse og irettesette Pinocchio. Den var i virkeligheten Pinocchios samvittighet. Du sammenligner kanskje også din samvittighet med en stemme eller en alarm som varsler deg før eller etter du handler galt eller rett.

En oppfinner har bygd videre på denne forestillingen og funnet opp en innretning som han kaller diett-samvittigheten. Det er et batteridrevet apparat som monteres i kjøleskapet eller i døren til matskapet. Hver gang døren blir åpnet, er det en stemme som sier: «Spiser du nå igjen? Skam deg!»

Men i motsetning til gresshoppen Timmi eller en eller annen menneskelaget innretning er din samvittighet noe som er inne i deg. Bibelen omtaler samvittigheten som et indre ’vitne’ som vitner om hvorvidt vår handlemåte er rett eller gal. (Romerne 2: 15) Men hvor kommer denne evnen fra?

En medfødt evne

Det er sant at vi lærer mye om hva som er rett, og hva som er galt, av foreldrene våre og andre. Bibelen viser likevel at samvittigheten er medfødt. Romerne 2: 14 snakker om hvordan «hedninger . . . av naturen gjør det [loven] sier».

Det ser derfor ut til at mennesket har et naturlig begrep om grunnleggende moralnormer. Husk at mennesket er skapt «i Guds bilde» og derfor til en viss grad gjenspeiler Guds visdom og rettferdighet. (1. Mosebok 1: 27) Det er uten tvil årsaken til at nasjonene verden over har lover som forbyr slike ting som mord, tyveri og incest.

Også når det gjelder små ting, kan samvittighetens stemme si fra. Et varehus appellerte således til folks samvittighet ved å selge handlebager fra en ulåst automat. Over sprekken hvor en la på mynter, hang det et skilt hvor det stod: «Din samvittighet er min eneste beskyttelse.» Ja, vi kan være glad for at de fleste har en virksom samvittighet. Ellers hadde vårt liv og vår eiendom vært i stor fare!

Øv opp samvittigheten!

Selv om samvittigheten er medfødt, er den langtfra ufeilbarlig. Bibelen snakker for eksempel om noen som har en ’svak’ samvittighet. (1. Korinter 8: 7) Fordi slike folk sitter inne med gale opplysninger, kan de ha en tendens til å reagere for sterkt i visse situasjoner, slik at deres samvittighet blir unødig forstyrret. På den annen side er det noen som er «brennemerket i sin samvittighet». (1. Timoteus 4: 2) Deres samvittighet er ufølsom, lik det arrvevet som dannes etter en alvorlig forbrenning.

Tenk for eksempel på Adolf Eichmann, naziforbryteren som ble dømt og hengt for sin delaktighet i utryddelsen av seks millioner jøder. Hadde han noen gang nært skyldfølelse? Psykiateren I. S. Kulscar stilte ham dette spørsmålet, og Eichmann svarte: «Ja, én eller to ganger, fordi jeg skulket skolen.» For en forskrudd holdning! Eichmann hadde tydeligvis lært å ignorere samvittigheten. Psykoanalytikeren Willard Gaylin sier: «Manglende evne til å føle skyld er det som i første rekke kjennetegner psykopaten eller en asosial person.»

Men hvordan kan du være sikker på at din samvittighet virker som den skal? For det første må den være oppøvd på rette måte. Hvordan kan den bli det? Ved at du studerer Guds Ord og mediterer over det. Din samvittighet vil bli finjustert ved at du blir kjent med Guds moralnormer og ’fornyer sinnet’. (Romerne 12: 2) Når din samvittighet er oppøvd på rette måte, vil den ikke bare gå i rette med deg etter at du har gjort noe galt. Den vil først og fremst hjelpe deg slik at du unngår å følge en urett handlemåte — også når det ikke er noen andre i nærheten til enten å godkjenne eller fordømme din handlemåte.

Lytt til din samvittighet!

Bare det å vite hva som er rett, og hva som er galt, er imidlertid ikke nok. Hvis din samvittighet skal hjelpe deg, må du lære å lytte til den. Dette betyr selvfølgelig ikke at du alltid bør gå rundt med skyldfølelse eller treffe urimelige tiltak for å straffe deg selv. Vi er alle ufullkomne. Men Bibelen sier i Salme 103: 13: «Som en far er barmhjertig mot sine barn, slik er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham.» Guds barmhjertighet og tilgivelse hjelper oss slik at vi kan leve med vår ufullkommenhet.

Hvis vi lytter til vår samvittighet, kan den av og til tilskynde oss til å følge en bestemt handlemåte. Lester David skrev i Senior Scholastic: «Har du brutt et løfte, overtrådt en regel, gjort noe ulovlig, såret noen, løyet eller bedratt noen? . . . Be da om unnskyldning hvis det er mulig. Rett opp det gale du har gjort, i den utstrekning det lar seg gjøre. Snakk om det med noen.» Det var dette Soraya, som ble nevnt innledningsvis, gjorde. I stedet for bare å gå rundt med skyldfølelse snakket hun ut med foreldrene om problemene. Hun forteller at hun «begynte å føle seg mye bedre» etter at hun fulgte foreldrenes veiledning.

Ja, det er først når du handler i samsvar med en rett oppøvd samvittighet, at du drar nytte av den. En ung mann som heter Bill, ble for eksempel med i en ungdomsgjeng. Bill sier: «En av vennene mine ble kastet i fengsel for mord. Min samvittighet fortalte meg at det jeg hadde rotet meg opp i, var tåpelig — ikke noe for meg!» Men lot Bill det bare være med skyldfølelsen, uten å gjøre noe mer? Nei, sier han. «Jeg sluttet å være sammen med gjengen.»

En annen ung mann, som heter Tony, lot seg lede av sin samvittighet på en litt annen måte. Tony er et av Jehovas vitner. Hans samvittighet fikk ham til frivillig å bruke 90 timer i måneden til å oppsøke folk i deres hjem og undervise dem ut fra Bibelen. (Matteus 24: 14; 28: 19, 20) «Jeg likte virkelig å oppsøke folk,» forteller Tony. «Jeg hadde dessuten et bra deltidsarbeid og egen bil, og jeg likte det stedet jeg bodde på. Likevel begynte jeg å få skyldfølelse fordi jeg ikke gjorde noe mer — fordi jeg ikke tjente hvor det var større behov for slike unge menn som meg.»

Dette var virkelig et uttrykk for en godt oppøvd samvittighet! Tony fulgte sin samvittighet og søkte om å få tjene ved Jehovas vitners hovedkontor, hvor de fremstiller bibler og bibelske hjelpemidler — slike som dette bladet. Han har nå tjent der i ni år.

Lytter du til din samvittighet? Den kan være som «en god venn som tar seg tid til og gjør seg anstrengelser for å rettlede deg», slik én ungdom uttrykker det. Den kan også anspore deg til å oppfylle de forpliktelser du har påtatt deg, både på det personlige plan og i den kristne tjeneste. Men du må oppøve din samvittighet på rette måte og lytte til den. Den er virkelig en fantastisk gave. Ta hensyn til den og gjør god bruk av den.

[Uthevet tekst på side 14]

Selv om samvittigheten er medfødt, er den langtfra ufeilbarlig. Den må øves opp på rette måte

[Bilde på side 13]

Skyldfølelse kan forårsake stort følelsesmessig press