Fra våre lesere

Ungdommer og drikking

Takk for de to artiklene «Er det dumt å drikke?» [22. oktober 1984] og «Blir jeg kvitt problemene ved å drikke?» [22. november 1984] i artikkelserien «De unge spør . . .» Dere har helt rett. Jeg pleide å drikke nokså mye når jeg ble nedtrykt på grunn av problemer. Men når jeg våknet neste dag, følte jeg meg elendig. Jeg ble nødt til å gjøre noe med situasjonen, og disse to artiklene kom akkurat i rette tid. Etter at jeg leste dem, har jeg sluttet å drikke. Jeg føler fortsatt trang til å drikke, men med Guds hjelp og deres veiledning har jeg klart å overvinne dette store problemet.

H. C., Brasil

Er hunden alltid menneskets beste venn?

Jeg holdt nylig på å bli angrepet av en stor hund og fikk nesten panikk. Så kom jeg til å tenke på artikkelen «Er hunden alltid menneskets beste venn?» [22. juni 1985] Der ble det gitt dette rådet: «Du må . . . ikke få panikk eller løpe. . . . du [bør] stå stille og godsnakke med hunden, som om den var din.» Jeg fulgte denne veiledningen, og hunden sluttet å gjø og luntet rolig bort. Takk for denne artikkelen.

F. B., Nigeria

Forebyggelse av ulykker

Vi vil gjerne uttrykke vår takknemlighet for numrene av bladet med artiklene «Ulykker — kan de forebygges?» [8. desember 1985], som ble delt ut blant medlemmene av CIPA [et internasjonalt utvalg til forebyggelse av ulykker]. Vi vil gjerne benytte anledningen til å gratulere dere fordi dere har tatt opp et slikt tema, som alltid er aktuelt, og som angår oss alle. Bladet behandler på en utmerket måte hvordan en kan sikre seg på mange områder: i hjemmet, på hoteller og i trafikken. Det lærer oss hvordan vi kan leve lenger ved å bruke våre beste våpen: høflighet, selvkontroll og overbærenhet.

R. G. R., president for CIPA, Brasil

«Jeg var nonne»

Jeg er katolikk, og jeg er ikke fanatisk. Jeg leser bladene deres, men jeg reagerte sterkt på artikkelen «Jeg var nonne». [8. desember 1985] Jeg gikk ut av skolen i 1948, og vi ble oppmuntret til å lese i Bibelen. Hvordan kan hun si at hun fikk vite at det var en dødssynd å lese i Bibelen? Jeg klandrer henne ikke for at hun forlot den katolske kirke, men det var ingen som tvang henne til å avlegge løftene. Ved å skrive en slik artikkel i deres blad og legge skylden på andre går hun imot det budene lærer. Jeg siterer: «Dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere.» Det hadde vært mye bedre om hun hadde sagt: Jeg tilgir den katolske kirke at den ikke hjalp meg til å finne mitt rette kall.

R. H., England

Når det gjelder hvorvidt katolikker er blitt oppfordret til å lese i Bibelen eller ikke, har det variert en god del, alt etter hvor de har bodd. Ettersom hun bodde i en katolsk del av Frankrike, kunne hun meget godt ha blitt fortalt at det var en dødssynd å lese i Bibelen, mens du, som bodde i det protestantiske England, ble opplært til å ha et annet syn. Vi kan dessuten ikke se at denne forhenværende nonnen noe sted i artikkelen gir andre skylden for at hun avla løftene, eller at hun anklager andre for å ha behandlet henne dårlig, og at det fikk henne til å be om å bli løst fra løftene. Vi leser at hun hadde et sterkt åndelig behov, og at dette behovet ikke ble dekket av den katolske kirke eller livet i klostret. Men nå får hun sitt åndelige behov dekket ved å studere Bibelen og forkynne Guds Ord sammen med Jehovas vitner. Hun gir ikke uttrykk for noen hevngjerrig innstilling overfor den katolske kirke. — Utgiverne.